Valgresultat 2025: Stortingsvalget og mandatene forklart

• Stortingsvalget ble holdt 8. september 2025.
• Arbeiderpartiet ble størst med 28,02 prosent av stemmene.
• Fremskrittspartiet ble klart størst på borgerligSamlebetegnelse som i norsk rikspolitikk vanligvis brukes om Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. side med 23,85 prosent.
• Venstre fikk tre mandater selv om partiet kom under sperregrensen.
• Per 1. oktober 2026 er Støre fortsatt statsminister, og Ap er fortsatt eneste regjeringsparti.

Mandatfordeling og oppslutning i 2025

Et mandat er én representantplass på Stortinget. Tabellen viser partienes nasjonale oppslutning og samlede antall mandater etter fordelingen av både distriktsmandater og utjevningsmandater.

Oppslutningen er andelen av partistemmene, ikke andelen av alle stemmeberettigede. Tallene er oppgitt med to desimaler og følger valgoppgjøret datert 15. september 2025.

Listene som ikke fikk mandater

Alle øvrige lister fikk null mandater. Oppgitt med Valgdirektoratets partikoder var resultatene: PP 0,83 prosent, DEMN 0,72 prosent, GENP 0,67 prosent, INP 0,58 prosent, KRISTNE 0,48 prosent, FRED 0,29 prosent, PS 0,18 prosent, DNI 0,16 prosent, HELSE 0,15 prosent, PASF 0,13 prosent, RUS 0,07 prosent, ENSOM 0,02 prosent og NKP 0,00 prosent.

En oppslutning som er avrundet til 0,00 prosent, betyr ikke nødvendigvis at listen fikk null stemmer.

Hvem fikk flertall?

Med 169 representanter er 85 mandater nok til et flertall dersom alle deltar og stemmer samlet. Ap, SV, Sp, Rødt og MDG fikk til sammen 88 mandater. Frp, Høyre, KrF og Venstre fikk 81.

Dette er en politisk gruppering av partiene, ikke to faste stemmeblokker i alle saker. At fem partier samlet har flertall, betyr verken at de sitter i samme regjering eller at de er enige om hele politikken.

Regnet innenfor den rødgrønne grupperingen trenger Ap støtte fra alle de fire andre partiene for å nå 85 mandater. Uten MDG blir summen 80. Uten ett av partiene med ni mandater blir den 79. Ap kan også søke flertall på tvers av denne grupperingen.

Hvorfor fikk Venstre mandater under sperregrensen?

Venstre fikk 3,69 prosent av stemmene og kom dermed under sperregrensen på 4 prosent. Likevel fikk partiet tre representanter, fordi sperregrensen gjelder utjevningsmandater, ikke distriktsmandater.

Ved stortingsvalg fordeles 150 distriktsmandater i 19 valgdistrikter. Deretter fordeles 19 utjevningsmandater, som skal gi bedre samsvar mellom nasjonal oppslutning og antall representanter. Bare registrerte partier som stiller i alle valgdistriktene og får minst 4 prosent nasjonalt, kan få utjevningsmandater.

Derfor kan ikke mandatfordelingen finnes ved bare å gange hvert partis nasjonale stemmeandel med 169. Den norske valgordningen tar også hensyn til stemmene i hvert valgdistriktEt geografisk område der velgernes stemmer brukes til å velge et bestemt antall representanter. og reglene for utjevning.

Ble det dannet en ny regjering etter valget?

Nei. Det ble ikke dannet en ny flerpartiregjering. Jonas Gahr Støre fortsatte som statsminister, og Arbeiderpartiet fortsatte som eneste regjeringsparti.

Støre har vært statsminister siden 14. oktober 2021. Regjeringen besto opprinnelig av Ap og Senterpartiet, men Sp gikk ut 4. februar 2025. Ap hadde altså regjert alene i flere måneder før valget.

Norge har negativ parlamentarisme. En regjering trenger ikke et eget flertall av stortingsrepresentantene bak seg for å tiltre eller fortsette. Den må derimot gå av dersom Stortinget vedtar mistillit mot den.

Ap har 53 mandater og mangler dermed 32 til et flertall på 85. Som mindretallsregjering må partiet forhandle med andre partier for å få vedtatt forslag som krever flertall, blant annet statsbudsjettet. Partier som støtter en budsjettavtale, blir ikke dermed regjeringspartier.

Hva har endret seg frem til oktober 2026?

Det har vært endringer i regjeringens personell, men ikke i hvilket parti som regjerer eller hvem som er statsminister.

• 16. september 2025: Tonje Brenna gikk ut av regjeringen. Kjersti Stenseng overtok Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og Bjørnar Selnes Skjæran overtok Kommunal- og distriktsdepartementet.
• 14. februar 2026: Ine Eriksen Søreide ble valgt til Høyres leder etter Erna Solberg. Dette var et partilederskifte, ikke et regjeringsskifte.
• 11. september 2026: Det ble gjort nye interne statsrådsendringer i Støres regjering.

Statsrådsendringer endrer hvem som leder departementene, ikke valgresultatet. Når stortingsrepresentanter blir statsråder, møter vararepresentanter i deres sted. Regjeringens sammensetning og oppgaver må derfor holdes atskilt fra partienes mandater i valgoppgjøret.

Hvor høy var valgdeltakelsen?

Valgdeltakelsen ved stortingsvalget i 2025 var 80,0 prosent. Det betyr at fire av fem stemmeberettigede brukte stemmeretten.

I 2021 var deltakelsen 77,2 prosent. Økningen var dermed 2,8 prosentpoengEnhet for forskjellen mellom to prosentsatser; en økning fra 4,25 til 4,50 prosent er 0,25 prosentpoeng.. Valgdeltakelse måles mot antallet stemmeberettigede, mens partienes oppslutning måles mot partistemmer. Tallene beskriver derfor to forskjellige ting.