Parlamentarisme: hva det betyr og hvordan det fungerer i Norge

• Velgerne velger Stortinget, ikke statsministeren direkte.
• En regjering kan styre uten at regjeringspartiene har flertall på Stortinget.
• Et vedtatt mistillitsforslagForslag i Stortinget om å erklære mistillit til en statsråd eller regjeringen, med plikt til å søke avskjed dersom det vedtas. kan felle hele regjeringen eller én statsråd.
• Kongen utnevner regjeringen formelt, men må forholde seg til det parlamentariske grunnlaget.

Hva betyr parlamentarisme i praksis?

Regjeringen leder den utøvende makten, men står politisk til ansvar overfor de folkevalgte. Stortinget vedtar lover og bevilgninger og kontrollerer regjeringens arbeid. Dersom stortingsflertallet ikke lenger aksepterer regjeringen, kan det vedta mistillit og dermed tvinge frem dens avgang.

Dette knytter regjering og storting sammen. Regjeringen kan ikke styre uavhengig av nasjonalforsamlingen, selv om de to har forskjellige oppgaver. Samtidig betyr ikke parlamentarisme at Stortinget overtar departementene eller den daglige ledelsen av statsforvaltningen.

Det avgjørende skillet går mellom å være uenig i regjeringens politikk og å ville fjerne regjeringen. Stortinget kan endre eller avvise et forslag uten at regjeringen dermed må gå av.

Hva er negativ parlamentarisme?

Ordet «negativ» beskriver kravet til regjeringens parlamentariske grunnlag. Regjeringen trenger ikke en uttrykkelig tillitserklæring fra Stortinget for å tiltre. Den må derimot unngå at Stortinget vedtar mistillit.

Norge har altså ingen obligatorisk innsettingsavstemning om en ny regjering. En slik avstemning kalles investitur. Ved positiv parlamentarisme må regjeringen eller regjeringssjefen få uttrykkelig støtte gjennom en parlamentarisk avstemning. Reglene for hvilket flertall som kreves, varierer mellom land.

Negativ parlamentarismeEt parlamentarisk system der regjeringen ikke trenger et innsettingsvedtak, men må gå av dersom parlamentet vedtar mistillit. gir rom for mindretallsregjeringer. Regjeringspartiene kan ha færre enn halvparten av mandatene, mens andre partier lar regjeringen tiltre og fortsette. Disse partiene trenger ikke være enige i hele regjeringens program.

Hvordan dannes en regjering?

Stortingsvalget bestemmer mandatfordelingen, men gir ikke automatisk ett bestemt parti rett til statsministerposten. Partiene må avklare hvilken regjering som har et parlamentarisk grunnlag.

1. Partiene avklarer mulighetene. De drøfter regjeringssamarbeid og hvilken støtte en regjering kan få utenfra.
2. Statsministeroppdraget avklares. Den avgående statsministeren eller stortingspresidenten gir normalt kongen råd om hvem som bør få oppdraget, eller hvordan prosessen bør fortsette.
3. Regjeringen utnevnes. Statsministerkandidaten velger statsråder, som deretter utnevnes formelt av kongen.
4. Regjeringen møter Stortinget. Den må skaffe støtte til politikken sin og står løpende ansvarlig overfor de folkevalgte.

En regjering kan bestå av ett parti eller flere partier. Det er heller ikke nødvendig med et stortingsvalg hver gang en ny regjering dannes. Et regjeringsskifte kan skje innenfor den samme stortingsperioden. Les mer om regjeringsdannelse og regjeringens oppgaver.

Mistillit og kabinettsspørsmål: hvem setter regjeringen på spill?

Et mistillitsforslag kommer fra Stortinget. Det ber forsamlingen slå fast at den ikke har tillit til hele regjeringen eller en bestemt statsråd. Når forslaget vedtas, foreligger et mistillitsvotumEt vedtak der Stortinget erklærer mistillit til en statsråd eller regjeringen..

Et kabinettsspørsmålEn erklæring fra regjeringen om at den vil gå av dersom en avstemning i Stortinget får et bestemt utfall. kommer fra regjeringen. Da erklærer regjeringen at den vil gå av dersom Stortingets beslutning i en bestemt sak går imot den. Regjeringen gjør dermed en politisk avstemning til et spørsmål om den skal fortsette.

