Et utjevningsmandat er en plass på Stortinget som skal rette opp skjevheter mellom partienes oppslutning i hele landet og mandatene de har vunnet i valgdistriktene. Det finnes 19 utjevningsmandater, ett i hvert valgdistrikt, i tillegg til 150 distriktsmandater. Bare registrerte partier som stiller i alle valgdistriktene og får minst 4 prosent av stemmene nasjonalt, kan få dem.
- Først avgjøres hvor mange utjevningsmandater hvert parti skal få.
- Deretter beregnes hvilke valgdistrikter mandatene skal plasseres i.
- Hvert valgdistriktEt geografisk område der velgernes stemmer brukes til å velge et bestemt antall representanter. får nøyaktig ett utjevningsmandat.
- Mandatet går ikke nødvendigvis til partiet som har flest stemmer lokalt.
Hvorfor trenger vi utjevningsmandater?
Stortingsvalget er ikke én samlet konkurranse om alle plassene. Først fordeles 150 distriktsmandater i 19 separate valgdistrikter. Hvor mange plasser et parti vinner, avhenger derfor både av hvor mange stemmer det får, og hvor i landet stemmene kommer.
Et parti med oppslutning spredt over mange distrikter kan få mange stemmer nasjonalt, men likevel vinne få distriktsmandater. I hvert distrikt kan partiet mangle stemmene som trengs til den neste plassen. Et annet parti med mer konsentrert støtte kan få bedre uttelling.
Utjevningsmandatene skal redusere slike skjevheter. De gjør at partienes samlede antall representanter samsvarer bedre med oppslutningen nasjonalt. De er en del av valgordningen som gjør stemmer til mandater, ikke ekstra plasser som legges til etter valget. Stortinget har fortsatt 169 representanter.
Hvorfor er det 19 – når Norge har 15 fylker?
Utjevningsmandatene følger valgdistriktene ved stortingsvalg, ikke dagens fylkesinndeling. Norge har 19 slike valgdistrikter. Inndelingen bygger på de tidligere fylkene og er beholdt gjennom fylkessammenslåingene.
Vestland er for eksempel ett fylke, men omfatter valgdistriktene Hordaland og Sogn og Fjordane. Trøndelag omfatter Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Begge distriktene i hvert av disse fylkene får sitt eget utjevningsmandat.
Dette må skilles fra valget til de 14 fylkestingene. Et fylke og et valgdistrikt ved stortingsvalg er ikke nødvendigvis det samme geografiske området.
Hvilke partier kan få utjevningsmandater?
Tre vilkår må være oppfylt: Partiet må være registrert, stille liste i alle de 19 valgdistriktene og få minst 4 prosent av stemmene på landsbasis. Fire prosent er nok; partiet trenger ikke mer enn fire.
Sperregrensen på 4 prosent gjelder bare retten til å delta i fordelingen av utjevningsmandater. Partier under grensen kan fortsatt vinne distriktsmandater.
Å oppfylle vilkårene gir heller ingen garanti for et utjevningsmandat. Partiet må i tillegg ha fått færre distriktsmandater enn den nasjonale beregningen tilsier.
Myte: Alle partier over sperregrensen får utjevningsmandater.
Fakta: Et parti som allerede har fått tilstrekkelig uttelling gjennom distriktsmandatene, får ingen utjevningsmandater. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fikk ingen ved valget i 2025.
Slik fordeles mandatene mellom partiene
Valgdirektoratet beregner fordelingen. Beregningen har to hoveddeler: Først bestemmes partienes antall utjevningsmandater, deretter plasseringen i valgdistriktene.
- Tell distriktsmandatene. Utgangspunktet er de 150 plassene som allerede er fordelt i valgdistriktene.
- Lag en nasjonal mandatfordeling. For partiene som oppfyller vilkårene, beregnes en fordeling med hele landet som ett valgdistrikt. Mandater vunnet av partier som ikke kan få utjevningsmandater, holdes utenfor.
- Sammenlign med plassene partiene har. Forskjellen mellom partiets beregnede nasjonale mandatantall og distriktsmandatene det allerede har vunnet, blir partiets utjevningsmandater.
- Beregn på nytt ved overrepresentasjon. Har et parti flere distriktsmandater enn den nasjonale fordelingen tilsier, beholder det plassene. Beregningen gjentas uten partiets stemmer og mandater.
Den nasjonale fordelingen bruker Sainte-Laguës modifiserte metodeEn mandatfordelingsmetode der stemmetall deles på 1,4, 3, 5, 7 og videre, og mandatene går til de høyeste kvotientene.. Partienes stemmetall deles på 1,4, 3, 5, 7 og videre oddetall. De største resultatene av delingene gir mandatene.
Forenklet eksempel: Hvis et parti etter den ferdige nasjonale beregningen skal ha ni representanter, men har vunnet fem distriktsmandater, får det fire utjevningsmandater.
Hvordan avgjøres hvilket distrikt som får hvilket parti?
