Hopp til innhold
Lov og rett · Domstolene

Høyesterett: hvordan saker kommer dit og hva dommene betyr

Høyesterett behandler først og fremst saker som avklarer rettsspørsmål for flere enn partene. Ankeutvalget avgjør hvilke anker over dommer som slipper inn.

Innhold:Kort svar
  1. Hva er Høyesteretts oppgave?
  2. Hvordan kommer en sak til Høyesterett?
  3. Hva gjør ankeutvalget?
  4. Hva kan Høyesterett prøve i en straffesak?
  5. Avdeling, storkammer og plenum: hva er forskjellen?
  6. Hvem er justitiarius, og hvor mange dommere er det?
  7. Hvordan blir en høyesterettsdom til?
  8. Hva betyr det at dommen er et prejudikat?

Høyesterett er Norges øverste domstol og avklarer hvordan rettsregler skal forstås og brukes. En anke over en dom slipper normalt bare inn dersom den reiser spørsmål av betydning utover den konkrete saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få den avgjort der. Høyesteretts ankeutvalg vurderer dette først. Dommene kan bli prejudikater: avgjørelser som gir føringer for senere saker.

  • Høyesterett har 20 dommere, inkludert justitiarius Toril Marie Øie.
  • Ankeutvalget består av tre dommere i hver sak og behandler sakene skriftlig.
  • Saker behandles vanligvis i avdeling med fem dommere; særlig viktige saker kan behandles i storkammer eller plenum.
  • I straffesaker kan Høyesterett ikke prøve bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.
  • Høyesteretts dommer kan ikke ankes videre.

Hva er Høyesteretts oppgave?

Høyesterett behandler både sivile saker og straffesaker. Sivile saker er rettslige tvister, for eksempel om avtaler, erstatning eller gyldigheten av offentlige vedtak. Straffesaker gjelder om noen skal straffes, og hvilken reaksjon som skal brukes.

Høyesteretts særskilte oppgave er å avklare rettsspørsmål og bidra til rettsutvikling innenfor lovgivningens rammer. Retten er derfor ikke en vanlig tredje runde for alle som er misfornøyde med utfallet i lagmannsretten.

En sak kan være svært viktig for partene uten å reise et spørsmål Høyesterett bør behandle. Omvendt kan en tvist om et begrenset beløp avklare en regel som får betydning for mange andre.

Høyesterett er øverst i systemet av tingretter, lagmannsretter og Høyesterett. Domstolenes uavhengighet fra Stortinget og regjeringen er en del av maktfordelingsprinsippet.

Hvordan kommer en sak til Høyesterett?

Den vanlige veien går fra tingretten gjennom lagmannsretten. Etter lagmannsrettens avgjørelse kan en part ankeEt rettsmiddel som brukes for å få en rettsavgjørelse overprøvd av en høyere domstol. videre, men en anke over en dom krever samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg.

  1. En part anker. Anken må angi hva som angripes ved avgjørelsen, og hvilket resultat parten krever.
  2. Ankeutvalget vurderer saken. Tre høyesterettsdommere behandler dokumentene og tar stilling til om anken skal fremmes.
  3. Behandlingen avgrenses. Samtykket kan gjelde bare enkelte krav eller ankegrunner. Det er derfor ikke sikkert at hele saken skal behandles på nytt.
  4. Den henviste anken behandles. Saken går vanligvis til muntlig behandling i en avdeling med fem dommere.
  5. Retten avgjør anken. Resultatet kan blant annet bli at anken forkastes, at dommen endres, eller at avgjørelsen oppheves.

I sivile saker finnes en snever adgang til direkte anke fra tingretten til Høyesterett. Det krever særlig viktige prinsipielle spørsmål som det er av betydning å få avklart raskt, og at hensynet til forsvarlig behandling ikke taler imot.

Reglene for den foregående runden er forklart i saken om anke og behandling i lagmannsretten.

Hva gjør ankeutvalget?

Ankeutvalget er en del av Høyesterett, ikke en egen domstol eller en administrativ forhåndskontroll. Høyesterettsdommerne deltar i utvalget etter en rulleringsordning.

