Desinformasjon og falske nyheter: slik kjenner du dem igjen

• Desinformasjon er bevisst villedning; misinformasjon er feilinformasjon som deles uten en slik hensikt.
• Et ekte bilde kan gi et falskt inntrykk hvis datoen eller bildeteksten er feil.
• En troverdig stemme eller video er ikke alene bevis på at noe har skjedd.
• Faktasjekkere, medier og sikkerhetsmyndigheter har ulike oppgaver i arbeidet mot desinformasjon.

Hva er forskjellen på desinformasjon og misinformasjon?

Det avgjørende skillet er hensikten bak spredningen. Desinformasjon brukes bevisst for å villede, for eksempel for å tjene penger, svekke tillit eller påvirke politiske holdninger. Misinformasjon, også kalt feilinformasjon, deles av noen som ikke vet at opplysningene er uriktige.

Samme innlegg kan derfor være desinformasjon hos den som laget det, og misinformasjon hos en person som deler det i god tro. Du kan ofte undersøke om innholdet stemmer, men hensikten er vanskeligere å fastslå. Unngå å beskylde noen for bevisst løgn bare fordi de har delt noe feil.

Falske nyheter brukes gjerne om usant eller villedende innhold som etterligner journalistikk. Begrepet er mindre presist og brukes også til å avvise nyheter man misliker. Kritisk journalistikk eller politisk uenighet er ikke i seg selv desinformasjon. For å undersøke slike saker før du deler dem, kan du bruke en veiledning i å avsløre falske nyheter.

Hvilke kjennetegn bør få deg til å stoppe?

Varselsignaler er grunner til å undersøke mer, ikke bevis på at innholdet er falskt. Også sanne nyheter kan være oppsiktsvekkende eller gjøre deg sint.

• Sterkt følelsespress: Innholdet skremmer, provoserer eller krever at du deler straks.
• Uklart opphav: Du får et skjermbilde eller et løsrevet sitat, men ingen lenke til originalen.
• Etterligning av kjente avsendere: Logoen ser riktig ut, men nettadressen eller kontoen tilhører noen andre.
• Manglende sammenheng: Dato, sted eller opplysninger om hva som skjedde før og etter et videoklipp, er utelatt.
• Påstander uten kontrollerbar dokumentasjon: Teksten viser til en rapport eller uttalelse du ikke får undersøkt.

Slik undersøker du en påstand før du deler

1. Formuler påstanden. Hva hevdes konkret? Skill mellom en kontrollerbar opplysning, en vurdering og en spådom. Les mer enn overskriften.
2. Undersøk avsenderen. Sjekk hele nettadressen, hvem som publiserer, og om originalen finnes på avsenderens eget nettsted. Ikke bruk logoen alene som bekreftelse.
3. Finn dokumentasjonen. Let etter hele uttalelsen, rapporten eller vedtaket. Kontroller om dokumentasjonen faktisk støtter påstanden, og om den gjelder riktig periode.
4. Sammenlign kilder. Søk etter påstanden hos andre medier og relevante fagmyndigheter. Undersøk om de har egne opplysninger eller bare gjentar samme opprinnelige kilde.
5. Vurder hva du kan slå fast. Manglende bekreftelse betyr ikke automatisk at noe er falskt. Hvis dokumentasjonen fortsatt er uklar, la være å dele det som et faktum.

For en bredere gjennomgang kan du bruke sjekklisten for å vurdere en nyhet på fem minutter. Når en påstand viser til et offentlig dokument, kan innsyn hos det offentlige hjelpe deg med å finne grunnlaget.

Hvordan sjekker du bilder, video og deepfake?

En deepfake er en digital forfalskning som kan få en person til å fremstå som om vedkommende sier eller gjør noe som ikke har skjedd. Ansikt eller stemme kan etterlignes. Du kan ikke regne med å avsløre en godt laget forfalskning bare ved å se eller lytte.

Begynn med opphavet: Hvem publiserte opptaket, og finnes det i en offisiell kanal eller hos medier som har undersøkt det? Let etter hele opptaket fremfor et kort utdrag. Sammenlign med andre opptak eller omtaler av samme hendelse.

Omvendt bildesøk lar deg søke med et bilde i stedet for ord. Det kan hjelpe deg med å finne tidligere publiseringer og opplysninger om sammenhengen. For video kan du prøve et tydelig stillbilde fra opptaket. Et eldre treff kan avdekke at materialet ikke viser den nye hendelsen det påstås å vise.

Ikke alle misvisende videoer er deepfakes. Et ekte opptak kan klippes slik at meningen endres, eller få en feil oversettelse. Kontroller derfor også teksten og påstanden som følger opptaket.

Hva er en påvirkningsoperasjon?

En påvirkningsoperasjon er en organisert innsats for å påvirke holdninger, tillit eller beslutninger. Desinformasjon kan være ett virkemiddel, men påvirkning kan også bygge på ekte opplysninger som velges ut og spres strategisk.

Skjulte avsendere, falske kontoer og nettsteder som fremstår som uavhengige, kan inngå. Målet kan være å forsterke konflikter eller svekke tilliten til institusjoner. Det er vanskelig å avgjøre ut fra ett innlegg om det inngår i en slik operasjon. Lik ordbruk eller politisk uenighet er ikke tilstrekkelig dokumentasjon på koordinering.

Hvem arbeider mot desinformasjon i Norge?

Faktisk.no og redaktørstyrte medier

Faktisk.no undersøker faktapåstander og publiserer dokumentasjonen og vurderingene bak konklusjonene. Redaksjonen arbeider også med å avdekke hvordan feilinformasjon spres. Undervisningsavdelingen Tenk tilbyr ressurser om faktasjekkEn undersøkelse av om en konkret, etterprøvbar påstand stemmer med tilgjengelig dokumentasjon. og kildekritikkVurdering av en kildes troverdighet, dokumentasjon og relevans for opplysningen som undersøkes..

Redaktørstyrte medier skal kontrollere opplysninger før publisering og rette feil. Kravene står i Vær Varsom-plakaten. Mediene kan likevel gjøre feil; se etter dokumentasjon, forbehold og rettelser. Ved mulige presseetiske brudd finnes en klageordning gjennom PFU.

Medietilsynet, PST og NSM

Medietilsynet gir råd om kritisk medieforståelse og vurderer plattformenes tiltak mot desinformasjon. Arbeidet retter seg blant annet mot hvordan publikum kan vurdere informasjon.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer og motvirker alvorlige trusler mot rikets sikkerhet, blant annet påvirkning fra fremmede stater. Nasjonal trusselvurdering 2026 beskriver forventede trusler.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) arbeider med forebyggende sikkerhet. Rapporten Risiko 2026 beskriver sårbarheter og tiltak som skal hjelpe virksomheter med å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå. Den er en risikovurdering, ikke en faktasjekktjeneste for enkeltinnlegg.

Hva gjør du hvis du allerede har delt noe feil?

Rett opplysningen der du delte den. Skriv tydelig hva som var feil, hva du nå vet, og hvor den riktige informasjonen finnes. I en meldingsgruppe kan du sende rettelsen direkte til de samme mottakerne.

Be avsenderen om originalkilden uten å tillegge vedkommende skjulte motiver. Du kan også tipse en redaksjon eller faktasjekker dersom påstanden har betydelig spredning. Har du konkrete opplysninger om en mulig sikkerhetstrussel, kan du tipse PST.

I en krise bør du søke informasjon fra relevante myndigheter og redaktørstyrte medier. Ikke videreformidle ubekreftede farevarsler som sikre opplysninger.