Hva er et valgdistrikt?
Et valgdistrikt er et geografisk område der velgernes stemmer brukes til å velge et bestemt antall representanter. Ved stortingsvalg er Norge delt inn i 19 valgdistrikter.
Hvordan brukes valgdistriktene?
Hvert valgdistrikt velger representanter til Stortinget. Antallet mandater, altså plasser, beregnes før hvert stortingsvalg ut fra distriktets innbyggertall og areal. Innenfor distriktet konkurrerer partienes og gruppenes valglister om distriktsmandatene, som fordeles etter hvor mange stemmer listene får. Når nyhetene omtaler kampen om «det siste mandatet», gjelder det ofte den siste av disse plassene i et bestemt valgdistrikt. Av Stortingets 169 plasser er 150 distriktsmandater. De øvrige 19 er utjevningsmandater, ett i hvert distrikt, som skal gjøre den samlede fordelingen mellom partiene mer proporsjonal med stemmetallene på landsbasis. Se også hvordan valgordningen gjør stemmer til mandater.
Er valgdistrikt det samme som fylke?
Ikke alltid. Ved stortingsvalg bygger de 19 valgdistriktene på fylkesinndelingen som gjaldt til og med 2017, mens Norge i dag har 15 fylker. Derfor kan ett fylke inneholde flere valgdistrikter. Vestland er for eksempel ett fylke, men har to valgdistrikter ved stortingsvalg: Hordaland og Sogn og Fjordane. I stortingsperioden 2025–2029 har disse henholdsvis 16 og fire representanter, inkludert ett utjevningsmandatEn stortingsplass som fordeles ut fra partienes nasjonale stemmetall for å redusere skjevheter etter fordelingen av distriktsmandater. hver. Ved fylkestingsvalg er derimot hvert fylke ett valgdistrikt, og ved kommunestyrevalg er hver kommune ett valgdistrikt. Den samme geografiske inndelingen brukes altså ikke ved alle valg.
Ikke forveksle med stemmekrets
En stemmekrets er et geografisk område innenfor en kommune der velgerne er manntallsført. Inndelingen brukes til å organisere stemmegivningen og opptellingen. Et valgdistrikt bestemmer derimot hvilket område representantene velges fra. En kommune kan ha flere stemmekretser uten at hver krets velger egne representanter til kommunestyret. Ved sametingsvalg brukes betegnelsen «valgkrets» om de sju områdene som velger representanter til SametingetSamenes landsomfattende folkevalgte organ i Norge, med politiske oppgaver og avgrenset forvaltningsmyndighet..
Kilder
Brukt i disse forklaringene
Valgresultat 2025: Stortingsvalget og mandatene forklart
Ap ble størst, Frp nest størst, og fem rødgrønne partier fikk til sammen 88 mandater. Jonas Gahr Støre fortsatte med en mindretallsregjering…
Valgordningen i Norge: slik blir stemmer til mandater
Norge kombinerer forholdstallsvalg med geografisk representasjon. Mandatene fordeles først mellom valgdistriktene, deretter mellom partiene – med 19 plasser til utjevning.
Sperregrensen: hva den er og hvorfor den er 4 prosent
Et parti trenger ikke 4 prosent av stemmene for å komme inn på Stortinget. Sperregrensen avgjør om partiet kan få utjevningsmandater.
Stortinget: hva det gjør og hvordan det jobber
Stortinget vedtar lover, bestemmer statens inntekter og utgifter og kontrollerer regjeringen. Mye av arbeidet skjer i komiteene før sakene avgjøres i stortingssalen.
Utjevningsmandater forklart: slik fordeles de 19 plassene
De 19 utjevningsmandatene skal få partienes størrelse på Stortinget til å samsvare bedre med stemmene nasjonalt. Hvert valgdistrikt får ett, men hvilket…
Meningsmåling: slik leser du tallene og feilmarginen
En meningsmåling anslår oppslutningen på tidspunktet folk blir spurt. Feilmarginen, utvalget og utviklingen i flere målinger avgjør hvor mye du kan lese…