Kongen i statsråd: Kongens rolle, makt og oppgaver i Norge

• Kongen leder normalt statsråd på Slottet hver fredag.
• Regjeringen forbereder sakene og bestemmer innholdet i beslutningene.
• Kongen skal stå utenfor partipolitikken og representere landet uavhengig av hvem som styrer.
• GrunnlovenNorges øverste lov, som regulerer statsordningen og beskytter grunnleggende rettigheter. bestemmer hvem som arver tronen, og hvem som ivaretar kongens myndighet ved fravær.

Hva betyr det at Norge er et konstitusjonelt monarki?

Et konstitusjonelt monarki er en styreform der en konge eller dronning er statsoverhode, men der myndigheten er begrenset av en konstitusjon. I Norge er dette Grunnloven, sammen med konstitusjonell praksis som har utviklet seg over tid.

Grunnloven § 3 legger den utøvende makten til kongen. Det betyr ikke at monarken personlig bestemmer regjeringens politikk. Bestemmelsen må forstås i sammenheng med parlamentarismen: Regjeringen må gå av dersom Stortinget uttrykker mistillit, og kongen kan ikke sette dette til side.

Kongen og statsministeren har dermed ulike roller. Kongen er statsoverhode og ivaretar formelle og representative oppgaver. Statsministeren leder regjeringen og det politiske arbeidet.

Hva skjer når kongen møter regjeringen i statsråd?

Kongen i statsråd er Norges øverste forvaltningsorgan. Møtene holdes normalt på Slottet hver fredag. Mer enn halvparten av regjeringens medlemmer må være til stede for at organet skal kunne treffe gyldige beslutninger.

Den politiske diskusjonen foregår i hovedsak før møtet, blant annet i regjeringskonferanser. Der avklarer regjeringen standpunktene sine. Statsrådsmøtet er stedet der beslutningene som krever denne behandlingsformen, blir formelt truffet.

1. Saken forberedes. Et departement eller Statsministerens kontor utarbeider saken og forslaget til beslutning.
2. Regjeringen avklarer standpunktet. Politiske og rettslige spørsmål avklares før saken legges frem.
3. Saken behandles i statsråd. Den ansvarlige statsråden presenterer saken, og kongen leder møtet.
4. Beslutningen dokumenteres. Vedtaket nedtegnes og undertegnes etter reglene som gjelder.

Dokumentet som ligger til grunn for avgjørelsen, kalles en kongelig resolusjon. Ordet «kongelig» beskriver beslutningsformen, ikke at saken er kongens personlige initiativ.

Hvilke saker behandles i statsråd?

Grunnloven krever at blant annet saker av viktighet behandles av Kongen i statsråd. Det gjelder også flere bestemte sakstyper:

• Regjeringens fremleggelse av lovforslag for Stortinget.
• SanksjonDen formelle godkjenningen av et lovvedtak som skjer ved vedtak av Kongen i statsråd., eller formell godkjenning, av Stortingets lovvedtak.
• Utnevning og avskjed av embetsmenn.
• Innvilgelse av benådningssøknader.

Også vanlige lover kan kreve statsrådsbehandling. Ikke alle avgjørelser regjeringen eller forvaltningen tar, må innom Slottet. Mye myndighet ligger hos departementer og underliggende organer.

Når en lov legger myndighet til «Kongen», kan myndigheten normalt delegeres videre. Står det «Kongen i statsråd», kan den som hovedregel ikke delegeres. Formuleringene har derfor ulik rettslig betydning.

Hva er kontrasignatur, og hvem har ansvaret?

Kontrasignatur betyr at en annen enn kongen medundertegner beslutningen. Etter Grunnloven § 31 må kongens beslutninger kontrasigneres for å bli gyldige.

Normalt kontrasignerer statsministeren. Hvis statsministeren ikke er til stede i statsråd, gjør det første av de tilstedeværende regjeringsmedlemmene dette. I militære kommandosaker gjelder en særregel: Den som har lagt frem saken, kontrasignerer.

Ordningen knytter beslutningen til en regjering som kan holdes ansvarlig. Kongen kan ikke alene utstede gyldige beslutninger og føre sin egen politikk. Grunnloven § 5 gjør monarken ansvarsfri, mens ansvaret ligger hos regjeringen.

