Stortinget: hva det gjør og hvordan det jobber

• Stortinget har 169 representanter og 12 faste fagkomiteer.
• Stortinget vedtar politikken; regjeringen har ansvar for å gjennomføre den.
• Presidentskapet består av stortingspresidenten og fem visepresidenter.
• En stortingsperiode varer fire år, mens en sesjon er det årlige stortingsåret.

Hva gjør Stortinget?

Stortinget har tre hovedoppgaver: å gi lover, bevilge penger og kontrollere regjeringen. Disse oppgavene henger sammen. En lov kan gi innbyggerne en rettighet, budsjettet kan finansiere ordningen, og kontrollarbeidet kan undersøke om regjeringen følger opp vedtaket.

• Lover: Stortinget vedtar nye lover og endrer eller opphever eksisterende lover.
• Penger: Stortinget bestemmer statens inntekter og utgifter, blant annet skatter, avgifter og bevilgninger.
• Kontroll: Stortinget undersøker regjeringens arbeid og om vedtakene blir fulgt opp.

Stortinget og regjeringen er derfor ikke det samme. Regjeringen leder den utøvende makten, med departementene og den underliggende forvaltningen. Den legger frem mange av forslagene Stortinget behandler, men kan ikke bestemme utfallet av avstemningene.

Et sentralt eksempel er behandlingen av statsbudsjettet: Regjeringen foreslår hvordan pengene skal brukes, mens Stortinget vedtar budsjettet og kan endre forslaget.

Hvor mange representanter sitter på Stortinget?

Stortinget har 169 representanter. De velges ved stortingsvalg i september hvert fjerde år. Den nåværende stortingsperioden er 2025–2029, etter valget 8. september 2025.

Norge er delt inn i 19 valgdistrikter ved stortingsvalg. Distriktene følger den tidligere fylkesinndelingen, ikke dagens fylkesgrenser. Antallet valgdistrikter er derfor ikke det samme som antallet fylker.

Hvor mange mandater hvert valgdistriktEt geografisk område der velgernes stemmer brukes til å velge et bestemt antall representanter. får, beregnes ut fra både folketall og areal. Deretter fordeles plassene mellom partiene. Valgordningen bestemmer hvordan stemmene blir til mandater.

Hva gjør Stortingets komiteer?

Komiteene forbereder sakene før de behandles i stortingssalen. Representantene setter seg inn i forslagene, innhenter opplysninger og vurderer hvilke vedtak Stortinget bør gjøre. Alle representantene, unntatt stortingspresidenten, er medlemmer av minst én fagkomité.

Stortinget har 12 faste fagkomiteer:

• Arbeids- og sosialkomiteen
• Energi- og miljøkomiteen
• Familie- og kulturkomiteen
• Finanskomiteen
• Helse- og omsorgskomiteen
• Justiskomiteen
• Kommunal- og forvaltningskomiteen
• Kontroll- og konstitusjonskomiteen
• Næringskomiteen
• Samferdselskomiteen
• Utdannings- og forskningskomiteen
• Utenriks- og forsvarskomiteen

Samferdselskomiteen het tidligere Transport- og kommunikasjonskomiteen. Navneendringen gjelder fra 1. oktober 2026.

Komiteene kan holde høringer der organisasjoner, fagmiljøer og andre berørte gir innspill. En høringEn prosess der berørte og andre interesserte får mulighet til å uttale seg om et forslag før beslutningen tas. er informasjonsinnhenting, ikke en avstemning over saken.

Komiteens arbeid munner vanligvis ut i en innstilling: et dokument med vurderinger og forslag til vedtak. Er partiene uenige, kan dokumentet inneholde både flertallets anbefaling og mindretallets alternative forslag.

Komiteen avgjør normalt ikke saken på Stortingets vegne. Den anbefaler et utfall, mens vedtaket treffes av Stortinget i plenum. I tillegg til fagkomiteene finnes andre komiteer og utvalg med særskilte oppgaver.

Hvordan behandles en sak i Stortinget?

