Mindretallsregjering og flertallsregjering: Hva er forskjellen?

• Det er regjeringspartienes mandater som avgjør om regjeringen er i mindretall eller flertall.
• En koalisjonsregjering består av flere partier og kan være både en mindretallsregjering og en flertallsregjering.
• Støttepartier kan sikre flertall uten selv å sitte i regjeringen.
• Budsjettforhandlinger er en sentral arena for å avtale støtte og politiske kompromisser.

Hva betyr mindretall og flertall i praksis?

Regjeringen foreslår politikk, men Stortinget vedtar lover og statsbudsjett. Når regjeringspartiene har flertall, kan de normalt få gjennom forslag med egne representanter, forutsatt at partiene er enige og stemmer samlet.

En mindretallsregjering har ikke denne sikkerheten. Den må forhandle med ett eller flere partier utenfor regjeringen. Støtten kan komme fra faste samarbeidspartnere eller fra ulike partier i forskjellige saker.

Grensen på 85 beskriver et flertall av alle mandatene. Den betyr ikke at ethvert vanlig stortingsvedtak krever akkurat 85 ja-stemmer; utfallet av den enkelte avstemningen avhenger også av hvor mange representanter som deltar.

Hvordan kan en regjering styre uten flertall?

Norge har negativ parlamentarisme. En ny regjering trenger ikke først vinne en avstemning der Stortinget uttrykkelig godkjenner den. Den kan sitte så lenge Stortinget ikke vedtar mistillit.

Det er derfor forskjell på å støtte regjeringens politikk og å akseptere at den sitter. Et parti kan stemme mot et lovforslag uten å ønske et regjeringsskifte. Flere opposisjonspartier kan dessuten være enige om å avvise et forslag, men uenige om hvem som bør overta regjeringsmakten.

Et kabinettsspørsmål innebærer at regjeringen varsler at den går av hvis Stortinget ikke støtter den i en bestemt sak. Forskjellen mellom disse virkemidlene er forklart i saken om mistillitsforslag og kabinettsspørsmål.

Er en koalisjonsregjering det samme som en flertallsregjering?

Nei. Koalisjonsregjering betyr bare at flere partier sitter i regjeringen sammen. Begrepet sier ikke hvor mange mandater partiene har.

To eller tre partier kan danne en koalisjon uten å nå 85 mandater. Da er regjeringen både en koalisjonsregjering og en mindretallsregjering. Ett parti kan også danne en flertallsregjering dersom det alene har tilstrekkelig mange mandater.

Et parti som støtter regjeringen fra Stortinget, er ikke dermed et regjeringsparti. Det avgjørende er om partiet deltar i regjeringen med statsråder. Les mer om hvordan regjeringen dannes og hvilke oppgaver den har.

Hvorfor har Norge ofte hatt mindretallsregjeringer?

Mindretallsregjeringer er en vanlig del av norsk parlamentarisk praksis. Flere forhold gjør dem mulige:

• Mandatene er fordelt mellom flere partier. Ett parti har ikke nødvendigvis flertall alene, og flere partier må i så fall samarbeide for å nå 85 mandater.
• Partiene kan ønske samme statsminister, men ulik politikk. Enighet om hvem som bør styre, er ikke alltid nok til å bli enige om et felles regjeringsprogram.
• Negativ parlamentarisme åpner for mindretallsstyre. Regjeringen trenger ikke en innledende tillitsavstemning for å tiltre.
• Samarbeid kan skje utenfor regjeringen. Partier kan støtte budsjetter eller enkeltsaker uten å delta med statsråder.

Mindretallsstyre flytter dermed en større del av forhandlingene til Stortinget. En flertallskoalisjon må også inngå kompromisser, men kan oftere avklare dem mellom regjeringspartiene før forslagene legges frem.

Hvordan fungerer budsjettsamarbeid?

Statsbudsjettet fastsetter statens inntekter og utgifter. Regjeringens forslag er utgangspunktet, ikke det endelige vedtaket. En mindretallsregjering må sikre støtte til et budsjett som kan bli vedtatt.

Et budsjettsamarbeid innebærer gjerne at partier utenfor regjeringen får gjennomslag for bestemte prioriteringer mot å støtte den avtalte budsjettløsningen. Avtalen kan gjelde ett års budsjett og behøver ikke omfatte regjeringens øvrige politikk.

1. Regjeringen legger frem forslaget. Budsjettdokumentene viser hvilke inntekter, utgifter og endringer regjeringen ønsker.
2. Partiene forhandler. Regjeringen og mulige samarbeidspartnere forsøker å bli enige om endringer og en samlet løsning.
3. Stortinget vedtar rammene. Finanskomiteens innstillingEn skriftlig anbefaling fra en stortingskomité med vurderinger og forslag til vedtak. danner grunnlag for finansdebatten og vedtak om budsjettrammer.
4. Detaljene behandles. Fagkomiteene arbeider videre innenfor rammene Stortinget har vedtatt. De kan foreslå omprioriteringer, men ikke endre totalrammen.

En politisk budsjettavtale er ikke i seg selv et stortingsvedtak. Avtalen må følges opp gjennom Stortingets behandling og avstemninger.

Verifiserbare eksempler fra norsk politikk

Stoltenberg II: flertallsregjering med tre partier

Jens Stoltenbergs andre regjering satt fra 17. oktober 2005 til 16. oktober 2013. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti regjerte sammen og hadde flertall på Stortinget. Regjeringen var dermed både en koalisjonsregjering og en flertallsregjering.

Solberg: fra mindretall til flertall og tilbake

Erna Solbergs regjering tiltrådte 16. oktober 2013 med Høyre og Fremskrittspartiet. Den var en mindretallsregjering. Venstre kom inn 17. januar 2018, men regjeringen var fortsatt i mindretall.

Da Kristelig Folkeparti kom inn 22. januar 2019, fikk regjeringspartiene samlet flertall. Da Fremskrittspartiet gikk ut 24. januar 2020, ble regjeringen igjen en mindretallsregjering. Eksemplet viser at statusen kan endres mellom valg når partier går inn eller ut.

Støre: Arbeiderpartiet alene etter valget i 2025

Senterpartiet gikk ut av Jonas Gahr Støres regjering 4. februar 2025. Etter stortingsvalget 8. september 2025 fortsatte Støre med Arbeiderpartiet alene. Per 1. oktober 2026 er dette fortsatt en mindretallsregjering.

Er flertallsregjering alltid mer stabilt?

Et eget flertall gir større sikkerhet for gjennomslag, men bare så lenge regjeringspartiene holder sammen. Uenighet mellom koalisjonspartnerne kan svekke styringsevnen selv om mandatene er mange nok.

En mindretallsregjering kan på sin side sitte lenge dersom den finner pålitelige samarbeidspartnere. Fordelen er muligheten for bredere kompromisser; ulempen er at støtte må forhandles frem, og at utfallet kan bli mindre forutsigbart.

Stortingets kontrolloppgaver gjelder uansett. Norge har heller ingen ordning der regjeringen kan oppløse Stortinget og skrive ut nyvalg for å løse en parlamentarisk konflikt.