Hopp til innhold
Medier · Presseetikk og åpenhet

PFU: slik klager du på en avis eller et nettsted

PFU behandler klager på presseetikk, ikke krav om erstatning. En god klage peker på konkrete publiseringer og forklarer hvilke etiske regler du mener mediet har brutt.

Innhold:Kort svar
  1. Hva er PFU?
  2. Hvem kan klage til PFU?
  3. Hvilke aviser og nettsteder kan klages inn?
  4. Er klagefristen tre måneder?
  5. Slik forbereder og sender du klagen
  6. Hva skjer etter at klagen er sendt?
  7. Hva betyr brudd og ikke brudd?
  8. Hva må et medium gjøre når det blir felt?

Du kan klage gratis til Pressens Faglige Utvalg (PFU) hvis du mener et medium som omfattes av ordningen, har brutt god presseskikk. Normalt må du selv være direkte berørt eller ha samtykke fra den klagen gjelder. Klagen sendes skriftlig, og PFU vurderer mediets opptreden opp mot pressens etiske regler – ikke om du har krav på erstatning.

  • Sjekk at mediet omfattes av PFU-ordningen.
  • Finn frem publiseringen, datoen og relevant dokumentasjon.
  • Forklar konkret hva du mener er presseetisk galt.
  • Avklar klagefristen og send klagen raskt.
  • Brudd er en fellende avgjørelse; ikke brudd betyr at klagen ikke førte til fellelse.

Hva er PFU?

Pressens Faglige Utvalg er pressens klageorgan for presseetikkEtiske normer for journalistisk arbeid og publisering, i Norge særlig uttrykt gjennom Vær Varsom-plakaten.. Ordningen er opprettet av Norsk Presseforbund og er en del av pressens selvjustis: Mediene har etiske regler og en ordning der publikum kan få klager vurdert.

Det sentrale regelverket er Vær Varsom-plakaten. Den stiller blant annet krav til kontroll av opplysninger, behandling av kilder, hensyn til privatlivet og muligheten til å svare på sterke beskyldninger. En gjennomgang av Vær Varsom-plakatens regler kan hjelpe deg å konkretisere hvilke presseetiske krav klagen gjelder.

PFU er ikke en offentlig tilsynsmyndighet eller en domstol. En fellelse er en presseetisk avgjørelse, ikke en straffedom. Juridiske krav må vurderes utenfor PFU, eventuelt gjennom domstolene.

Hvem kan klage til PFU?

Både privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og offentlige aktører kan klage. Hovedregelen er at klageren må være direkte berørt. Hvis du klager på vegne av noen andre, skal du normalt legge ved deres samtykke.

Det er ikke nok at du misliker en artikkel eller mener en avis har feil politisk ståsted. Klagen må ha en konkret presseetisk begrunnelse. PFU vurderer ikke en redaksjons generelle prioriteringer bare fordi leseren ville valgt andre saker eller vinklinger.

Det finnes unntak fra samtykkekravet, blant annet for klager om pressens integritet og troverdighet i kapittel 2 av Vær Varsom-plakatenPressens etiske regelverk for journalistisk arbeid, som ligger til grunn for PFUs vurderinger av god presseskikk. og ved omtale av barn under 15 år etter punkt 4.8. Er du usikker på om du kan klage uten samtykke, bør du avklare dette med sekretariatet før du skriver en omfattende klage.

Hvilke aviser og nettsteder kan klages inn?

PFU-ordningen omfatter redaktørstyrte medier som er tilknyttet Norsk Presseforbund. Mange av disse mediene mottar også offentlig mediestøtte. Tilknytningen skjer gjennom presseorganisasjonene. Det er derfor ikke presist å omtale alle slike medier som «medlemmer av PFU».

At et nettsted publiserer nyheter eller sier at det følger Vær Varsom-plakaten, er ikke alene nok til å fastslå at PFU kan behandle en klage. Sjekk tilknytningen med sekretariatet dersom du er i tvil. En klage mot et medium utenfor ordningen kan bli avvist.

Klagen gjelder mediet og dets redaksjonelle ansvar, ikke en personalsak mot journalisten. Les mer om redaktørens ansvar for innholdet.

Er klagefristen tre måneder?

Våren 2026 ble det foreslått å redusere klagefristen fra seks til tre måneder. Det er ikke bekreftet i det tilgjengelige kildegrunnlaget at den kortere fristen har trådt i kraft per 1. oktober 2026. Tre måneder kan derfor ikke oppgis som en verifisert, gjeldende frist.

Den tidligere dokumenterte hovedregelen er seks måneder fra publiseringstidspunktet, med adgang til unntak når særlige tungtveiende grunner foreligger. Fordi reglene har vært under revisjon, bør du avklare gjeldende frist direkte med PFUs sekretariat.

Det tryggeste praktiske rådet er å sende klagen så snart som mulig. Ikke legg opp til å vente i seks måneder, og ikke la langvarig dialog med redaksjonen forsinke innsendingen. Oppgi publiseringsdatoen for hver artikkel eller hvert innslag du klager på.

Slik forbereder og sender du klagen

  1. Ta vare på innholdet. Lagre artikkelen, skjermbilder eller innslaget. Noter nettadresse, tittel og publiseringsdato. For lyd og video bør du oppgi tidskodene for det du reagerer på.
  2. Kontakt redaksjonen. Be gjerne om retting eller en forklaring først. Beskriv hva du mener er feil, og ta vare på svaret. Dette kan løse problemet uten en PFU-sak.
  3. Avgrens klagen. Pek på konkrete formuleringer, bilder eller journalistiske handlinger. Skill mellom dokumenterbare feil og din vurdering av mediets opptreden.
  4. Knytt begrunnelsen til presseetikken. Forklar hvilke regler du mener er brutt, og hvorfor. En liste med punktnumre uten forklaring gjør ikke klagen tydelig.
  5. Send klagen skriftlig. Bruk klageskjemaet på Norsk Presseforbunds nettsted. Legg ved publiseringen, nødvendig dokumentasjon og eventuelt samtykke. Ta vare på bekreftelsen og kopien av klagen.

