Regjeringen: hvordan den dannes og hva den gjør

• Velgerne velger Stortinget, ikke regjeringen eller statsministeren direkte.
• Kongen utnevner regjeringen formelt, på grunnlag av hvilken regjering Stortinget vil akseptere.
• Statsministeren leder og samordner arbeidet; statsrådene har ansvar for hvert sitt politikkområde.
• Regjeringskonferansen avklarer politikken, mens formelle vedtak treffes i departementene eller av Kongen i statsrådRegjeringen samlet under monarkens ledelse som Norges øverste forvaltningsorgan for å treffe formelle beslutninger..

Hva gjør regjeringen?

Regjeringen styrer innenfor lovene, bevilgningene og andre vedtak som Stortinget har fastsatt. Den har samtidig en sentral rolle i å foreslå hva disse rammene skal være. Et politisk løfte fra regjeringen er derfor ikke nødvendigvis en vedtatt ordning: Mange forslag må først få støtte på Stortinget.

De viktigste oppgavene er å:

• Foreslå lover: Regjeringen forbereder lovforslag og legger dem frem for Stortinget.
• Foreslå statsbudsjettet: Den foreslår hvordan staten skal bruke penger, og hvilke skatter og avgifter som skal gjelde.
• Gjennomføre vedtak: Den følger opp lover, budsjettvedtak og andre beslutninger fra Stortinget.
• Lede statsforvaltningen: Statsrådene styrer sine ansvarsområder gjennom departementene og oppfølgingen av underliggende virksomheter, innenfor gjeldende regler.

Stortinget vedtar og kontrollerer, mens regjeringen foreslår og gjennomfører. Denne forskjellen er også sentral for å forstå hvordan en lov blir til: Regjeringens lovforslag er utgangspunktet for en stortingsbehandling, ikke selve lovvedtaket.

På samme måte er regjeringens forslag til statsbudsjett et forslag som Stortinget kan endre. Finansministeren samordner budsjettarbeidet, men prioriteringene gjelder hele regjeringen.

Hvordan dannes en regjering etter et valg?

Et stortingsvalg avgjør fordelingen av representanter mellom partiene. Deretter må partiene avklare hvem som kan regjere med dette Stortinget. Det største partiet har ikke en automatisk rett til statsministerposten, og et valg fører ikke nødvendigvis til regjeringsskifte.

Norge har negativ parlamentarisme. Det betyr at regjeringen ikke trenger å bli godkjent gjennom en egen innsettingsavstemning på Stortinget. Den må derimot gå av dersom Stortinget vedtar mistillit mot den. Dette er kjernen i det parlamentariske systemet.

1. Det parlamentariske grunnlaget avklares. Valgresultatet viser hvilke partier som er representert, og hvor sterke de er. Den sittende regjeringen vurderer om den kan fortsette.
2. Partiene drøfter samarbeid. Dersom en ny regjering skal dannes, avklarer aktuelle partier politikk, regjeringsdeltakelse og eventuell støtte fra partier utenfor regjeringen.
3. Kongen får råd om statsministeroppdraget. Den avtroppende statsministeren eller stortingspresidenten gir normalt råd om hvem som bør få oppdraget, eller hvordan prosessen bør gå videre.
4. Den påtroppende statsministeren setter sammen laget. Statsministeren velger hvem som skal foreslås som statsråder, og hvilke ansvarsområder de skal ha.
5. Regjeringen utnevnes formelt. Kongen utnevner statsministeren og statsrådene i statsråd. Den nye regjeringen overtar på det fastsatte tidspunktet.

En regjering kan bestå av ett parti eller flere. Når flere partier sitter sammen, kalles den en koalisjonsregjeringEn regjering som består av to eller flere partier, uavhengig av om de samlet har flertall i nasjonalforsamlingen.. Om den er en mindretallsregjering eller flertallsregjering, avhenger av hvor mange stortingsrepresentanter regjeringspartiene har – ikke hvor mange partier som deltar.

Hva er statsministerens rolle?

Statsministeren leder og samordner regjeringens arbeid. Det innebærer å holde sammen de politiske prioriteringene, lede regjeringskonferansene og avklare saker som berører flere statsråder. Statsministeren setter også sammen regjeringslaget og tar initiativ til endringer blant statsrådene.

Statsministerens kontor, ofte forkortet SMK, bistår med samordningen. Kontoret forbereder, gjennomfører og følger opp regjeringskonferansene og har oppgaver knyttet til den formelle kontakten med Stortinget.

Statsministeren er likevel ikke den eneste som har myndighet. Den enkelte statsråden har ansvar for sitt område, og bestemte saker må avgjøres av Kongen i statsråd. Å lede regjeringen betyr dermed både å sette retning og å samordne et kollegium med ulike ansvarsområder.

Hva er forskjellen på en statsråd og et departement?

