Kildekritikk: slik vurderer du en nyhet på 5 minutter

• Les mer enn overskriften, og skill faktapåstander fra meninger.
• Gå ut av nettsiden og undersøk avsenderen andre steder.
• Finn dokumentasjonen bak påstanden, ikke bare gjengivelser av den.
• Sjekk om bilder og sitater faktisk hører til hendelsen.
• Vent med å dele når grunnlaget fortsatt er uklart.

Femminuttersjekken: hvor begynner du?

Bruk tidsfordelingen nedenfor som en praktisk arbeidsmåte, ikke som en tidsfrist. Hvis en viktig opplysning ikke lar seg bekrefte, er det bedre å stoppe enn å presse frem en konklusjon.

1. Minutt 1: Finn påstanden. Åpne hele saken. Hva hevdes konkret? Se etter dato, sted, tall og hvem som skal ha sagt eller gjort noe. Les bildeteksten og eventuelle forbehold. Skill mellom «dette har skjedd» og «dette bør skje».
2. Minutt 2: Undersøk avsenderen. Sjekk nettadressen, forfatteren og hvem som er ansvarlig for publiseringen. Åpne en ny fane og søk etter nettstedet eller organisasjonen. Hva sier andre kilder om avsenderen?
3. Minutt 3: Finn grunnlaget. Følg lenken til rapporten, vedtaket, intervjuet eller statistikken. Hvis det ikke finnes en lenke, søk etter den konkrete formuleringen eller dokumentets navn. Undersøk om dokumentasjonen faktisk støtter påstanden.
4. Minutt 4: Sammenlign. Søk etter samme hendelse eller opplysning hos andre kilder. Se etter selvstendig dokumentasjon. Kontroller datoen, og undersøk et sentralt bilde hvis det er bildet som bærer påstanden.
5. Minutt 5: Velg hva du gjør. Har du tilstrekkelig grunnlag til å stole på opplysningen, eller trenger du mer informasjon? Vent med å dele hvis noe vesentlig mangler. At en påstand ikke er bekreftet, betyr ikke automatisk at den er falsk.

Hva er lateral lesing?

Lateral lesing, også kalt tverrlesing, betyr at du forlater siden du vurderer og undersøker avsenderen gjennom andre kilder. Du leser på tvers av nettsteder, i stedet for bare å studere nettstedets egen presentasjon.

Åpne en ny fane og søk på avsenderens navn. Undersøk hva slags virksomhet det er, hva den har publisert tidligere, og hvilke interesser den kan ha. Sammenlign opplysningene med nettstedets egen «Om oss»-side.

Spør gjerne: Er dette en redaksjon, en interesseorganisasjon, en offentlig etat eller noen som vil selge noe? En interesse gjør ikke nødvendigvis opplysningene feil. Den hjelper deg å forstå hvorfor akkurat disse opplysningene blir fremhevet.

Et profesjonelt utseende er ikke nok til å avgjøre troverdigheten. Se heller etter ansvarlige personer, etterprøvbar dokumentasjon og hvordan feil blir håndtert.

Hvilke kilder bør du sammenligne med?

Velg kilder som kan belyse akkurat den påstanden du undersøker. Et vedtak kan kontrolleres mot selve vedtaksteksten. Et tall bør undersøkes i tabellen eller rapporten det kommer fra. Et sitat bør leses eller høres i sammenheng.

En primærkilde er det opprinnelige materialet du undersøker, for eksempel et dokument, et opptak eller en persons egen forklaring. Primærkilder er heller ikke automatisk nøytrale eller korrekte: En pressemelding viser hva avsenderen hevder, men er ikke alene bevis for at alle påstandene stemmer.

Flere gjengivelser er ikke nødvendigvis flere bekreftelser

Undersøk hvor opplysningen kommer fra. Hvis flere artikler viser til samme pressemelding eller innlegg, bør du behandle dem som gjengivelser av ett grunnlag. Let etter kilder som har undersøkt opplysningen selv, eller som viser til annen dokumentasjon.

