Hvordan blir en lov til i Norge? Fra idé til vedtak

• En NOU er en utredning, ikke en vedtatt lov.
• En høring gir berørte og andre interesserte mulighet til å komme med innspill.
• Regjeringens lovforslag heter vanligvis Prop. L.
• Det skal gå minst tre døgn mellom første og andre behandling i Stortinget.
• Et lovvedtak betyr ikke nødvendigvis at de nye reglene gjelder straks.

Hvem kan foreslå en ny lov?

De fleste lovforslag kommer fra regjeringen. Det ansvarlige departementet forbereder saken og utarbeider forslaget. Alle stortingsrepresentanter kan også fremme lovforslag.

Innbyggere, organisasjoner og bedrifter kan påvirke gjennom politisk kontakt og høringsinnspill, men de kan ikke selv legge frem et formelt lovforslag for Stortinget. Et ønske om nye regler må derfor tas videre av regjeringen eller en stortingsrepresentant.

Veien fra utredning til lov

1. Utredning: Departementet undersøker problemet, mulige løsninger og konsekvensene av dem. Et offentlig utvalg kan levere en NOU.
2. Høring: Forslaget legges normalt ut slik at berørte og andre interesserte kan uttale seg.
3. Proposisjon: Regjeringen legger sitt lovforslag frem for Stortinget, vanligvis som en Prop. L.
4. Komité og innstilling: En fagkomité gjennomgår saken og foreslår hva Stortinget skal vedta.
5. Lovbehandling: Stortinget behandler normalt lovsaken to ganger.
6. Sanksjon: Kongen i statsrådRegjeringen samlet under monarkens ledelse som Norges øverste forvaltningsorgan for å treffe formelle beslutninger. godkjenner lovvedtaket formelt.
7. Kunngjøring: Loven publiseres i Norsk Lovtidend.
8. Ikrafttredelse: Reglene begynner å gjelde på tidspunktet som følger av loven eller et særskilt vedtak.

1. Utredning: Hva skal loven løse?

Før regjeringen foreslår nye regler, skal saken utredes. Det innebærer blant annet å undersøke hvem som blir berørt, hvilke fordeler og ulemper tiltaket får, og hva som kreves for å gjennomføre det. Utredningen skal også vurdere alternative tiltak: En ny lov er ikke nødvendigvis den beste løsningen.

Ved større lovarbeider kan regjeringen eller et departement oppnevne et offentlig utvalg. Utvalgets rapport kan publiseres som en NOU – Norges offentlige utredninger. Den inneholder vurderinger og anbefalinger, og kan ha forslag til lovtekst. Departementet kan også utrede saken uten et slikt utvalg.

2. Høring: Hvem får si sin mening?

Offentlige utredninger og forslag til lover skal normalt sendes på høring. Høringen skal være åpen for innspill fra alle, ikke bare dem som har fått en særskilt invitasjon. Privatpersoner kan derfor sende høringssvar på samme måte som organisasjoner, kommuner og fagmiljøer.

Høringsfristen skal normalt være tre måneder og ikke mindre enn seks uker. Det finnes unntak, blant annet særregler for EØSDet europeiske økonomiske samarbeidsområdet knytter Norge, Island og Liechtenstein til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen.- og SchengenEuropeisk samarbeid som normalt fjerner personkontrollen ved indre grenser og samordner yttergrensekontroll, visumregler og deler av politisamarbeidet.-saker. Høring kan også unnlates på bestemte vilkår; en slik beslutning skal være skriftlig og begrunnet.

En høring er ikke en avstemning. Departementet vurderer innspillene som del av beslutningsgrunnlaget. Mange like høringssvar avgjør derfor ikke i seg selv om forslaget blir endret eller vedtatt.

3. Proposisjon: Regjeringens forslag til Stortinget

Etter høringen ferdigstiller departementet regjeringens forslag. Beslutningen om å fremme proposisjonen tas i statsråd, og forslaget oversendes Stortinget.

Et forslag til lovvedtak betegnes vanligvis Prop. L. Dersom proposisjonen også inneholder forslag til andre stortingsvedtak, kan betegnelsen være Prop. LS. Proposisjonen er fortsatt et forslag, ikke gjeldende lov.

4. Komitébehandling og innstilling

Lovforslaget sendes til en av Stortingets faste fagkomiteer. Komiteen kan innhente flere opplysninger, stille spørsmål til statsråden og arrangere en egen høring. Dette er en annen fase enn departementets høring før proposisjonen ble lagt frem.

