Grunnloven: Norges grunnlov forklart

• Andre lover må vike dersom de strider mot Grunnloven.
• Grunnloven er datert 17. mai 1814.
• § 121 bestemmer hvordan Grunnloven kan endres.
• I 2014 ble menneskerettighetsvernet utvidet, og Grunnloven fikk likestilte utgaver på bokmål og nynorsk.

Hva er Grunnloven?

Grunnloven inneholder de overordnede reglene for den norske staten. Den fastsetter blant annet statsformen, oppgavene til Stortinget, regjeringen og domstolene, og grensene for myndighetenes makt overfor innbyggerne. En oversikt over Stortingets oppgaver viser hvordan den lovgivende delen av statsmakten fungerer i praksis.

Forskjellen fra en vanlig lov er både innholdet og den rettslige statusen. Vanlige lover regulerer mer detaljerte spørsmål, som skatt, arbeidsliv og straff. Grunnloven setter rammene slike lover må holde seg innenfor. Et vanlig stortingsflertall kan derfor ikke sette Grunnloven til side ved å vedta en ny lov.

Den norske statsordningen bygger også på praksis og tolkning. For å forstå hvordan Norge styres, må grunnlovsteksten leses sammen med utviklingen av det politiske systemet.

Hvorfor fikk Norge en grunnlov i 1814?

Bakgrunnen var napoleonskrigene og Kieltraktaten i januar 1814. Danmark hadde vært på den tapende siden, og den danske kongen måtte avstå Norge til den svenske kongen. I Norge oppsto det en bevegelse for selvstendighet.

Den danske prinsen Christian Frederik samlet støtte til å la nordmennene bestemme landets fremtid. En riksforsamling med 112 menn møttes på Eidsvoll 10. april 1814 for å utarbeide en grunnlov.

Grunnlovsteksten ble vedtatt 16. mai og datert 17. mai 1814. Signeringen startet 17. mai, samme dag som Christian Frederik ble valgt til konge, og var ferdig dagen etter. Det er datoen 17. mai som har blitt stående som grunnlovsdagen.

Selvstendighetsforsøket førte til krig med Sverige. Etter en avtale om union ble Grunnloven tilpasset den nye situasjonen. Den reviderte teksten ble vedtatt 4. november 1814. Norge beholdt dermed sin egen grunnlov og sitt eget storting i unionen.

Demokratisk for sin tid, men ikke for alle

Grunnloven bygde på folkesuverenitet, maktfordelingFordeling av statlig myndighet mellom lovgivende, utøvende og dømmende institusjoner for å begrense maktkonsentrasjon og maktmisbruk. og borgerrettigheter. Folkesuverenitet betyr at statens makt har sitt grunnlag i folket, ikke i en konges personlige rett til å herske.

Likevel var ikke Norge et demokrati etter dagens målestokk. Kvinner hadde ikke stemmerettRetten til å avgi stemme ved et valg når vilkårene om blant annet alder, statsborgerskap og registrert bosted er oppfylt., og bare deler av den mannlige befolkningen kunne stemme. Grunnloven inneholdt også et forbud mot at jøder fikk adgang til landet. Dette forbudet ble fjernet i 1851. Utviklingen av stemmeretten i Norge viser hvor mye statsordningen senere har endret seg.

Hva inneholder Grunnloven?

Hovedinnholdet kan deles i tre: statsformen, organiseringen av statsmakten og rettighetene til den enkelte.

Statsform og statsmakt

Norge er et innskrenket og arvelig monarki. Det betyr at monarken arver rollen, men at myndigheten er begrenset av Grunnloven. Grunnloven regulerer også tronarvefølgen og kongens formelle oppgaver.

Maktfordelingsprinsippet skiller mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makten:

• Stortinget vedtar lover, bevilger penger og kontrollerer regjeringen.
• Regjeringen leder den utøvende statsmakten og gjennomfører vedtakene.
• Domstolene avgjør rettslige tvister og straffesaker og kontrollerer at myndighetsutøvelsen holder seg innenfor rettslige rammer.

