Domstolene i Norge: tingrett, lagmannsrett og Høyesterett

• Tre instanser betyr ikke at alle saker blir behandlet tre ganger.
• Domstolene avgjør både straffesaker og sivile saker.
• Meddommere deltar i mange straffesaker, men Norge har ikke lenger jury.
• Domstoladministrasjonen administrerer domstolene, men bestemmer ikke utfallet av rettssaker.

Hva gjør domstolene?

Domstolene er den dømmende statsmakten. De avgjør rettslige konflikter og tar stilling til straffekrav som påtalemyndighetenOffentlige jurister som leder strafforfølgningen, treffer påtalevedtak og fører straffesaker for retten. bringer inn. De skal anvende gjeldende rett, ikke velge den løsningen de politisk foretrekker.

Domstolene kontrollerer også de andre statsmaktene. I en konkret rettssak kan de prøve om et offentlig vedtak er lovlig, og om anvendelsen av en lov strider mot Grunnloven. Denne kontrollen er en del av maktfordelingen mellom Stortinget, regjeringen og domstolene.

Grunnloven § 95 gir rett til å få en sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid. Uavhengighet betyr at politiske myndigheter ikke kan instruere dommerne om hvordan de skal dømme. Upartiskhet betyr at dommerne ikke skal favorisere noen av partene.

Hvor mange domstoler har Norge?

Per 1. oktober 2026 er det 35 alminnelige domstoler: 28 tingretter, seks lagmannsretter og én Høyesterett. Forliksrådene og særdomstolene er ikke med i dette tallet.

Hva skjedde etter domstolsreformen i 2021?

Reformen i 2021 samlet tingrettene i større enheter, slik at Norge fikk 23 tingretter. Flere av disse ble senere delt opp. Norge har 28 tingretter etter strukturendringen som trådte i kraft 10. juni 2025.

Antall domstoler er ikke det samme som antall tinghus eller rettssteder. Én tingrett kan ha flere rettssteder, men fortsatt være én domstol med felles ledelse. En rettskrets er det geografiske området domstolen dekker.

Tingretten: der de fleste saker begynner

Tingretten er den ordinære førsteinstansen for straffesaker og sivile saker. Den behandler faktum, bevis og rettsspørsmål og avgjør hva som er resultatet i saken. Enkelte sakstyper har særregler om hvor de skal begynne.

Straffesaker

I en straffesak tar retten stilling til om den tiltalte har gjort det vedkommende er tiltalt for, om vilkårene for straff er oppfylt, og hvilken reaksjon som eventuelt skal ilegges. Påtalemyndigheten fører straffesaken. Domstolen er ikke en del av politiet eller påtalemyndigheten.

Ved hovedforhandlingRettsmøtet der bevisene i saken legges frem og partene argumenterer før retten avsier dom. i en straffesak settes tingretten normalt med én fagdommer og to meddommere. Det finnes unntak, og retten kan forsterkes i særlig omfattende saker. Tilståelsessaker kan på bestemte vilkår avgjøres av én dommer uten ordinær hovedforhandling.

Tingretten har også oppgaver før en eventuell straffesak kommer til hovedforhandling, blant annet å avgjøre begjæringer om varetektsfengslingFrihetsberøvelse besluttet av retten i en straffesak uten at skyldspørsmålet er endelig avgjort.. Se hvordan dette henger sammen i gangen fra anmeldelse til dom.

Sivile saker

En sivil sak gjelder et rettskrav, ikke et krav om straff. Det kan være uenighet om en avtale, erstatning, en oppsigelse eller et offentlig vedtak. Sivile saker kan også gjelde familieforhold og andre spørsmål som ikke først og fremst handler om penger.

Tingretten settes vanligvis med én fagdommer i sivile saker. Meddommere kan delta når reglene gir grunnlag for det. Tingretten behandler dessuten blant annet konkurs og offentlig skifte av dødsbo.

Lagmannsretten: overprøving av en avgjørelse

Den som mener en rettsavgjørelse er feil, kan på nærmere vilkår anke. Lagmannsretten er normalt ankeinstans for tingretten og jordskifteretten. Den kan kontrollere ulike sider av avgjørelsen:

• Bevisbedømmelsen: Hva har skjedd, og hvilke opplysninger skal legges til grunn?
• Rettsanvendelsen: Er loven forstått og brukt riktig?
• Saksbehandlingen: Er saken behandlet etter reglene?
• Straffutmålingen: Er straffereaksjonen riktig?

En anke trenger ikke omfatte hele saken. Hvis anken bare gjelder straffens lengde, er det ikke nødvendigvis grunnlag for å behandle alle bevisene om skyld på nytt.

Lagmannsretten vurderer først om anken skal fremmes. Lovene gir adgang til å nekte anker fremmet på bestemte vilkår. Å sende inn en anke er derfor ikke det samme som å få en ny muntlig rettssak. Reglene varierer mellom sivile saker og straffesaker, som forklart i veiledningen om anke og lagmannsretten.