Komiteen avgir en skriftlig innstilling, vanligvis betegnet Innst. L i lovsaker. Den viser partienes vurderinger, eventuelle mindretallsforslag og komiteens tilrådning. Komiteen kan anbefale endringer eller at forslaget ikke vedtas.

En innstilling er ikke det endelige vedtaket. Det er behandlingen i Stortinget som avgjør utfallet. Et flertall i komiteen er heller ikke alltid det samme som et flertall i stortingssalen.

5. To behandlinger i Stortinget

Ved første behandling debatterer representantene innstillingen og stemmer over forslagene. Dersom loven får flertall, publiseres resultatet som et lovvedtak. Dette vedtaket er ennå ikke endelig.

Etter minst tre døgn behandles lovvedtaket på nytt. Hvis det godkjennes uten endringer, er Stortingets lovbehandling avsluttet. Andre behandling innebærer normalt ikke en ny, omfattende debatt eller en avstemning med opptelling av stemmer.

Hvis Stortinget ved andre behandling vedtar en lovanmerkning som endrer resultatet, må saken behandles en tredje gang. Da kan Stortinget vedta loven med anmerkningen eller forkaste loven i sin helhet. Vanlige lovvedtak treffes med vanlig flertall.

6. Sanksjon i statsråd

Det endelige lovvedtaket sendes til Kongen for sanksjon. Her betyr ordet formell godkjenning, ikke straff eller en økonomisk reaksjon. Sanksjonen skjer ved et vedtak av Kongen i statsråd.

Datoen for sanksjonen blir lovens offisielle dato, og loven får et nummer. Denne datoen må ikke forveksles med datoen for Stortingets vedtak eller datoen loven begynner å gjelde. Den formelle oppgaven inngår i kongens rolle i statsstyret.

7. Kunngjøring i Norsk Lovtidend

Loven kunngjøres i Norsk Lovtidend, som Lovdata utgir på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Dette er den offisielle publiseringen av regelverket.

Lovtidend viser teksten slik den opprinnelig ble vedtatt. Skal du finne hva en lov sier i dag, må du lese den oppdaterte lovteksten, der senere endringer er innarbeidet. Vedtak om ikrafttredelse kunngjøres også i Lovtidend.

8. Ikrafttredelse: Når gjelder de nye reglene?

Ikrafttredelse er tidspunktet da loven begynner å gjelde. Det følger av den enkelte loven hvordan tidspunktet fastsettes:

• En bestemt dato: Datoen står i lovvedtaket.
• Straks: Loven trer i kraft den dagen den sanksjoneres.
• Fra den tid Kongen bestemmer: Tidspunktet fastsettes ved et eget vedtak i statsråd.
• Ingen særskilt bestemmelse: Loven trer i kraft én måned etter kunngjøringen i Norsk Lovtidend.

Ulike deler av samme lov kan tre i kraft på forskjellige datoer. Derfor kan noen nye regler gjelde allerede, mens andre fortsatt venter på ikrafttredelse.

Hva er et representantforslag?

Et representantforslag kommer fra én eller flere stortingsrepresentanter, ikke fra regjeringen. Forslagene inngår i dokumentserie 8 og kalles ofte Dokument 8-forslag.

Representantene kan foreslå konkret lovtekst. De kan også foreslå at Stortinget ber regjeringen utrede en sak eller komme tilbake med et lovforslag. Det siste er en anmodning til regjeringen, ikke en vedtatt lovendring. Et vedtak om å be regjeringen fremme en lov må dermed skilles fra et vedtak som faktisk endrer lovteksten.

Hvordan endres Grunnloven?

Endringer i Grunnloven følger § 121 og en annen prosess enn vanlige lover. Forslaget må fremsettes i en av de tre første stortingssesjonene etter et valg og kunngjøres. Det kan først vedtas etter neste stortingsvalg, i en av de tre første sesjonene i den nye valgperioden.

Det må altså være et valg mellom fremsettelsen og vedtaket. Forslaget må ikke vedtas av begge stortingene; den endelige behandlingen skjer etter valget.

Minst to tredjedeler av Stortingets medlemmer må være til stede, og minst to tredjedeler av de tilstedeværende må stemme for endringen. Grunnlovsforslaget kan ikke omskrives under den endelige behandlingen, men må vedtas eller forkastes slik det er fremsatt.

En grunnlovsendringEn endring i Grunnloven som vedtas etter fremgangsmåten i § 121, med et stortingsvalg mellom forslag og vedtak. vedtas etter én behandling og skal ikke sanksjoneres i statsråd. Den trer i kraft straks hvis ikke noe annet er bestemt. § 121 setter også en grense mot endringer som strider mot Grunnlovens prinsipper og endrer dens ånd.