Teksten bruker mange steder betegnelsen «Kongen». Den må leses i lys av parlamentarismen, der regjeringen er avhengig av Stortingets tillit. Betegnelsen betyr derfor ikke uten videre at monarken personlig bestemmer politikken.

Menneskerettigheter

Kapittel E, §§ 92–113, samler sentrale menneskerettighetsbestemmelser. De beskytter blant annet:

• retten til liv og vernet mot tortur i § 93
• retten til en rettferdig rettergang i § 95
• likhet for loven og vernet mot usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling i § 98
• ytringsfriheten i § 100
• privatlivet og familielivet i § 102
• barns rettigheter i § 104
• retten til utdanning i § 109.

§ 113 fastsetter dessuten at myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov. Dette kalles legalitetsprinsippet: Myndighetene kan ikke gripe inn bare fordi de mener det er hensiktsmessig.

Hvordan kan Grunnloven endres?

Fremgangsmåten står i § 121. Prosessen går over to stortingsperioder, med et valg imellom. Den er strengere enn prosessen for å vedta en vanlig lov.

1. Forslaget fremmes og offentliggjøres. Et grunnlovsforslag må legges frem på det første, andre eller tredje årlige stortinget etter et valg. I praksis er det stortingsrepresentanter som fremmer forslagene.
2. Det holdes stortingsvalg. Velgerne får mulighet til å kjenne forslagene før de velger representantene som kan avgjøre dem.
3. Det nyvalgte Stortinget behandler forslaget. Vedtaket kan treffes på det første, andre eller tredje årlige stortinget etter neste valg. Kontroll- og konstitusjonskomiteen behandler saken før avstemningen i plenum.
4. Forslaget må få kvalifisert flertall. Minst to tredjedeler av de avgitte stemmene må støtte endringen. Minst to tredjedeler av Stortingets medlemmer må også være til stede.
5. Endringen kunngjøres. Vedtaket underskrives av Stortingets president og sekretær og sendes til kongen for kunngjøring. Endringen gjelder normalt straks, med mindre vedtaket fastsetter noe annet.

§ 121 sier også at endringer ikke skal stride mot Grunnlovens prinsipper eller endre dens ånd. Rekkevidden av denne formuleringen er omdiskutert. Det er derfor ikke presist å fremstille den som en entydig liste over bestemmelser Stortinget aldri kan endre.

Hva ble endret i 2014?

Grunnlovens 200-årsjubileum førte til to forskjellige reformer: en språklig modernisering og en utvidelse av menneskerettighetsvernet.

6. mai 2014 vedtok Stortinget en modernisert bokmålsutgave og en likestilt nynorskutgave. Språkreformen skulle gjøre teksten mer tilgjengelig, ikke i seg selv endre reglenes innhold.

13. mai 2014 ble en rekke menneskerettigheter grunnlovsfestet. Blant annet fikk barns rettigheter og retten til utdanning et uttrykkelig grunnlovsvern. Eldre rettighetsbestemmelser ble også samlet og bearbeidet i menneskerettighetskapitlet.

Menneskerettigheter var ikke nye i norsk rett. Grunnloven hadde allerede vern for blant annet ytringsfrihet, og Norge var bundet av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Reformen ga flere rettigheter plass på grunnlovsnivå.

Hvem kontrollerer at Grunnloven følges?

Domstolene har etter § 89 rett og plikt til å kontrollere om det strider mot Grunnloven å anvende en lovbestemmelse i en sak som er reist for dem. De skal også kontrollere om andre beslutninger under offentlig myndighetsutøvelse strider mot Grunnloven eller lovene.

Dersom en lovbestemmelse strider mot Grunnloven, må domstolen la være å anvende den i den konkrete saken. Dette kalles domstolenes prøvingsrett. Høyesteretts avgjørelser får særlig betydning for hvordan Grunnloven forstås i senere saker.