De seks lagmannsrettene

Hver lagmannsrett dekker et geografisk område, kalt et lagdømme. Domstolene har fast sete her:

• Agder lagmannsrett i Skien
• Borgarting lagmannsrett i Oslo
• Eidsivating lagmannsrett på Hamar
• Frostating lagmannsrett i Trondheim
• Gulating lagmannsrett i Bergen
• Hålogaland lagmannsrett i Tromsø

Lagmannsrettene holder også rettsmøter andre steder i lagdømmet. Når lagmannsretten behandler en anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, settes retten normalt med to fagdommere og fem meddommere. Andre typer anker kan ha en annen sammensetning.

Høyesterett: siste instans og rettsavklaring

Høyesterett er Norges øverste domstol. Den viktigste forskjellen fra de lavere instansene er at Høyesterett særlig behandler saker som kan avklare rettsspørsmål for flere enn partene selv.

En avgjørelse kan bli et prejudikat: en rettsavgjørelse som gir veiledning for hvordan lignende spørsmål skal avgjøres senere. Det bidrar til at lovene praktiseres mer ensartet.

Høyesteretts ankeutvalg består av tre dommere i den enkelte saken. Utvalget vurderer hvilke anker over dommer som skal slippe inn til videre behandling, og avgjør også mange anker over kjennelser og beslutninger. AnkeutvalgetEt utvalg med tre høyesterettsdommere som blant annet siler anker over dommer og avgjør anker over kjennelser og beslutninger. er en del av Høyesterett, ikke en egen domstolsinstans.

Saker som behandles i avdeling, avgjøres normalt av fem dommere. Særlig viktige saker kan behandles i storkammer med elleve dommere eller i plenum. Høyesterett har ikke meddommere.

Høyesterett prøver ikke skyldbevisene på nytt

Anke til Høyesterett kan ikke bygge på feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet i en straffesak. Høyesterett kan derimot behandle blant annet lovanvendelsen, saksbehandlingen og straffutmålingen innenfor rammene for anken.

Det betyr at Høyesterett ikke gjennomfører en tredje vurdering av om vitneforklaringer og andre bevis viser at den tiltalte gjorde handlingen. Retten kan likevel oppheve en dom dersom det foreligger feil som gir grunnlag for det. Les mer om hvordan saker kommer til Høyesterett.

Meddommere: vanlige innbyggere som deltar i retten

Meddommere er dommere som ikke er ansatt som fagdommere. De deltar sammen med fagdommerne i behandlingen og avgjørelsen av saken. I straffesaker vurderer de både skyld og hvilken straff som eventuelt skal ilegges.

Meddommernes stemmer teller like mye som fagdommernes. De er ikke rådgivere eller tilskuere. Samtidig har fagdommeren et særlig ansvar for å lede rettsmøtet og forklare de juridiske spørsmålene.

Kommunene velger utvalg av meddommere for fire år om gangen. Til den enkelte saken trekkes meddommerne fra utvalgene. De må oppfylle lovens krav til blant annet egnethet og vandel. Det kreves ikke juridisk utdanning for å være alminnelig meddommer.

Ordningen skal bringe erfaringer fra samfunnet inn i rettspleien. Meddommere skal likevel avgjøre saken ut fra bevisene og loven, ikke ut fra personlige sympatier. Mer om oppgavene og utvelgelsen finner du i forklaringen av meddommervervet.

Når ble juryen avskaffet?

Juryordningen ble avskaffet i 2018 og erstattet av meddomsrett. Før dette avgjorde en jury, også kalt lagrette, skyldspørsmålet i bestemte alvorlige straffesaker i lagmannsretten.

Forliksrådet: mekling og enkelte dommer

Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet, ikke en fjerde alminnelig domstolsinstans. De behandler sivile tvister, ikke straffesaker.

Mange tvister om økonomiske verdier må behandles i forliksrådetEn meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet som behandler sivile tvister. før de kan bringes inn for tingretten. Det finnes unntak. Det er derfor ikke riktig at enhver sivil sak må begynne i forliksrådet.

Forliksrådet forsøker først å få partene til å inngå en avtale. På bestemte vilkår kan det avsi dom. Hvis saken ikke egner seg for videre behandling der, kan behandlingen innstilles, slik at tvisten kan bringes inn for tingretten.

Forliksrådet har tre medlemmer som velges av kommunestyret. Sekretariatsoppgavene ivaretas av politiet gjennom namsmannsfunksjonen, ikke av Domstoladministrasjonen.

En dom fra forliksrådet overprøves normalt ved at det tas ut stevning for tingretten. Dette er ikke samme fremgangsmåte som en ordinær anke fra tingretten til lagmannsretten. Se hvilke saker forliksrådet behandler og hvordan du går frem.

Hvilke særdomstoler finnes?

En særdomstol har myndighet til å behandle bestemte typer saker. Den er ikke nødvendigvis over eller under tingretten i en felles rangordning. Saksområdet og reglene om overprøving avgjør hvilken vei saken følger.

