Stemmerett i Norge: hvem kan stemme – og historien bak

• Du trenger ikke å ha fylt 18 år på valgdagen; det holder at du fyller 18 samme kalenderår.
• Utenlandske statsborgere har ikke stemmerett ved stortingsvalg.
• Ved lokalvalgValg av representanter til kommunestyrer og fylkesting, som holdes hvert fjerde år. gjelder normalt et krav om tre års sammenhengende registrert botid for utenlandske statsborgere.
• Statsborgere fra andre nordiske land har et kortere botidskrav ved lokalvalg.
• Stemmerettsalderen er fortsatt 18 år, ikke 16 år.

Hvem har stemmerett ved stortingsvalg?

Du må oppfylle tre vilkår:

• Du er norsk statsborger.
• Du har fylt eller fyller 18 år innen utgangen av valgåret.
• Du er eller har vært folkeregistrert som bosatt i Norge.

Det siste vilkåret betyr at norske statsborgere som har flyttet til utlandet, fortsatt kan ha stemmerett. Norsk personale ved diplomatiske og konsulære stasjoner i utlandet og deres husstandsmedlemmer har dessuten et særskilt unntak fra bosettingskravet.

Det finnes ikke noe krav om en bestemt inntekt, utdanning eller skattebetaling. En utenlandsk statsborger får derimot ikke stemmerett ved stortingsvalg bare ved å bo eller arbeide lenge i Norge.

Stemmeretten avgjør hvem som kan delta i valget. Hvordan stemmene omregnes til representanter, er et annet spørsmål, regulert av valgordningen i Norge.

Kan utenlandske statsborgere stemme ved lokalvalg?

Ja. Ved kommunestyreKommunens øverste organ, valgt av innbyggerne ved kommunestyrevalg for en periode på fire år.- og fylkestingsvalg er kretsen av stemmeberettigede større enn ved stortingsvalg. Norske statsborgere har stemmerett etter de samme grunnvilkårene om alder og tidligere eller nåværende registrert bosted i Norge.

For personer uten norsk statsborgerskap gjelder disse reglene:

Begge gruppene må fylle 18 år innen utgangen av valgåret. Treårskravet gjelder registrert bosted i Norge, ikke tre år i samme kommune. Kravene knytter seg til Folkeregisteret; arbeid, skattebetaling eller eierskap til en bolig gir ikke alene stemmerett.

Nordiske statsborgere fikk stemmerett ved norske lokalvalg i 1979. Fra lokalvalget i 1983 ble ordningen utvidet til andre utenlandske statsborgere med den nødvendige registrerte botiden.

De gjeldende reglene gjelder både valg av kommunestyre og fylkestingFylkeskommunens øverste politiske organ, valgt av innbyggerne ved fylkestingsvalg.. Les mer om hva velgerne bestemmer ved kommune- og fylkestingsvalget i 2027.

Må du ha fylt 18 år før valgdagen?

Nei. Aldersgrensen følger kalenderåret, ikke selve valgdagen. Du kan derfor være 17 år når du avgir stemmen, så lenge du fyller 18 år senest 31. desember samme år.

Stemmerettsalderen har blitt senket flere ganger. I 1920 ble den redusert fra 25 til 23 år, i 1946 til 21 år og i 1967 til 20 år. I 1978 ble dagens grense på 18 år vedtatt.

Hva er manntallet, og må du registrere deg?

Manntallet er oversikten over hvem som har stemmerett i en kommune. Det brukes til å kontrollere stemmeretten og hindre at samme person stemmer flere ganger.

De fleste føres automatisk inn på grunnlag av opplysningene i Folkeregisteret. Hvilken kommune du er folkeregistrert som bosatt i 30. juni i valgåret, avgjør normalt hvor du står i manntallet. Flytter du etter denne datoen, er du fortsatt manntallsført i kommunen du flyttet fra.

Er du usikker på om opplysningene er riktige, bør du kontakte kommunen. Norske statsborgere bosatt i utlandet føres automatisk inn i manntallet i kommunen der de sist var registrert som bosatt, dersom de har vært bosatt i Norge i løpet av de siste ti årene. Har du bodd mer enn ti år i utlandet, skal kommunen føre deg inn i manntallet dersom du stemmer. Du trenger ikke å sende en egen søknad om innføring; utenlandsopphold betyr ikke i seg selv at stemmeretten er borte.

Hvor du er manntallsført, må ikke forveksles med hvor du kan forhåndsstemme. Du kan stemme på forhånd i en annen kommune, og stemmen sendes videre til kommunen der du står i manntallet.

Hvordan var stemmeretten i 1814?

Grunnloven ga i 1814 stemmerett til bestemte grupper av norske menn som hadde fylt 25 år og oppfylte et bosettingskrav. Retten omfattet blant annet embetsmenn, bønder som eide eller leide matrikulert jord, og enkelte grupper av borgere i byene.

Kvinner var utelukket. Det samme gjaldt mange menn som ikke oppfylte kravene knyttet til stilling, eiendom eller borgerskap. Stemmeretten var altså ikke en rett alle voksne hadde på like vilkår.

I 1898 ble alminnelig stemmerett for menn vedtatt. Men betegnelsen skjuler en begrensning: Samtidig ble det innført en bestemmelse som kunne suspendere stemmeretten for personer som mottok fattighjelp.

Når fikk kvinner stemmerett i Norge?

11. juni 1913 vedtok et enstemmig storting at kvinner skulle ha stemmerett på samme vilkår som menn ved stortingsvalg. Vedtaket kom etter flere tiår med organisering, underskriftskampanjer og politisk strid.

Utvidelsen hadde skjedd trinnvis. Enkelte kvinner fikk kommunal stemmerett i 1901, med økonomiske vilkår. I 1907 fikk enkelte kvinner også stemmerett ved stortingsvalg. Alminnelig kommunal stemmerett for kvinner kom i 1910.

Stortingsvalget i 1915 var det første etter vedtaket om alminnelig stemmerett for kvinner. Begrensningen for mottakere av fattighjelp gjaldt likevel fortsatt. Den ble opphevet i 1919.

Hvorfor diskuteres stemmerett for 16-åringer?

Norge gjennomførte forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer ved kommunestyrevalgene i 2011 og 2015. Forsøkene ga ikke en varig, generell rett til å stemme før året man fyller 18.

Tilhengerne av lavere stemmerettsalder fremhever at unge berøres direkte av politiske beslutninger, blant annet om skole, transport og fritidstilbud. De argumenterer også for at tidligere deltakelse kan styrke politisk engasjement og gjøre det lettere å etablere en vane med å stemme.

Motstanderne mener stemmerettsalderen bør følge myndighetsalderen på 18 år. De peker også på at yngre ungdom kan påvirke politikken gjennom blant annet ungdomsråd og organisasjoner.

En endring ved stortingsvalg krever at aldersgrensen i GrunnlovenNorges øverste lov, som regulerer statsordningen og beskytter grunnleggende rettigheter. endres. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg er aldersgrensen fastsatt i valgloven. Per 1. oktober 2026 er den fortsatt 18 år ved begge typer valg.