Stortinget kontrollerer også saker som er avgjort i statsråd. Kontroll- og konstitusjonskomiteen gjennomgår statsrådets protokoller. Den formelle kongelige beslutningen fritar altså ikke regjeringen fra parlamentarisk kontroll.

Bestemmer kongen hvem som blir statsminister?

Kongen gir formelt en statsministerkandidat oppdraget med å danne regjering. Han utnevner også statsministeren og de øvrige regjeringsmedlemmene i statsråd. Men valget må bygge på den parlamentariske situasjonen, ikke på kongens partipolitiske ønsker.

Ved et regjeringsskifte ber kongen normalt den avtroppende statsministeren om råd om hvem som bør danne den neste regjeringen. Konstitusjonell praksis er at kongen følger rådet. Han kan også søke råd hos stortingspresidenten eller de parlamentariske lederne.

Er situasjonen uklar, kan kongen måtte bruke skjønn i prosessen. Det gir ikke frihet til å velge en regjering som skal styre mot et mistillitsflertall. Det politiske grunnlaget avgjør hvordan regjeringen dannes og kan fortsette.

Hvilke andre oppgaver har kongen?

Kongen åpner Stortinget høytidelig og leser trontalen. Talen presenterer regjeringens politikk og program, ikke kongens egne politiske standpunkter. Regjeringen har ansvaret for innholdet.

Kongen sanksjonerer også lovvedtak i statsråd. Dette er et formelt ledd i prosessen fra lovforslag til gjeldende lov, ikke en ny politisk avstemning der kongen overprøver stortingsflertallet etter eget ønske.

De representative oppgavene omfatter statsbesøk, vertskap for utenlandske statsoverhoder og besøk rundt om i Norge. Kongen representerer staten og fellesskapet, også når regjeringen skifter.

Hva innebærer politisk nøytralitet?

Monarken skal stå utenfor partipolitiske konflikter. Rollen er ikke å støtte et bestemt parti, drive valgkamp eller fremme et alternativt regjeringsprogram.

Nøytralitet betyr likevel ikke at kongen bare kan snakke om seremonier. Monarken kan ta opp brede samfunns- og verdispørsmål. Skillet går mellom en samlende rolle som statsoverhode og rollen som politisk beslutningstaker.

Hvordan fungerer tronfølgen etter § 6?

Tronfølgen er arvelig og følger reglene i Grunnloven § 6. Arveretten følger slektslinjer: Den nærmere linjen går foran den fjernere, og innenfor samme linje går den eldre foran den yngre. Barn må være født i lovlig ekteskap av en monark eller en person som selv har arverett.

For personer født i 1990 eller senere er kjønn uten betydning. Derfor står Kronprinsesse Ingrid Alexandra foran sin yngre bror, Prins Sverre Magnus.

Overgangsreglene forklarer hvorfor dagens konge tidligere sto foran sin eldre søster. For personer født fra 1971 til 1989 går menn foran kvinner. For dem som er født før 1971, gjelder de eldre arvefølgereglene fra 1905.

Tronfølgen er heller ikke det samme som listen over hvem som har prins- eller prinsessetittel. En person kan ha arverett uten en slik tittel.

Hvem overtar når kongen er fraværende?

Regentskap betyr at noen midlertidig ivaretar kongemakten uten å bli ny monark. Grunnloven § 41 regulerer dette når kongen er i utlandet uten å være i felt, eller er så syk at han ikke kan ivareta oppgavene.

Da overtar den nærmest arveberettigede dersom vedkommende har nådd myndighetsalderen som gjelder for kongen. Med dagens tronfølgeDen rettslig fastsatte rekkefølgen av personer som kan arve tronen. er dette Kronprinsesse Ingrid Alexandra. Den som fungerer som regent, er bundet av de samme konstitusjonelle rammene som monarken.

Hvis tronarvingen heller ikke kan ivareta oppgaven, forestår statsrådet bestyrelsen av riket. Regjeringen kan dermed treffe nødvendige beslutninger uten kongens medvirkning. Statsrådsmøtet ledes da av statsministeren eller statsministerens stedfortreder.

Dersom en monark dør mens tronfølgeren er mindreårig, gjelder egne regler i §§ 39 og 40. Statsrådet skal straks innkalle Stortinget, som ordner regjeringen under monarkens mindreårighet.