Hva er riksrett?

Hva kan føre til riksrett?

Konstitusjonelle plikter er plikter knyttet til hvordan de øverste statsorganene skal utøve myndigheten sin. En statsråd kan blant annet holdes ansvarlig for å gi uriktige opplysninger til Stortinget eller holde tilbake opplysninger som skal gis. Reglene om hvilke handlinger som kan straffes, står i ansvarlighetsloven. Riksrett er dermed ikke en domstol for enhver lovovertredelse en politiker begår, og politisk uenighet er ikke i seg selv grunnlag for riksrett. Ordningen er en del av kontrollen mellom statsmaktene, forklart i artikkelen om maktfordelingsprinsippet.

Hvem reiser saken og dømmer?

Stortinget avgjør om det skal tas ut tiltale, mens kontroll- og konstitusjonskomiteen forbereder saken. Stortingets ansvarskommisjon kan undersøke om det er grunnlag for å gjøre ansvar gjeldende. Selve Riksretten består av elleve medlemmer: fem høyesterettsdommere og seks medlemmer valgt av Stortinget for seks år. Sittende statsråder og stortingsrepresentanter kan ikke velges. Høyesterettsjustitiarius leder retten. Riksretten dømmer i første og siste instansEt nivå i domstolssystemet som behandler en sak første gang eller overprøver en tidligere avgjørelse., slik at dommen ikke kan ankes til en høyere norsk domstol.

Ikke det samme som mistillit

Riksrett gjelder rettslig ansvar. Mistillit gjelder om regjeringen eller en statsråd fortsatt har Stortingets tillit. Et vedtatt mistillitsforslagForslag i Stortinget om å erklære mistillit til en statsråd eller regjeringen, med plikt til å søke avskjed dersom det vedtas. medfører plikt til å gå av, men er ingen straffedom. Stortinget trenger heller ikke å påvise et straffbart forhold for å vedta mistillit. En kontrollhøring eller sterk kritikk fra Stortinget betyr derfor ikke at det er reist riksrettssak.

Når ble riksrett sist brukt?

Den siste norske riksrettssaken ble gjennomført i 1926–1927 mot Abraham Berge og flere medlemmer av hans regjering. Saken endte med frifinnelse. Den mest kjente saken er mot Selmer-regjeringen i 1883–1884, som banet vei for parlamentarismen. Riksrettsordningen ble endret i 2007 for å redusere det sterke politiske preget ved den tidligere ordningen.