En statsråd er et medlem av regjeringen, også kalt minister. Et departement er organisasjonen som bistår den politiske ledelsen med faglige vurderinger, saksbehandling og gjennomføring av politikken.

Statsråden er normalt den politiske lederen for et departement. Men antallet statsråder og departementer trenger ikke være likt: Flere statsråder kan ha ansvar for ulike deler av samme departement. Per oktober 2026 har for eksempel Kunnskapsdepartementet både en kunnskapsminister og en forsknings- og høyere utdanningsminister.

Politisk ledelse og embetsverk

Statssekretærer og politiske rådgivere bistår statsråden og er en del av den politiske ledelsen, men de er ikke medlemmer av regjeringen.

Embetsverket er departementets faglige og administrative apparat. Det skal bistå den regjeringen som sitter, samtidig som det ivaretar lovlighet, faglighet og partipolitisk nøytralitet. Departementet er ikke et partikontor: De ansatte skal arbeide for statsråden som ansvarlig minister, ikke som valgkamppolitiker.

Denne arbeidsdelingen gir kontinuitet når statsråder eller regjeringer skiftes ut. Den nye politiske ledelsen overtar et fagapparat som skal hjelpe den med å utvikle og gjennomføre politikk innenfor lovlige rammer.

Hva skjer i statsråd med Kongen?

Ordet statsråd har to betydninger. Det kan betegne en minister, men også det formelle møtet der regjeringen samles under Kongens ledelse. Dette møtet kalles Kongen i statsråd og holdes normalt på Slottet på fredager.

Her behandles saker som skal avgjøres formelt av Kongen i statsråd. Det omfatter blant annet utnevnelser av statsråder og fremleggelse av regjeringens lovforslag for Stortinget. Departementene forbereder sakene før møtet.

Kong Haakon VIII er Norges monark per 1. oktober 2026. At han leder statsråd, betyr ikke at han bestemmer regjeringens partipolitiske linje. De politiske avklaringene skjer i regjeringen, og det er regjeringen og den ansvarlige statsråden som står til ansvar overfor Stortinget. Kongens rolle er formell og konstitusjonell.

Hva er en regjeringskonferanse?

Regjeringskonferansen er møtet der statsministeren og statsrådene drøfter viktige politiske saker. Kongen deltar ikke. Saker legges normalt frem gjennom korte, skriftlige regjeringsnotater, slik at statsrådene kan vurdere forslagene og konsekvensene før møtet.

Konklusjonene er politisk bindende for regjeringsmedlemmene, men regjeringskonferansen treffer ikke formelle forvaltningsvedtak. Når en sak krever et slikt vedtak, må den følges opp i det ansvarlige departementet eller fremmes for Kongen i statsråd.

Forskjellen er altså mellom politisk avklaring og formell beslutning. Når regjeringen blir enig om et tiltak i en regjeringskonferanse, kan det fortsatt gjenstå både formelle vedtak og behandling på Stortinget.

Drøftingene og regjeringsnotatene er fortrolige. Det gir statsrådene rom til å diskutere uenighet og alternativer før regjeringen presenterer en felles politikk.

Hvem sitter i regjeringen per oktober 2026?

Jonas Gahr Støre har vært statsminister siden 14. oktober 2021. Senterpartiet gikk ut av regjeringen 4. februar 2025, og Arbeiderpartiet har regjert alene siden da. Etter stortingsvalget 8. september 2025 fortsatte regjeringen som en mindretallsregjeringEn regjering der regjeringspartiene samlet har færre enn halvparten av mandatene i nasjonalforsamlingen. av Arbeiderpartiet; det ble ikke dannet en ny flerpartiregjering.

Regjeringen består per 1. oktober 2026 av statsministeren og 19 statsråder. Alle tilhører Arbeiderpartiet.

Når må regjeringen gå av?

Regjeringen kan søke avskjed på eget initiativ, for eksempel etter et valg eller fordi det politiske samarbeidet ikke lenger fungerer. Et regjeringsskifte kan også skje mellom stortingsvalg, med utgangspunkt i det samme Stortinget.

Vedtar Stortinget mistillit mot hele regjeringen, må den gå av. Mistillit kan også rettes mot én statsråd, som da må fratre. Grunnloven § 15 fastsetter plikten til å levere avskjedssøknad.

Et nederlag i en vanlig avstemning betyr derimot ikke automatisk at regjeringen faller. Regjeringen kan gjøre sin fortsatte eksistens avhengig av utfallet ved å stille kabinettsspørsmålEn erklæring fra regjeringen om at den vil gå av dersom en avstemning i Stortinget får et bestemt utfall.. Da varsler den at den går av dersom den ikke får støtte. Les mer om mistillit og kabinettsspørsmål.

Når en regjering har levert avskjedssøknad, ivaretar den de løpende oppgavene frem til en ny regjering overtar. Denne midlertidige rollen kalles et forretningsministeriumEn regjering som fungerer midlertidig med begrenset autoritet frem til en ny regjering er utnevnt..