Sametinget: hva det er og hva det bestemmer

• Sametinget åpnet 9. oktober 1989.
• De 39 representantene velges fra sju valgkretser hvert fjerde år.
• Sametingsvalget holdes samtidig med stortingsvalget.
• Du må være innført i Sametingets valgmanntall for å stemme.
• Konsultasjoner skal gi reell innflytelse, med mål om å oppnå enighet.

Hvorfor har Norge et Sameting?

Samene er et urfolk. Sametinget gir dem en egen demokratisk kanal for å påvirke beslutninger om språk, kultur, samfunnsliv og andre samiske interesser. Det er et landsomfattende organ, ikke et kommunestyreKommunens øverste organ, valgt av innbyggerne ved kommunestyrevalg for en periode på fire år. for Karasjok eller et fylkestingFylkeskommunens øverste politiske organ, valgt av innbyggerne ved fylkestingsvalg. for Finnmark.

Bakgrunnen omfatter fornorskningspolitikken og kampen for anerkjennelse av samiske rettigheter. Konflikten om utbyggingen av Alta-vassdraget rundt 1980 ble et vendepunkt. Utredningene som fulgte, bidro til grunnlaget for sameloven og opprettelsen av Sametinget.

Sameloven ble vedtatt 12. juni 1987. Det første sametingsvalget ble holdt høsten 1989, og Sametinget åpnet 9. oktober samme år i Karasjok.

Hva bestemmer Sametinget?

Sametingets myndighet må skilles fra den politiske innflytelsen det har. På noen områder fatter det egne vedtak. På andre områder fremmer det standpunkter og forsøker å påvirke den myndigheten som avgjør saken.

Egne prioriteringer og tilskudd

Sametinget vedtar sitt eget budsjett innenfor rammene det får, og fordeler tilskudd til samiske formål. Det gjelder blant annet språk, kultur, organisasjoner og næringsutvikling. Det har også bestemte forvaltningsoppgaver, blant annet innen samisk kulturminnevern.

De statlige bevilgningene fastsettes gjennom statsbudsjettet. Sametinget kan derfor prioritere innenfor sine rammer, men bestemmer ikke selv hvor mye staten samlet skal bevilge.

Politisk påvirkning

Sametinget kan selv ta opp saker det mener særlig berører samene. Det kan fremme forslag, avgi uttalelser og delta i konsultasjoner. Arbeidet er dermed ikke begrenset til kulturstøtte: også utdanning, helse, arealbruk og næringspolitikk kan berøre samiske interesser.

Sametinget erstatter ikke Stortinget. Norske lover vedtas av Stortinget, og Sametinget har ikke alminnelig lovgivningsmyndighet. At det har myndighet til å fatte vedtak eller gi forskrifter på bestemte områder, er noe annet enn å kunne vedta lover for landet.

Hva betyr konsultasjonsplikten?

Konsultasjoner er en dialog mellom offentlige myndigheter og representanter for berørte samiske interesser før en beslutning treffes. Reglene står i sameloven kapittel 4 og gjelder, med lovens avgrensninger, saker som kan påvirke samiske interesser direkte.

Plikten omfatter statlige myndigheter. Kommuner og fylkeskommuner har også plikt til å konsultere representanter for berørte samiske interesser i aktuelle lokale saker. Konsultasjonsparten kan være Sametinget, men også andre representanter for samiske interesser som blir berørt.

Dette er mer enn å sende et forslag på høringEn prosess der berørte og andre interesserte får mulighet til å uttale seg om et forslag før beslutningen tas. og motta et skriftlig svar. Konsultasjonene skal gjennomføres i god tro, med relevant informasjon, tilstrekkelig tid og et reelt mål om å oppnå enighet. Den samiske parten skal kunne påvirke saken mens ulike løsninger fortsatt er mulige.

Hvis partene ikke oppnår enighet, skal den samiske partens standpunkt og vurderinger komme tydelig frem i dokumentene som går til den endelige beslutningstakeren.

Hvem styrer Sametinget?

Sametingets plenum er den øverste politiske forsamlingen. Her behandles blant annet budsjettet og overordnede politiske saker. Fagkomiteene forbereder saker til plenum.

Sametingsrådet, ledet av sametingspresidenten, står for den daglige politiske virksomheten og fremmer saker for plenum. Rådet har et parlamentarisk ansvar overfor forsamlingen. Prinsippet ligner parlamentarismen i norsk rikspolitikk, selv om oppgavene og myndigheten er forskjellige.

Plenumsledelsen leder forhandlingene i plenum. Sametingspresidenten og plenumslederen har altså ulike roller. Administrasjonen forbereder og følger opp saker og utfører forvaltningsoppgaver.

Hva er samemanntallet?

«Samemanntallet» brukes ofte om Sametingets valgmanntall. Dette er oversikten over dem som er registrert for å kunne delta i sametingsvalget, ikke et fullstendig register over alle samer.

Innmelding er frivillig. For å bli innført må du erklære at du oppfatter deg selv som same, og oppfylle minst ett av disse vilkårene:

• Du har samisk som hjemmespråk.
• Du har eller har hatt en forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk.
• Du er barn av en person som står eller har stått i valgmanntallet.

Du trenger dermed ikke selv å kunne snakke samisk dersom du oppfyller et av de andre vilkårene. Samisk identitet alene er likevel ikke nok til innføring.

Slik melder du deg inn

1. Kontroller vilkårene. Avklar hvilket grunnlag du har for innføring.
2. Send inn begjæringen. Du kan bruke Sametingets digitale løsning eller et underskrevet papirskjema. Du må selv be om innføring.
3. Gi nødvendige opplysninger. Sametinget kan be om flere opplysninger dersom grunnlaget er mangelfullt.
4. Overhold valgfristen. Begjæringen må være mottatt innen 30. juni i valgåret for at du skal kunne stemme ved det aktuelle valget.

Hvem kan stemme ved sametingsvalg?

Du må både stå i Sametingets valgmanntall og ha stemmerettRetten til å avgi stemme ved et valg når vilkårene om blant annet alder, statsborgerskap og registrert bosted er oppfylt. til kommunestyrevalget i valgkretsen. Alderskravet er at du fyller 18 år senest i valgåret. Stemmerettsreglene omfatter også vilkår om statsborgerskap og tilknytning til Norge.

Norske statsborgere må være eller ha vært folkeregistrert som bosatt i Norge. Statsborgere fra andre nordiske land må være folkeregistrert som bosatt her senest 30. juni i valgåret. For øvrige utenlandske statsborgere kreves tre års folkeregistrert botid før valgdagen.

De 39 representantene velges fra sju valgkretser som til sammen dekker hele landet. Sametingsvalget er et eget valg, selv om det holdes samtidig med stortingsvalget. En stemme ved det ene valget erstatter ikke en stemme ved det andre.

I kommuner med færre enn 30 personer i Sametingets valgmanntall kan velgerne bare forhåndsstemme ved sametingsvalget. Undersøk derfor kommunens tilbud i god tid; ikke legg til grunn at du kan avgi denne stemmen på valgdagen.