Les også hva tallene faktisk måler. Hvilken periode gjelder de? Er det antall eller andel? Er sammenligningen gjort på samme måte? Ved politiske målinger kan forklaringen om meningsmålinger og feilmargin hjelpe deg å formulere de riktige spørsmålene.

Slik gjør du omvendt bildesøk

Et ekte bilde kan brukes med en misvisende forklaring. Omvendt bildesøkEt søk med et bilde i stedet for ord, som kan hjelpe med å finne tidligere publiseringer og opplysninger om bildets sammenheng. kan hjelpe deg å finne nettsider som viser samme eller lignende bilder, og undersøke om bildet tidligere er knyttet til en annen hendelse.

1. Lagre bildet eller kopier bildeadressen. For en video kan du ta et skjermbilde av en tydelig ramme.
2. Åpne Google-søk på en datamaskin og velg bildesøkikonet i søkefeltet. Last opp bildet eller lim inn bildeadressen.
3. Åpne relevante treff, og sammenlign bildet med det du undersøker.
4. Se etter publiseringsdato, fotograf, sted og bildetekst. Kontroller om treffet gjelder samme bilde eller bare et lignende motiv.

I Chrome kan du også høyreklikke på et bilde og velge søk med Google Lens. Resultatene kan inneholde både lignende bilder og nettsider med bildet.

Et bildesøk er et spor, ikke en ekthetsgaranti. Ingen relevante treff betyr at søket ikke har gitt deg en bekreftelse. Finner du bildet på en eldre side, undersøk sammenhengen før du konkluderer: Det kan være brukt som et tydelig merket illustrasjonsbilde.

Hvordan bruker du Faktisk.no?

Faktisk.no undersøker faktapåstander i det offentlige ordskiftet. Søk etter temaet eller sentrale ord i påstanden, gjerne med «Faktisk.no» i søket.

Les hele faktasjekken. Undersøk hvilken påstand som er vurdert, når vurderingen ble publisert, og hvilke kilder den bygger på. En sjekk av én formulering besvarer ikke nødvendigvis en annen, selv om temaet er det samme.

Faktasjekk gjelder etterprøvbare påstander, ikke om en politisk mening er god eller dårlig. «Dette er en dårlig prioritering» er en vurdering. Tallene som brukes for å begrunne vurderingen, kan undersøkes.

Er redaktørstyrte medier alltid riktige?

Nei. Vær Varsom-plakatenPressens etiske regelverk for journalistisk arbeid, som ligger til grunn for PFUs vurderinger av god presseskikk. krever at pressen kontrollerer opplysninger og er kritisk i valg av kilder. Den krever også at feilaktige opplysninger rettes og eventuelt beklages snarest mulig. Dette er forpliktelser, ikke en garanti mot feil.

Se etter rettelser og oppdateringer, og les hvordan redaksjonen begrunner opplysningene. Pressens etiske regler gir et grunnlag for å vurdere fremgangsmåten.

En anonym kildeEn kilde som gir opplysninger uten at identiteten gjøres kjent for publikum. er ikke automatisk upålitelig. Kildevern kan være nødvendig for å beskytte den som gir informasjon. Undersøk likevel hva redaksjonen sier om kildens kjennskap til saken, og om opplysningene støttes av annet materiale.

To tenkte situasjoner du kan øve på

Tenkt eksempel: «En ny regel gjelder fra i dag». Finn publiseringsdatoen og undersøk om regelen er foreslått, vedtatt eller trådt i kraft. Be om dokumentasjonen for ikrafttredelsen. Forklaringen om veien fra lovforslag til gjeldende lov hjelper deg å skille stadiene.

Tenkt eksempel: Et bilde skal vise en hendelse denne uken. Søk etter bildet. Hvis du finner samme bilde i en eldre publisering, undersøk om innlegget bruker det som illustrasjon eller hevder at det dokumenterer den nye hendelsen.