Meddommer: hva gjør en meddommer, og hvordan blir man det?

• Du trenger ikke juridisk utdanning for å bli alminnelig meddommer.
• Meddommere velges for fire år. Nåværende periode er 2025–2028.
• Blir du innkalt, har du møteplikt med mindre du har gyldig fravær eller får fritak.
• Du må være upartisk og si fra om forhold som kan gjøre deg inhabil.

Hva gjør en meddommer i retten?

Meddommeren er en dommer, ikke et vitne, en rådgiver eller en representant for kommunen. Oppgaven er å høre forklaringene, vurdere bevisene og delta i avgjørelsen. Meddommere omtales også som lekdommere, fordi de ikke er profesjonelle fagdommere.

I en vanlig straffesakEn sak der politiet, påtalemyndigheten eller domstolen behandler spørsmål om et mulig lovbrudd og straffansvar. i tingretten består retten normalt av én fagdommer og to meddommere. Alle har én stemme hver og ansvar for avgjørelsen. Fagdommeren leder rettsmøtet, men meddommerne skal gjøre selvstendige vurderinger. De kan også stille spørsmål.

Meddommere deltar i straffesaker både i tingretten og lagmannsretten. De kan også delta i sivile saker når vilkårene for det er oppfylt. Jordskifteretten og enkelte typer sivile saker har egne ordninger med meddommere som har relevant kunnskap eller erfaring.

Les mer om forskjellene mellom tingretten, lagmannsretten og Høyesterett og hvordan en straffesak går fra anmeldelse til dom.

Hvordan blir man meddommer?

Ta kontakt med kommunen der du bor, og meld interesse når den rekrutterer kandidater. Det er kommunestyret som velger meddommerne. Du søker altså ikke jobb som dommer hos domstolen.

Kommunen velger separate meddommerutvalg til tingretten og lagmannsretten. For hver av disse domstolene er det et utvalg av kvinner og et utvalg av menn. Utvalgene skal ha en allsidig sammensetning og best mulig representere ulike deler av befolkningen. Det er ikke et krav at kandidatene er medlemmer av et politisk parti.

1. Meld interesse til kommunen. Følg kommunens informasjon om frist og hvordan kandidater foreslås.
2. Kommunen kontrollerer vilkårene. Den undersøker blant annet bosted, alder, stilling og vandel.
3. Forslaget legges ut til ettersyn. Innbyggerne skal kunne komme med innvendinger før valget.
4. Kommunestyret velger utvalgene. Å melde interesse gir ikke automatisk plass.
5. Domstolen trekker til den enkelte saken. Du blir innkalt når du trekkes som meddommer eller varameddommer.

Hvem kan bli meddommer?

For å bli valgt som alminnelig meddommer må du oppfylle kravene i domstolloven. Du må:

• ha fylt 21 år og være under 70 år når valgperioden begynner
• ha tilstrekkelige norskkunnskaper og være personlig egnet til oppgaven
• være folkeregistrert som bosatt i kommunen på valgdagen
• være norsk eller nordisk statsborger, eller ha vært folkeregistrert som bosatt i Norge de siste tre årene før valgdagen
• ikke være fradømt stemmeretten
• ikke være under offentlig gjeldsforhandling, konkursbehandling eller i konkurskarantene.

Det er ingen krav om en bestemt utdanning eller inntekt. Enkelte straffereaksjoner utelukker likevel en person fra vervet, enten varig eller i en bestemt periode. Kommunen skal kontrollere at kandidatene oppfyller vandelskravene.

Noen stillinger er også utelukket. Det gjelder blant annet praktiserende advokater og advokatfullmektiger, ansatte i politiet, påtalemyndighetenOffentlige jurister som leder strafforfølgningen, treffer påtalevedtak og fører straffesaker for retten., kriminalomsorgen og domstolene, samt stortingsrepresentanter og statsråder. Listen i loven er mer omfattende enn disse eksemplene.

Hvilke plikter følger med vervet?

Et meddommerverv innebærer møteplikt. Når du får en innkalling, må du lese den, bekrefte mottak slik domstolen ber om, og sette av tiden saken er planlagt å vare. En sak kan være kort, men den kan også strekke seg over flere uker.

Du kan ikke bare takke nei fordi tidspunktet passer dårlig. Har du sykdom eller andre hindringer som kan gi gyldig fravær, må du kontakte domstolen raskt og dokumentere grunnen. Domstolen avgjør om du skal fritas. En travel arbeidssituasjon gir ikke i seg selv fritak. Uteblivelse uten gyldig grunn kan føre til botEn straff som innebærer plikt til å betale et pengebeløp til staten..

Arbeidstakere har rett til nødvendig permisjon for å oppfylle lovbestemt møteplikt. Retten til fri betyr ikke automatisk rett til lønn fra arbeidsgiveren. Avklar derfor lønn og dokumentasjon med arbeidsgiveren når innkallingen kommer.

Du har taushetsplikt om opplysninger som er underlagt taushetsplikt, og skal ikke fortelle utenforstående hva dommerne diskuterte under domskonferansen. Ikke kommenter saken i sosiale medier. Opplever du belastende inntrykk, press eller trusler, bør du kontakte fagdommeren.

Når er en meddommer inhabil?

Habilitet handler om at dommeren skal være upartisk, og at andre skal kunne ha tillit til dette. Du kan ikke delta dersom tilknytningen din til saken eller personene som er involvert, gjør deg inhabil.

Nært slektskap, vennskap eller egne økonomiske interesser kan være relevant. Det samme kan tidligere involvering i saken eller offentlige uttalelser om utfallet. At du selv mener du kan være nøytral, er ikke alltid tilstrekkelig.

Si fra til domstolen så snart du oppdager en mulig tilknytning. Er du usikker, skal du også melde fra. Retten avgjør habilitetsspørsmålet; du skal ikke selv velge å møte eller utebli uten avklaring.

Hvor mye får en meddommer betalt?

Den ordinære godtgjøringen for en alminnelig meddommer er 750 kroner for hver dag eller del av dag med møte på rettsstedet i saken. Satsen følger av rettsgebyrforskriften § 1-1.

Du får ikke denne godtgjøringen dersom du beholder lønnen fra arbeidsgiveren under permisjonen. Har du dokumentert tapt arbeidsfortjeneste, kan retten tilkjenne dekning av tapet i stedet for den faste godtgjøringen, i den utstrekningen retten finner det rimelig. Det er altså ikke automatisk både 750 kroner og full dekning av lønnstap.

Avklar dokumentasjonskrav og hvordan kravet skal leveres med domstolen. Ikke legg til grunn at satsene for alminnelige meddommere også gjelder uendret for fagkyndige meddommere eller andre særskilte verv.