Behandlingen varierer med sakstypen, men en vanlig sak følger denne gangen:

1. Forslaget legges frem. Regjeringen kan fremme en proposisjon med forslag til vedtak eller en melding til drøfting. Stortingsrepresentanter kan fremme representantforslag.
2. Saken sendes til en komité. Den aktuelle komiteen undersøker saken og kan innhente skriftlige opplysninger eller holde høring.
3. Komiteen avgir innstilling. Innstillingen viser hva komiteen anbefaler, og hvilke alternative forslag som foreligger.
4. Stortinget debatterer og stemmer. Representantene diskuterer saken i plenum og voterer over forslagene.
5. Vedtaket følges opp. Regjeringen og forvaltningen gjennomfører vedtak som krever handling fra deres side. Lovvedtak har egne avsluttende trinn.

Lovforslag behandles normalt to ganger i Stortinget, med minst tre dager mellom behandlingene. Dersom resultatet endres ved andre behandling, kan en tredje behandling bli nødvendig. Etter ferdig behandling sendes lovvedtaket til Kongen i statsrådRegjeringen samlet under monarkens ledelse som Norges øverste forvaltningsorgan for å treffe formelle beslutninger. for sanksjonering. Veien fra lovforslag til gjeldende lov omfatter også kunngjøring og ikrafttredelseTidspunktet da en lov eller en annen regel begynner å gjelde..

Hvem er stortingspresident, og hva er Presidentskapet?

Masud Gharahkhani fra Arbeiderpartiet er den senest verifiserte sittende stortingspresidenten. Han ble gjenvalgt 10. oktober 2025 og omtales fortsatt som stortingspresident i september 2026. Et eventuelt nytt valgvedtak ved konstitueringen 1. oktober 2026 er ikke bekreftet i kildegrunnlaget.

Stortingspresidenten leder Presidentskapet, som består av presidenten og fem visepresidenter. Presidentskapet planlegger og tilrettelegger Stortingets arbeid. Presidenten og visepresidentene leder møtene i stortingssalen og skal sørge for at reglene for debatt og avstemning blir fulgt.

Stortingspresidenten er ikke regjeringssjef og bestemmer ikke alene hvilke lover eller budsjetter som vedtas. Det avgjør representantene gjennom avstemningene.

Hvordan kontrollerer Stortinget regjeringen?

Kontrollen foregår både gjennom spørsmål, debatter og undersøkelser. Regjeringen må svare for politikken sin og forklare hvordan vedtak er gjennomført.

Spørretimen og skriftlige spørsmål

Spørretimen holdes normalt på onsdager når Stortinget har møter. I den muntlige spørretimen kjenner statsrådene ikke spørsmålene på forhånd. I den ordinære spørretimen er spørsmålene sendt inn på forhånd, slik at statsråden kan forberede svaret.

Representantene kan også stille skriftlige spørsmål. Statsråden skal innen seks hverdager etter at spørsmålet er oversendt fra Stortinget, svare eller gi skriftlig beskjed om hvorfor svaret er forsinket og når det vil komme, eller at spørsmålet ikke vil bli besvart. Et mer omfattende spørsmål som følges av debatt, kalles en interpellasjon.

Kontrollsaker og parlamentarisk ansvar

Kontroll- og konstitusjonskomiteen kan undersøke mulige feil eller forsømmelser i regjeringen og forvaltningen. Den kan åpne kontrollsaker og holde kontrollhøringer for å klarlegge hva som har skjedd. Mange kontrollsaker bygger på undersøkelser fra Riksrevisjonen.

Kontroll er ikke det samme som mistillit. Stortinget kan kritisere regjeringen uten å kreve dens avgang. Ved vedtatt mistillit må den aktuelle statsråden eller regjeringen gå av. Dette er en sentral del av det parlamentariske styresettet.

Forskjellen mellom kritikk, mistillit og regjeringens eget ultimatum er forklart i saken om mistillitsforslag og kabinettsspørsmål.

Hva er en stortingssesjon?

En stortingsperiode varer fire år. En sesjon er det årlige stortingsåret, fra oktober til september. Sesjonen 2026–2027 er dermed ett av de fire stortingsårene i perioden 2025–2029.

Stortinget trer sammen første hverdag i oktober og konstituerer seg. Det innebærer blant annet valg av president og visepresidenter. Deretter følger den høytidelige åpningen, med trontalen som redegjør for regjeringens politikk.