Statsforvalteren er statens representant i fylket og følger opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Embetet fører tilsyn, veileder kommunene og behandler klager på blant annet byggesaker, skole og barnevern. Navnet fylkesmannen ble endret til statsforvalteren 1. januar 2021. Norge har 10 statsforvalterembeter per oktober 2026; noen dekker flere fylker.
- Statsforvalteren er en statlig myndighet, ikke en del av fylkeskommunen.
- Tilsyn undersøker om offentlige tjenester og virksomheter følger lovkrav.
- En klage på et vedtak skal normalt først sendes til organet som fattet vedtaket.
- Skolemiljøsaker og meldinger om svikt i tjenester følger andre fremgangsmåter enn vanlige vedtaksklager.
Hva er statsforvalteren?
Ordet brukes både om personen som leder embetet, og om virksomheten med ansatte og fagavdelinger. Når noen sier at «Statsforvalteren har avgjort saken», er det vanligvis embetet som myndighet de mener.
Statsforvalteren er et bindeledd mellom staten og kommunene. Arbeidet skal bidra til at nasjonale regler og vedtak blir fulgt regionalt og lokalt. Embetene utfører oppgaver for flere departementer og direktorater, med fagområder som miljøvern, landbruk, beredskap og sosiale tjenester.
Administrativt hører embetene under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. De er en del av statsforvaltningen, som gjennomfører politikken og regelverket innenfor rammene som regjeringen og Stortinget fastsetter.
Er statsforvalteren det samme som fylkesmannen?
Ja. Statsforvalteren er det nye navnet på fylkesmannen. Navneendringen trådte i kraft 1. januar 2021 og ga både lederen og virksomheten en kjønnsnøytral betegnelse. På nynorsk heter det statsforvaltaren.
Dette var ikke opprettelsen av en ny myndighet. Eldre vedtak, rapporter og nyhetssaker bruker derfor navnet fylkesmannen om embetet som i dag heter Statsforvalteren.
Hva er forskjellen fra kommunen og fylkeskommunen?
Kommunen og fylkeskommunen har folkevalgt ledelse og ansvar for egne tjenester og lokale eller regionale beslutninger. Statsforvalteren representerer staten og har kontroll-, veilednings- og myndighetsoppgaver.
Statsforvalteren er ikke en generell overordnet sjef for kommunene. Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige forvaltningsnivåer. Statlige inngrep i det lokale selvstyret må ha hjemmel i lov.
Myte: Statsforvalteren kan endre enhver kommunal beslutning som innbyggerne er misfornøyde med.
Fakta: Embetet må ha myndighet til å behandle akkurat den typen sak. Politisk uenighet gir ikke i seg selv rett til å få en beslutning overprøvd.
Hva gjør statsforvalteren i praksis?
Fører tilsyn med at lovkrav blir fulgt
Et tilsyn undersøker om en virksomhet oppfyller krav i lov og forskrift. Statsforvalteren fører blant annet tilsyn med kommunalt barnevern og med deler av skole- og barnehageområdet.
Tilsynet kan bygge på dokumenter, intervjuer og andre opplysninger. Ved lovbrudd kan kommunen få pålegg om retting. Oppfølgingen skal avklare om forholdene faktisk er brakt i samsvar med regelverket.
Tilsyn er dermed noe annet enn en generell vurdering av om en tjeneste kunne vært bedre. Spørsmålet er om bestemte rettslige krav er oppfylt.
Behandler klager på vedtak
Statsforvalteren er klageinstans på flere områder. En vedtaksklage gjelder en konkret avgjørelse, for eksempel et avslag eller en tillatelse. Målet kan være å få avgjørelsen endret eller opphevet.
Hvilket organ som behandler klagen, avhenger av regelverket for saken. At vedtaket kommer fra kommunen, betyr ikke automatisk at Statsforvalteren er klageinstans.
Veileder og følger opp kommunene
Embetet gir veiledning om regelverk og følger opp kommunal forvaltning og økonomi. Det har også oppgaver innen miljø, landbruk og sivil beredskap. Rollen omfatter derfor langt mer enn klagebehandling.
Hvilke saker kan du klage på?
Byggesaker
Statsforvalteren behandler klager på mange vedtak etter plan- og bygningsloven, blant annet byggetillatelser, dispensasjoner og pålegg. Den som klager, må være part eller ha rettslig klageinteresseEn tilknytning til saken som gir andre enn sakens parter rett til å klage på et forvaltningsvedtak.. Naboer kan ha klagerett, men ikke enhver innvending gir rett til å klage.
Klagen sendes først til kommunen. Statsforvalteren kan prøve lovanvendelsen og andre sider av saken. Ved prøving av kommunens frie skjønn skal hensynet til det kommunale selvstyret tillegges stor vekt. Selvstyret fritar likevel ikke kommunen fra å følge lovens vilkår.
Skole og skolemiljø
Statsforvalteren har oppgaver både som klageinstans og som håndhevingsmyndighet i skolemiljøsaker. Fremgangsmåten avhenger av hva saken gjelder.