Når partienes antall er bestemt, beregnes en vektet kvotient for hvert aktuelt parti i hvert valgdistrikt. Dette er et sammenligningstall som tar hensyn til både lokale stemmer, distriktsmandater partiet allerede har fått, og distriktets størrelse målt i stemmer per distriktsmandatEt distriktsmandat er en stortingsplass som fordeles etter stemmene i et bestemt valgdistrikt..
Beregningen gjøres slik:
- Partiets lokale stemmetall deles på én mer enn det dobbelte av antallet distriktsmandater partiet har vunnet der. Har partiet ingen, deles stemmetallet på 1. Har det ett, deles det på 3; har det to, på 5.
- Resultatet deles på det gjennomsnittlige antallet gyldige partistemmer per distriktsmandat i distriktet.
Partiet og distriktet med høyest vektet kvotient får det første utjevningsmandatet. Deretter fortsetter tildelingen nedover rangeringen, med to begrensninger: Et distrikt som har fått sitt mandat, tas ut av konkurransen. Et parti som har fått alle utjevningsmandatene det skal ha, tas også ut.
Hvorfor kan mandatene havne i uventede fylker?
Et partis høyeste lokale stemmetall er ikke alene avgjørende. Beregningen tar hensyn til om partiet allerede har vunnet plasser, og gjør distrikter med ulik størrelse sammenlignbare. Dessuten kan et annet parti allerede ha fått utjevningsmandatet i distriktet der partiet har sin sterkeste kvotient.
Et tenkt parti har ingen distriktsmandater i to distrikter. I distrikt A har det 10 000 stemmer, og gjennomsnittet er 10 000 stemmer per distriktsmandat. Kvotienten blir 1,0. I distrikt B har partiet 18 000 stemmer, men gjennomsnittet er 20 000. Kvotienten blir 0,9. Distrikt A rangeres dermed høyere for partiet, selv om det har færre stemmer der.
Valget i 2025 viser også betydningen av at hvert distrikt bare har én plass. MDGs kvotient i Sør-Trøndelag var høyere enn partiets kvotienter i distriktene der det til slutt fikk utjevningsmandater. Men Rødt hadde allerede fått Sør-Trøndelags plass. MDGs fire utjevningsmandater ble plassert i Vestfold, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Finnmark.
Dette er altså ikke en egen lokal konkurranse som vinnes av distriktets største parti. Plasseringen må oppfylle både partienes nasjonalt beregnede antall og kravet om ett mandat per distrikt.
Hvem fikk utjevningsmandatene i 2025?
Ved stortingsvalget i 2025 fikk seks partier utjevningsmandater:
| Parti | Distriktsmandater | Utjevningsmandater | Mandater totalt |
|---|---|---|---|
| Høyre | 23 | 1 | 24 |
| Sosialistisk Venstreparti | 5 | 4 | 9 |
| Senterpartiet | 8 | 1 | 9 |
| Rødt | 4 | 5 | 9 |
| Miljøpartiet De Grønne | 4 | 4 | 8 |
| Kristelig Folkeparti | 3 | 4 | 7 |
Spørsmål og svar
Stemmer jeg separat på et utjevningsmandat?
Nei. Den samme partistemmen inngår i den lokale mandatfordelingen og i partiets nasjonale stemmetall. Det finnes ingen egen stemmeseddel for utjevningsmandater.
Hvem blir valgt inn når partiet får et utjevningsmandat?
Plassen fylles fra partiets valgliste i distriktet, etter listeordenen og reglene for kandidatkåring. Normalt blir det den øverste kandidaten som ikke allerede er valgt inn gjennom et distriktsmandat.
Har en utjevningsrepresentant mindre makt enn andre?
Nei. Dette er en annen måte å bli valgt inn på, ikke en annen type verv. Representanten har samme stemmerettRetten til å avgi stemme ved et valg når vilkårene om blant annet alder, statsborgerskap og registrert bosted er oppfylt. og parlamentariske rettigheter som andre medlemmer av Stortinget.
Kan stemmer i ett distrikt påvirke hvem som kommer inn i et annet?
Ja. Partiets stemmer i hele landet påvirker hvor mange utjevningsmandater det skal få. Rangeringen og tildelingene mellom distriktene påvirker deretter hvor disse plassene havner.
Blir mandatfordelingen helt proporsjonal?
Ikke nødvendigvis. Sperregrensen, avrunding til hele mandater og distriktsmandater som partiene beholder, kan gi forskjeller mellom stemmeandel og mandatandel. Utjevningsmandatene reduserer skjevheter, men fjerner ikke alle.
Kilder
- Valgdirektoratet: Utjevningsmandat.
- Valgdirektoratet: Beregning av utjevningsmandater.
- Valgdirektoratet: Stortingsval.
- Valgdirektoratet: Samsvarserklæring EVA Resultat 2025.
- Valgdirektoratet: Systemdokumentasjon EVA Admin.
- Valgdirektoratet: Mandatberegning og utjevningsmandater 2025, rapport 15. september 2025.
- Stortinget: Hvordan velges Stortinget?.
Har du funnet en feil eller noe som er utdatert? Skriv til info@nyhetskontekst.net, så retter vi det.