Utvalget har to sentrale oppgaver: å sile anker over dommer og å avgjøre anker over kjennelser og beslutninger. De siste gjelder ofte spørsmål om hvordan en sak skal behandles. De følger egne ankeregler og går ikke nødvendigvis videre til en muntlig ankeforhandling.

Saksbehandlingen i ankeutvalget er skriftlig. Det betyr at dommerne vurderer saken på grunnlag av dokumentene, uten at advokatene møter til den vanlige muntlige forhandlingen.

Hva er silingsreglene?

For anker over dommer er hovedvilkåret i både sivile saker og straffesaker at anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor saken, eller at det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett.

Anken må dermed vise mer enn uenighet med resultatet. Et sentralt spørsmål er om Høyesterett kan gi en rettslig avklaring som også trengs i andre saker.

Nektelse av samtykke krever enstemmighet i ankeutvalget. I straffesaker gjelder dessuten en særregel dersom siktede ble frifunnet for et forhold i tingretten, men domfelt for det i lagmannsretten: En anke fra siktede, eller fra påtalemyndighetenOffentlige jurister som leder strafforfølgningen, treffer påtalevedtak og fører straffesaker for retten. til siktedes gunst, kan da bare nektes fremmet dersom utvalget finner det klart at den ikke vil føre frem.

Myte: Når anken ikke slipper inn, har Høyesterett bekreftet alle vurderingene i lagmannsrettens dom.

Fakta: En nektelse betyr at anken ikke tas til ordinær behandling i Høyesterett. Den er ikke en ny dom med en full gjennomgang av lagmannsrettens begrunnelse.

Hva kan Høyesterett prøve i en straffesak?

En anke til Høyesterett kan ikke bygge på feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Retten skal altså ikke foreta en ny vurdering av om vitnene snakket sant, eller om bevisene samlet viser at tiltalte gjorde det vedkommende er dømt for.

Høyesterett kan derimot behandle lovanvendelsen, saksbehandlingen og straffutmålingen. Det kan være spørsmål om handlingen omfattes av et straffebud, om rettssaken ble gjennomført riktig, eller hvordan straffen skal fastsettes.

Skillet mellom bevisbedømmelse og lovanvendelse er avgjørende: En anke over tolkningen av loven er noe annet enn et krav om å vurdere forklaringene på nytt. Den bredere prosessen er forklart i straffesakens ulike trinn.

Avdeling, storkammer og plenum: hva er forskjellen?

Høyesteretts sammensetning i den enkelte saken
Behandlingsform Dommere Oppgave
Ankeutvalg 3 Siling av anker over dommer og behandling av anker over kjennelser og beslutninger.
Avdeling 5 Den vanlige sammensetningen ved behandling av henviste anker.
Storkammer 11 Behandling av særlig viktige saker eller rettsspørsmål.
Plenum Alle dommerne som kan delta Behandling av de aller viktigste sakene; inhabile dommere og dommere med forfall deltar ikke.

Storkammer og plenum er ikke nye ankeinstanser over en avdeling. De er måter å sette sammen Høyesterett på når saken behandles.

Ved vurderingen av forsterket rett legges det blant annet vekt på om saken reiser spørsmål om konflikt mellom en lov og GrunnlovenNorges øverste lov, som regulerer statsordningen og beskytter grunnleggende rettigheter. eller internasjonale forpliktelser. Spørsmål om å fravike tidligere høyesterettspraksis kan også gi grunn til en slik behandling.

Justitiarius beslutter om saken skal behandles i storkammer eller plenum. At flere dommere deltar, innebærer ikke at saken automatisk får et bestemt utfall.

Hvem er justitiarius, og hvor mange dommere er det?

Høyesterett har 20 dommere: justitiarius og 19 andre dommere. Per 1. oktober 2026 er Toril Marie Øie høyesterettsjustitiarius.

Justitiarius er Høyesteretts leder og er også dommer. Når hun deltar i behandlingen av en sak, leder hun retten. Hun avgjør likevel ikke saken alene: Dommerne tar selvstendig stilling til spørsmålene, og flertallet avgjør resultatet.

Hvordan blir en høyesterettsdom til?

Henviste anker behandles vanligvis muntlig og for åpne dører. Advokatene argumenterer for partenes syn, og dommerne kan stille spørsmål. Det er ikke direkte bevisføring med parts- og vitneforklaringer slik som i tingretten og lagmannsretten.

