Mistillitsforslag og kabinettsspørsmål forklart

• Et forslag om mistillit er ikke det samme som et vedtatt mistillitsvotum.
• Mistillit kan ramme én statsråd eller hele regjeringen.
• Regjeringen kan tape vanlige avstemninger uten å måtte gå av.
• Et regjeringsskifte utløser ikke nyvalg i Norge.

Hva er et mistillitsforslag?

Mistillitsforslag fremmes av stortingsrepresentanter og avgjøres ved avstemning i Stortinget. Forslaget handler om hvorvidt en statsråd eller regjeringen fortsatt skal få sitte, ikke bare om Stortinget er uenig i en beslutning.

Et forslag som får flertall, blir et mistillitsvotum. Det utløser plikten til å søke avskjed. Blir forslaget nedstemt, oppstår ingen slik plikt.

Mistillit er en politisk reaksjon. Det er ikke nødvendig å bevise at en statsråd har begått en straffbar handling eller brutt en lov. Stortinget kan også mene at politikken, dømmekraften eller håndteringen av en sak gjør at tilliten er borte. Mistillit er derfor noe annet enn en rettslig avgjørelse om skyld.

Dette er en del av Stortingets kontroll med regjeringen. Kontroll kan også skje gjennom spørsmål, høringer og kritikk uten at Stortinget går så langt som å kreve avgang.

Hva sier Grunnloven § 15?

GrunnlovenNorges øverste lov, som regulerer statsordningen og beskytter grunnleggende rettigheter. § 15 fastsetter tre konsekvenser av vedtatt mistillit:

• Den berørte statsråden, eller alle regjeringsmedlemmene dersom mistilliten gjelder hele regjeringen, skal levere avskjedssøknad.
• Kongen er forpliktet til å innvilge avskjedssøknaden.
• Etter vedtaket kan bare de oppgavene utføres som er nødvendige for forsvarlig embetsførsel.

Den siste regelen begrenser handlingsrommet mens avgangen håndteres. Et mistillitsvedtak betyr ikke at staten skal slutte å fungere, men den som har mistet tilliten, kan ikke fortsette med ubegrenset politisk handlefrihet.

Bestemmelsen gjør avgangen obligatorisk. Kongen kan ikke avvise søknaden for å la en regjering som er felt, fortsette. Les mer om Grunnlovens rolle i det norske styresettet.

Hvor mange stemmer kreves?

Mistillitsforslag avgjøres med alminnelig flertall, ikke med det særskilte flertallskravet som gjelder for grunnlovsendringer. Når alle de 169 stortingsrepresentantene deltar, er 85 stemmer nok til å vedta mistillit.

85 er likevel ikke et fast krav uavhengig av fremmøte. Avstemningen avgjøres etter reglene om alminnelig flertall blant representantene som deltar. Stortinget må samtidig være beslutningsdyktig: Minst halvparten av representantene må være til stede.

Hva skjer etter vedtatt mistillit?

1. Stortinget vedtar mistillit. Vedtaket gjelder enten en bestemt statsråd eller den samlede regjeringen.
2. Den som rammes, søker avskjed. Dette er en plikt, ikke et spørsmål om statsråden eller regjeringen ønsker å fortsette.
3. Avgangen håndteres formelt. Kongen må innvilge søknaden. Nødvendige oppgaver må fortsatt ivaretas i overgangen.
4. En etterfølger utnevnes. Gjelder mistilliten hele regjeringen, må det avklares hvem som kan danne en regjering Stortinget vil akseptere. Gjelder den én statsråd, kan vedkommende erstattes uten et fullstendig regjeringsskifte.

Stortinget velger ikke automatisk en ny statsminister gjennom mistillitsvedtaket. Partiene må avklare det parlamentariske grunnlaget for en etterfølger. Kongen utnevner formelt den nye regjeringen, men valget må bygge på hvem Stortinget vil akseptere.

Partiene som stemmer for å felle en regjering, trenger ikke dermed å være enige om å regjere sammen. Å samle et flertall mot den sittende regjeringen og å finne et nytt regjeringsalternativ er to forskjellige politiske oppgaver. Dette er sentralt for hvordan en regjering dannes og for kongens formelle oppgaver ved regjeringsskifter.

Kan én statsråd trekke hele regjeringen med seg?

Ja, men ikke automatisk. Dersom mistilliten gjelder én statsråd, er det i utgangspunktet denne personen som må søke avskjed. Regjeringen kan imidlertid stille seg solidarisk med statsråden og gjøre det klart at hele regjeringen går av hvis mistilliten blir vedtatt.

Hva er et kabinettsspørsmål?

Ved et kabinettsspørsmål setter regjeringen sin stilling inn på utfallet av en sak. Den erklærer på forhånd at et bestemt avstemningsresultat vil føre til at den søker avskjed. Det trenger ikke å ligge et mistillitsforslag til behandling.

Regjeringen gjør dermed valget større enn den konkrete saken: Representantene må også ta stilling til om de er villige til å utløse et regjeringsskifte. Kabinettsspørsmål kan for eksempel knyttes til en lovsak eller til vedtak om statsbudsjettet.

Som pressmiddel kan dette få partier til å støtte en løsning de ellers ville ha stemt imot, fordi de foretrekker at regjeringen blir sittende. Risikoen er at presset ikke virker. Da må regjeringen ta konsekvensen av nederlaget.

Hvorfor kan regjeringen tape saker og likevel sitte?

Norge har negativ parlamentarisme. En regjering trenger ikke et innledende tillitsvedtak fra Stortinget for å tiltre. Den kan sitte så lenge Stortinget ikke vedtar mistillit.

Et flertall mot regjeringens forslag er derfor ikke nødvendigvis et flertall for å avsette regjeringen. Dette skillet gjør det mulig for en mindretallsregjering å styre med støtte fra ulike partier i forskjellige saker.

Skillet mellom støtte til en sak og aksept av en regjering er kjernen i norsk parlamentarisme.

Kjente norske eksempler

Kings Bay-saken i 1963: vedtatt mistillit

Etter gruveulykken i Kings Bay på Svalbard ble regjeringen Gerhardsens oppfølging av sikkerheten og informasjonen til Stortinget gjenstand for omfattende kritikk. Sosialistisk Folkeparti sluttet seg til de borgerlige partiene, og mistillit ble vedtatt med 76 mot 74 stemmer.

Regjeringen Gerhardsen gikk av 28. august 1963. Samme dag tiltrådte John Lyngs regjering. Dette var et mistillitsvedtak som felte regjeringen, ikke et tapt kabinettsspørsmål.

Willoch i 1986: kabinettsspørsmål om innstramninger

Kåre Willoch stilte kabinettsspørsmål under behandlingen av økonomiske innstramninger 29. april 1986. Regjeringspartienes forslag om økt bensinavgift ble forkastet med 79 mot 78 stemmer.

Regjeringen søkte avskjed 2. mai. Gro Harlem Brundtlands andre regjering overtok 9. mai 1986. Regjeringen falt altså etter at den selv hadde satt sin stilling inn på saken.

Bondevik i 2000: kabinettsspørsmål om gasskraft

Kjell Magne Bondeviks første regjering tapte et kabinettsspørsmål under gasskraftdebatten 9. mars 2000. Regjeringspartienes forslag om forurensningsloven ble nedstemt med 81 mot 71 stemmer.

Regjeringen søkte avskjed 10. mars. Jens Stoltenbergs første regjering tiltrådte 17. mars 2000. Også her var avgangen en følge av et tapt kabinettsspørsmål, ikke av et vedtatt mistillitsforslag.