Jordskifterettene

Norge har 19 jordskifteretter. De behandler saker om fast eiendom og rettigheter knyttet til eiendom. Det kan blant annet gjelde avklaring av grenser og bruksrettigheter eller endring av eiendoms- og bruksforhold for å gjøre dem mer hensiktsmessige.

Jordskifteretten er altså ikke bare en domstol for landbruk. Også eiendommer og rettigheter uten tilknytning til gårdsdrift kan omfattes. Avgjørelser fra jordskifteretten kan ankes til lagmannsretten og deretter, på nærmere vilkår, til Høyesterett.

Utmarksdomstolen for Finnmark

Utmarksdomstolen for Finnmark behandler rettighetstvister som kan oppstå etter at Finnmarkskommisjonen har kartlagt bruks- og eiendomsrettigheter. Kommisjonen utreder rettighetene; domstolen avgjør tvister som bringes inn.

Avgjørelser fra Utmarksdomstolen for Finnmark kan ankes direkte til Høyesterett. Dette er et eksempel på at ikke alle saker følger rekken tingrett–lagmannsrett–Høyesterett.

Arbeidsretten og Riksretten

Arbeidsretten behandler blant annet tvister om tariffavtalers gyldighet og tolkning, tariffbrudd og ulovlig arbeidsstans. Den behandler ikke alle konflikter mellom ansatte og arbeidsgivere. En vanlig tvist om gyldigheten av en individuell oppsigelse hører normalt til de alminnelige domstolene.

Riksretten er en særdomstol for bestemte straffbare brudd på konstitusjonelle plikter fra medlemmer av regjeringen, Stortinget og Høyesterett. Den er ikke en ankeinstans over Høyesterett og behandler ikke vanlige straffesaker mot politikere.

Hva gjør Domstoladministrasjonen?

Domstoladministrasjonen er et selvstendig forvaltningsorgan med eget styre. Den holder til i Trondheim og skal støtte opp under domstolenes og dommernes uavhengighet.

Oppgavene omfatter blant annet økonomistyring, organisasjonsutvikling, kompetansetiltak og drift og utvikling av IT-systemer. Domstoladministrasjonen har også en overordnet arbeidsgiverfunksjon for de alminnelige domstolene og jordskifterettene.

Administrativt ansvar må holdes atskilt fra dømmende virksomhet. Domstoladministrasjonen kan ikke bestemme hvem som skal vinne en tvist, om en tiltalt skal dømmes, eller hvor streng straffen skal være. Den er heller ikke et organ som kan omgjøre dommer fordi en part er misfornøyd.

Domstolene finansieres over statsbudsjettet. Stortinget fastsetter økonomiske rammer, mens dommerne avgjør rettssakene uavhengig av politiske myndigheter. Høyesterett har en særstilling og flere egne administrative løsninger som skal ivareta domstolens uavhengighet.

Spørsmål og svar

Kan jeg følge en rettssak som publikum?

Rettsmøter er som hovedregel offentlige. Noen saker eller deler av saker behandles for lukkede dører, blant annet av hensyn til privatlivet. Adgang til rettssalen betyr heller ikke alltid at opplysningene kan gjengis offentlig; det kan gjelde referatforbud.

Må jeg ha advokat i en sivil sak?

Du kan som hovedregel føre en sivil sak selv. Retten kan i bestemte tilfeller pålegge deg å bruke prosessfullmektig. Selv uten advokat må du følge frister og prosessregler og presentere kravene og bevisene dine.

Hvem betaler kostnadene ved en sivil rettssak?

Det kan påløpe rettsgebyr og utgifter til advokat og bevisføring. Den som taper, må som hovedregel også dekke motpartens nødvendige sakskostnader, men det finnes unntak. Fri rettshjelp kan dekke juridisk bistand når vilkårene er oppfylt.

Hva betyr det at en dom er rettskraftig?

Det betyr at dommen ikke lenger kan angripes med ordinær anke, og har bindende virkning. Gjenåpning kan være mulig på særskilte vilkår, men er ikke en vanlig ekstra ankerunde.

Er forliksrådet og konfliktrådet det samme?

Nei. Forliksrådet behandler sivile tvister og kan avsi dom på bestemte vilkår. Konfliktrådet legger til rette for gjenopprettende møter og avtaler og har også oppgaver knyttet til strafferettslige reaksjoner. Konfliktrådet er ikke en domstol.

Kilder

1. Lovdata: Kongeriket Norges Grunnlov.
2. Lovdata: Lov om domstolene – domstolloven.
3. Lovdata: Lov om rettergangsmåten i straffesaker – straffeprosessloven.
4. Lovdata: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister – tvisteloven.
5. Domstoladministrasjonen: Årsrapport 2025.
6. Justis- og beredskapsdepartementet: Endringar i rettskrinsane til tingrettane frå 10. juni 2025.
7. Norges Høyesterett: Behandlinga i Høgsterett.
8. Norges domstoler: Kva er ein meddommar?.
9. Domstoladministrasjonen: About us.
10. Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Individuell og kollektiv arbeidsrett.