Hva er et konfidensintervall?
Et konfidensintervall er et intervall beregnet med en metode som ved gjentatte utvalg dekker den sanne verdien i en angitt andel av tilfellene. I meningsmålinger brukes det til å vise den beregnede utvalgsusikkerheten rundt et partis målte oppslutning.
Hva betyr 95 prosent?
Et konfidensnivå på 95 prosent betyr at dersom vi gjentar undersøkelsen svært mange ganger med nye utvalg og samme metode, vil omtrent 95 prosent av intervallene inneholde den sanne verdien, forutsatt at metodens antakelser holder. Det betyr ikke at 95 prosent av svarene ligger i intervallet. Strengt tolket er det heller ikke en sannsynlighet på 95 prosent for at den sanne verdien ligger i akkurat det ferdig beregnede intervallet.
Eksempel: oppslutning og feilmargin
Et tenkt regneeksempel: Et parti måles til 20 prosent, med et symmetrisk 95-prosents konfidensintervall og en feilmarginEt mål på tilfeldig utvalgsusikkerhet rundt et anslag, oppgitt ved et bestemt konfidensnivå. på 2,5 prosentpoengEnhet for forskjellen mellom to prosentsatser; en økning fra 4,25 til 4,50 prosent er 0,25 prosentpoeng.. Intervallet går da fra 17,5 til 22,5 prosent. Feilmarginen er avstanden fra anslaget til hver yttergrense; konfidensintervallet er hele spennet. Prosentpoeng er forskjellen mellom prosenttall, ikke en prosentvis endring. Les mer om sammenhengen i Meningsmåling: slik leser du tallene og feilmarginen.
Hvordan brukes det i nyhetene?
Konfidensintervallet hjelper deg å vurdere hvor presist et måleresultat er. Flere deltakere gir normalt et smalere intervall når andre forhold er like, mens et høyere konfidensnivå gir et bredere intervall. Små utslag fra én måling til den neste kan skyldes tilfeldig utvalgsvariasjon. Skal man avgjøre om en endring er statistisk tydelig, må usikkerheten i selve forskjellen beregnes – det holder ikke bare å se på ett av intervallene.
Hva fanger intervallet ikke opp?
Et vanlig konfidensintervall for utvalgsusikkerhet dekker ikke automatisk systematiske feil, som at bestemte velgergrupper svarer sjeldnere, eller at spørsmålene påvirker svarene. Et smalt intervall er derfor ingen garanti for en god måling. Det er heller ikke en prognose for valgresultatet: Velgernes preferanser kan endre seg etter undersøkelsen. Dette skillet er nyttig når du bruker kildekritikk på nyheter om partienes fremgang og tilbakegang.