Etter forhandlingene rådslår dommerne. En dommer, kalt førstvoterende, utarbeider hovedutkastet til avgjørelsen. De øvrige dommerne tar stilling til begrunnelsen og resultatet.

Er dommerne uenige, kalles det dissens. En dom kan derfor inneholde både et flertallssyn og et mindretallssyn. Uenigheten kan gjelde resultatet, begrunnelsen eller begge deler.

Hva betyr det at dommen er et prejudikat?

Et prejudikat er en rettsavgjørelse som gir føringer for hvordan et rettsspørsmål skal løses i senere saker. Høyesteretts rettsoppfatning får stor vekt i andre domstoler og i rettslivet ellers.

Det er derfor nødvendig å skille mellom to deler av en dom: Resultatet avgjør saken mellom partene. Begrunnelsen viser hvordan retten har forstått og anvendt rettsreglene, og kan få betydning langt utover dem.

En høyesterettsdom er ikke en ny lov vedtatt av Stortinget. Den avklarer eller utvikler forståelsen av retten. Lovgivningsprosessen er en annen måte å endre rettsreglene på.

Rekkevidden av et prejudikatEn rettsavgjørelse som gir veiledning for hvordan lignende rettsspørsmål skal avgjøres senere. må vurderes ut fra hvilket spørsmål retten faktisk avgjorde. En dom om ett bestemt vilkår gir ikke nødvendigvis svar på alle andre spørsmål innenfor samme rettsområde. Senere lovendringer eller nye avgjørelser kan også endre det rettslige bildet.

Spørsmål og svar

Kan ankeutvalget avgjøre saken uten fem dommere?

Ja. Ankeutvalget avgjør blant annet anker over kjennelser og beslutninger. Innenfor bestemte lovvilkår kan det også oppheve en dom uten ordinær behandling i avdeling, blant annet når utvalget enstemmig finner det klart at dommen bør oppheves helt eller delvis.

Betyr plenum at alle de 20 dommerne deltar?

Plenum innebærer at den samlede Høyesterett deltar, men dommere som er inhabile eller har forfall, er ikke med. Antallet er derfor ikke nødvendigvis 20 i den konkrete saken.

Kan en høyesterettsdom ankes videre?

Nei. Grunnloven fastsetter at Høyesterett dømmer i siste instansEt nivå i domstolssystemet som behandler en sak første gang eller overprøver en tidligere avgjørelse., og at dommene ikke kan påankes.

Har en dom med dissens mindre betydning?

Flertallets resultat gjelder også når dommen er avsagt under dissens. Ved bruk av dommen i senere saker må man undersøke hvilken begrunnelse flertallet sluttet seg til, og hva uenigheten gjaldt.

Er medieoppmerksomhet nok til å få en sak behandlet?

Nei. En anke over en dom må oppfylle lovens vilkår for behandling. At saken vekker oppmerksomhet, er ikke i seg selv tilstrekkelig.

Kilder

  1. Lovdata: Grunnlovsendringer vedtatt 21. mai 2024, blant annet §§ 88 og 90.
  2. Lovdata: Endringer i domstolloven, blant annet §§ 3, 4 og 6.
  3. Lovdata: Tvisteloven, sjette del – Rettsmidler.
  4. Arbeidstilsynet: Straffeprosessloven, særlig §§ 306 og 323.
  5. Høyesterett: Behandlinga i Høgsterett.
  6. Høyesterett: HR-2022-2360-P om habilitet ved plenumsbehandling.
  7. Høyesterett: Videopresentasjon ved justitiarius Toril Marie Øie.
  8. Høyesterett: En dom blir til.
  9. Høyesterett: Justitiarius’ tale om domstolenes ulike roller.
  10. Høyesterett: Advokatveiledningen, blant annet om opphevelse uten ankeforhandling.

Skrevet av Sindre Ole Hansen Kristoffersen, som driver Nyhetskontekst. Artikkelen bygger på kildene over og oppdateres når regler eller tall endres. Slik jobber vi.

Har du funnet en feil eller noe som er utdatert? Skriv til info@nyhetskontekst.net, så retter vi det.