Hvis en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal saken først tas opp med rektor. Som hovedregel må det ha gått minst én uke før eleven eller foreldrene kan få saken behandlet hos Statsforvalteren. Dette er ikke en vanlig klage på et eksisterende vedtak.
Statsforvalteren vurderer om skolen har oppfylt plikten til å sette inn egnede tiltak og lage en skriftlig plan. Ved mangler kan kommunen eller fylkeskommunen få pålegg om retting. I bestemte tilfeller kan Statsforvalteren også fastsette hvilke tiltak skolen skal gjennomføre.
Barnevern
Statsforvalteren fører tilsyn med kommunens barnevern og behandler klager på saksbehandlingen. Embetet er også klageinstans for enkeltvedtak fra barnevernstjenesten, typisk om hjelpetiltak.
Men ikke alle barnevernssaker skal dit. Omsorgsovertakelse avgjøres av barneverns- og helsenemnda, og nemndas avgjørelse kan bringes inn for domstolene. Klager på akuttvedtak følger også et eget spor til nemnda.
Hvordan klager du til statsforvalteren?
Skill først mellom klage på et vedtak og melding om svikt i en tjeneste. Vedtaksklagen går normalt via organet som avgjorde saken. En tilsynshenvendelse kan sendes direkte til Statsforvalteren når forholdet ligger innenfor embetets ansvar.
- Les vedtaksbrevet. Finn klagefrist, klageinstans og adressen klagen skal sendes til.
- Skriv hva du vil endre. Identifiser vedtaket, forklar innvendingene og legg ved relevante dokumenter.
- Send til førsteinstansen. Kommunen eller organet som fattet vedtaket, vurderer saken på nytt.
- Saken sendes videre ved behov. Hvis vedtaket opprettholdes, oversendes klagen til Statsforvalteren når embetet er riktig klageinstans.
Den alminnelige klagefristen er tre uker fra du mottok underretning om vedtaket. Særregler kan gi andre frister. Følg klageinformasjonen i vedtaksbrevet.
Hvor mange statsforvalterembeter finnes det?
Per oktober 2026 har Norge 10 embeter. Inndelingen følger ikke fylkesgrensene én til én:
- Agder
- Innlandet
- Møre og Romsdal
- Nordland
- Rogaland
- Troms og Finnmark
- Trøndelag
- Vestfold og Telemark
- Vestland
- Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
Velg embetet som dekker kommunen eller virksomheten saken gjelder. Navnet på embetet kan derfor omfatte flere fylker, selv om fylkene har hver sin fylkeskommuneSelvstyrt, folkevalgt offentlig organisasjon med ansvar for blant annet videregående opplæring, fylkesveier og lokal kollektivtransport..
Spørsmål og svar
Kan jeg sende klagen direkte til Statsforvalteren?
En klage på et vedtak skal normalt først til organet som fattet det. Skolemiljøsaker og tilsynshenvendelser har andre fremgangsmåter og kan meldes direkte når vilkårene er oppfylt.
Kan jeg klage hvis jeg ikke selv er part?
Du kan ha klagerett hvis du har rettslig klageinteresse. Det krever en tilknytning til saken; generell interesse eller politisk uenighet er ikke nok. Klageretten må vurderes konkret.
Hvordan sender jeg sensitive opplysninger?
Bruk et egnet digitalt skjema eller løsningen for sikker melding hos riktig embete. Ikke send sensitive personopplysninger i vanlig e-post. Sikker innsending gjør ikke automatisk hele dokumentet unntatt offentlighet.
Kan jeg klage på Statsforvalterens avgjørelse?
Når Statsforvalteren har avgjort en klagesak, er den ordinære klagebehandlingen normalt avsluttet. En henvendelse til Sivilombudet kan være en mulig vei videre. Hvis Statsforvalteren selv har fattet vedtaket som førsteinstans, kan andre klageregler gjelde. Les klageinformasjonen i vedtaket.
Kilder
- Regjeringen: Statsforvalteren / statsforvaltaren.
- Lovdata: Endring av navn på fylkesmannsembetene fra fylkesmann til statsforvalter.
- Regjeringen: NOU 2026: 1 – om kommunalt selvstyre og statlig kontroll.
- Statsforvalteren i Vestfold og Telemark: Klage til Statsforvalteren.
- Statsforvalteren i Møre og Romsdal: Rettleiing klagesaker.
- Statsforvalteren i Rogaland: Fritt skjønn og kommunalt selvstyre.
- Statsforvalteren i Vestfold og Telemark: Trygt og godt skolemiljø – ansvar og oppfølging.
- Statsforvalteren: Barnevern.
- Utdanningsdirektoratet: Metodehåndbok for tilsyn.
- Statsforvalteren i Møre og Romsdal: Send oss ei sikker melding!.
Har du funnet en feil eller noe som er utdatert? Skriv til info@nyhetskontekst.net, så retter vi det.