Forskjellen handler om hvem som tar initiativet: Stortinget kan kreve avgang gjennom mistillit, mens regjeringen kan varsle avgang for å legge press på Stortinget. En kritisk uttalelse eller en tapt avstemning er ikke i seg selv det samme som mistillit. Begrepene er nærmere forklart i saken om mistillitsforslag og kabinettsspørsmål.

Hvorfor er 1884 gjennombruddsåret?

Før parlamentarismens gjennombrudd valgte kongen regjeringen uten å måtte ta hensyn til sammensetningen av Stortinget. På 1800-tallet vokste det frem en maktkamp om forholdet mellom kongen, regjeringen og de folkevalgte.

En sentral strid gjaldt statsrådenes adgang til å møte i Stortinget. Stortinget vedtok grunnlovsendringen flere ganger, men kongen nektet å godkjenne den. Regjeringen Selmer ble stilt for riksrett for ikke å ha satt stortingsvedtaket i verk.

Riksrettssaken i 1884 endte med at sentrale medlemmer av regjeringen ble fradømt embetene. Senere samme år utnevnte kongen opposisjonslederen Johan Sverdrup fra Venstre til statsminister. Den nye regjeringen hadde støtte fra stortingsflertallet.

Derfor regnes 1884 som gjennombruddet, ikke som året da alle dagens regler og praksiser var ferdig utviklet. I årene etterpå forekom det fortsatt at regjeringer ble sittende til tross for mistillitsvedtak. Parlamentarismen ble etablert gjennom en gradvis utvikling.

Hva ble grunnlovsfestet i 2007?

Den 20. februar 2007 ble sentrale parlamentariske prinsipper skrevet inn i Grunnloven. Før dette bygget parlamentarismen på konstitusjonell sedvanerett: en praksis som over tid var blitt oppfattet som rettslig bindende.

Bestemmelsen gjør avgang etter mistillit til en uttrykkelig grunnlovsplikt. Den gjelder både hele regjeringen og enkeltstatsråder. Mistillit til statsministeren innebærer at regjeringen som helhet må søke avskjed.

En avgående regjering kan fortsette midlertidig som et forretningsministerium frem til en ny regjering er utnevnt. Etter mistillit er handlingsrommet begrenset av § 15. Staten skal fortsatt fungere, men regjeringen kan ikke fortsette som om den hadde sitt tidligere politiske mandat.

Hva er kongens rolle?

Kongen er statsoverhode og utnevner regjeringen formelt. Statsministeren leder regjeringens politiske arbeid. I praksis utnevner kongen en regjering som Stortinget vil akseptere; oppgaven er ikke å velge regjering etter egne politiske preferanser.

GrunnlovenNorges øverste lov, som regulerer statsordningen og beskytter grunnleggende rettigheter. § 15 slår også uttrykkelig fast at kongen skal innvilge avskjed etter mistillit. Den formelle utnevnelsesmyndigheten gir derfor ikke kongen adgang til å holde en regjering ved makten mot et vedtatt mistillitsvotum. Dette er en sentral del av kongens konstitusjonelle rolle.

Hva skiller parlamentarisme fra presidentstyre?

I et presidentsystem som det amerikanske har presidenten et valgmandat som er atskilt fra nasjonalforsamlingens. Presidenten er både statsoverhode og leder for den utøvende makten, og er ikke avhengig av løpende parlamentarisk tillit på samme måte som en norsk regjering.

Presidentstyre betyr altså ikke at presidenten bestemmer alene. I USA begrenser Kongressens fullmakter presidentens makt. Presidenten kan også avsettes gjennom en særskilt riksrettsprosess, men dette er noe annet enn politisk mistillit.

Begge systemene fordeler makt mellom institusjoner. Forskjellen er særlig hvordan den utøvende makten står til ansvar overfor nasjonalforsamlingen. Norsk parlamentarisme endrer maktbalansen, men opphever ikke maktfordelingen mellom Stortinget, regjeringen og domstolene.