Sperregrensen: hva den er og hvorfor den er 4 prosent

• Sperregrensen gjelder de 19 utjevningsmandatene, ikke de 150 distriktsmandatene.
• Oppslutningen måles i hele landet, ikke i hvert valgdistriktEt geografisk område der velgernes stemmer brukes til å velge et bestemt antall representanter..
• Et parti må også være registrert og stille liste i alle valgdistriktene for å kunne få utjevningsmandater.
• Venstre fikk 3,7 prosent og tre distriktsmandater ved stortingsvalget i 2025.

Reglene er forklart av Stortinget og Valgdirektoratet; resultatet fra 2025 er dokumentert i valgoversikten og mandatberegningen.

Hva er forskjellen på distriktsmandater og utjevningsmandater?

Et mandat er en plass på Stortinget. Ved stortingsvalg fordeles 169 plasser gjennom to deler av valgoppgjøret: først distriktsmandatene, deretter utjevningsmandatene.

Distriktsmandater fordeles mellom partienes lister etter stemmene i hvert av de 19 valgdistriktene. Det finnes ingen fast prosentgrense for å få slike mandater. Hvor stor oppslutning en liste trenger, avhenger blant annet av hvor mange plasser distriktet har, og hvordan stemmene fordeler seg mellom listene.

Utjevningsmandater skal redusere skjevhetene som oppstår i den distriktsvise fordelingen. Et parti kan ha mange stemmer nasjonalt, men få distriktsmandater fordi stemmene er spredt. Utjevningen skal bringe mandatfordelingen nærmere partienes samlede oppslutning.

Sperregrensen avgjør hvem som kan delta i denne utjevningen. Den gir ikke automatisk ekstra plasser: Et parti som allerede har fått tilstrekkelig uttelling gjennom distriktsmandater, trenger ikke få utjevningsmandater selv om det er over grensen. Les mer om hvordan utjevningsmandatene fordeles og hvordan stemmer blir til mandater.

Hva skjer når et parti havner under sperregrensen?

Partiet beholder alle distriktsmandatene det har vunnet, men får ikke delta i fordelingen av utjevningsmandater. Det blir altså ikke kastet ut av Stortinget bare fordi den nasjonale oppslutningen er under 4 prosent.

Geografien får dermed stor betydning. Konsentrert støtte i ett eller noen få valgdistrikter kan gi distriktsmandater. Den samme nasjonale oppslutningen, jevnt fordelt over landet, kan gi dårligere uttelling dersom partiet ikke når opp i den enkelte distriktsfordelingen.

Hva viste stortingsvalget i 2025?

Ved stortingsvalget 8. september 2025 havnet Venstre under sperregrensen, mens Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne kom over. Mandatfordelingen viser forskjellen mellom de to typene plasser.

Stemmeandelene er avrundet til én desimal. Mandattallene bygger på Valgdirektoratets beregning av valgoppgjøret.

Venstre fikk dermed representanter selv om partiet var under grensen. KrF fikk like mange distriktsmandater som Venstre, men ytterligere fire plasser gjennom utjevningen. MDG fikk også fire utjevningsmandater. Forskjellen i samlet representasjon skyldtes altså ikke bare hvor mange distriktsmandater partiene vant.

Du finner den samlede fordelingen i forklaringen av resultatet fra stortingsvalget i 2025.

Hvorfor er sperregrensen akkurat 4 prosent?

Fire prosent er ikke en matematisk nødvendig grense. Det er et politisk fastsatt nivå. Sperregrensen ble innført i GrunnlovenNorges øverste lov, som regulerer statsordningen og beskytter grunnleggende rettigheter. 10. mai 1988 og brukt første gang ved stortingsvalget i 1989, sammen med ordningen med utjevningsmandater.

Debatten handler særlig om to hensyn som trekker i ulike retninger:

• Representasjon: En lavere grense kan gi bedre samsvar mellom stemmeandel og mandatandel og gjøre det lettere for mindre partier å få uttelling.
• Styringsevne: En høyere grense kan begrense oppsplittingen i mange små partier og gjøre det enklere å danne stabile flertall.

Disse argumentene går igjen i utredningene og høringen om ny valglov.

I Valglovutvalgets utredning fra 2020 ønsket et flertall å senke grensen til 3 prosent. Et mindretall ville beholde 4 prosent og mente dette ga en god balanse mellom forholdsmessighet og å hindre oppsplitting. Gjeldende grense er fortsatt 4 prosent.

Fordi regelen står i Grunnloven, kan den ikke endres bare gjennom en vanlig endring av valgloven.

Hvordan beregnes de fire prosentene?

Det er partiets andel av de godkjente stemmene til listene i hele landet som teller. Blanke og forkastede stemmesedler inngår ikke i beregningsgrunnlaget. Grensen er heller ikke 4 prosent av alle stemmeberettigede.

Minst 4 prosent betyr at nøyaktig 4 prosent er tilstrekkelig. Et avrundet tall på 4,0 prosent er derimot ikke nok til å avgjøre saken: Den faktiske andelen kan ligge litt under eller litt over grensen. Det er stemmetallene i valgoppgjøret, ikke den avrundede prosentvisningen, som avgjør.

Hvorfor får sperregrensen så mye oppmerksomhet?

Forskjellen mellom å være like under og like over grensen kan gi et sprang i antall representanter. KrFs fire utjevningsmandater i 2025 viser hvor mye denne delen av valgoppgjøret kan bety for et mindre parti.

Flere eller færre mandater til et parti kan også påvirke hvilke samarbeid som har flertall. Det knytter sperregrensen til spørsmålet om mindretallsregjeringer og flertallsregjeringer. Utredningen om valgordningen drøfter nettopp sammenhengen mellom representasjon, partienes størrelse og muligheten til å danne styringsdyktige samarbeid.