Du trenger ikke advokat. Sekretariatet kan gi veiledning om regelverket. Skriv kort nok til at hovedproblemet kommer tydelig frem, og bruk vedlegg til dokumentasjon fremfor å gjenta argumentene.

Hva kan en presseetisk begrunnelse handle om?

  • Opplysningskontroll: Mediet har publisert feil eller ikke kontrollert sentrale opplysninger godt nok, jf. punkt 3.2.
  • Misvisende presentasjon: Overskriften går lenger enn det er dekning for i innholdet, jf. punkt 4.4.
  • Manglende retting: Feilaktige opplysninger er ikke rettet, jf. punkt 4.13.
  • Manglende samtidig imøtegåelse: Du har ikke fått reell mulighet til å svare på sterke beskyldninger av faktisk art før publisering, jf. punkt 4.14.

Retten til samtidig imøtegåelseMuligheten til å svare før publisering på sterke beskyldninger av faktisk art. gjelder ikke automatisk enhver negativ mening om deg. Beskriv derfor hvilke konkrete beskyldninger du mener utløste retten, og hva redaksjonen faktisk forela deg. Kildekritikk handler også om å skille mellom påstander, dokumentasjon og tolkninger.

Hva skjer etter at klagen er sendt?

Sekretariatet undersøker først om klagen oppfyller kravene til behandling. Klager kan bli avvist på formelt grunnlag, for eksempel fordi mediet står utenfor ordningen, samtykke mangler eller klagen er foreldet.

Ved full behandling får mediet klagen og anledning til å forsøke å finne en minnelig løsning med klageren. Det kan for eksempel være en avtale om retting eller beklagelse. En slik løsning avslutter saken uten en presseetisk avgjørelse fra PFU.

Hvis saken fortsetter, gjennomføres en skriftlig tilsvarsrunde: Mediet svarer på klagen, klageren får kommentere svaret, og mediet kan levere en sluttreplikk. Materialet danner grunnlaget for PFUs vurdering.

Saker der det åpenbart ikke foreligger brudd, kan få forenklet behandling uten en full tilsvarsrunde. Det er noe annet enn formell avvisning: Forenklet behandling bygger på en vurdering av det presseetiske innholdet.

Hva betyr brudd og ikke brudd?

PFUs konklusjoner
Konklusjon Betydning
Brudd på god presseskikk PFU mener mediet har brutt presseetikken.
Kritikk (tidligere konklusjon) Før 1. januar 2023 var dette en mildere form for fellelse. Kritikk er ikke lenger en egen konklusjon.
Ikke brudd på god presseskikk PFU finner ikke grunnlag for å felle mediet i den aktuelle klagen.

En avgjørelse kan gi klageren medhold på noen punkter, men ikke på andre. Les derfor begrunnelsen, ikke bare konklusjonen. «Ikke brudd» betyr heller ikke at PFU mener alt ved journalistikken var ideelt.

Hva må et medium gjøre når det blir felt?

Mediet skal offentliggjøre den fellende uttalelsen etter ordningens regler, slik at publikum får vite hva PFU har konkludert med. Fellelsen skal synliggjøres; den skal ikke skjules som en umerkelig rettelse. For innhold som fortsatt ligger på nett, skal leseren gjøres oppmerksom på fellelsen gjennom merking og lenke til uttalelsen.

PFU kan ikke kreve at en artikkel slettes. Mediet kan la innholdet bli stående med informasjon om avgjørelsen. Kravet om å rette feilaktige opplysninger gjelder likevel uavhengig av om noen har klaget til PFU.

Spørsmål og svar

Koster det noe å klage til PFU?

Nei. Klagebehandlingen er gratis, og du trenger ikke advokat.

Kan jeg klage på en artikkel om noen andre?

Normalt trenger du samtykke fra den direkte berørte. Det finnes unntak, blant annet for bestemte klager om integritet og troverdighet og ved omtale av barn under 15 år. Avklar klageretten med sekretariatet.

Kan klagen behandles anonymt?

Noen saker behandles anonymt eller i lukket møte av hensyn til personvernet. Ta opp behovet med sekretariatet når du sender klagen. Ikke legg til grunn at hele saken automatisk blir skjermet.

Kan jeg anke PFUs avgjørelse?

Nei. PFUs vedtak er endelig og har ingen ordinær ankeordning.

Gir en fellelse rett til erstatning eller sletting?

Nei. PFU avgjør presseetiske spørsmål, ikke erstatningskrav, og kan ikke pålegge mediet å avpublisere innhold.

Hvorfor oppgis ikke tre måneder som sikker klagefrist?

En reduksjon fra seks til tre måneder er dokumentert som et forslag fra våren 2026. Kildegrunnlaget bekrefter ikke vedtak og ikrafttredelseTidspunktet da en lov eller en annen regel begynner å gjelde. per 1. oktober 2026. Gjeldende frist må derfor avklares med sekretariatet.

Kilder

  1. Norsk Presseforbund: Spørsmål og svar
  2. Norsk Presseforbund: Etikkhefte med PFUs vedtekter fra 2016
  3. Norsk Presseforbund: PFU-statistikk 2021 – begrunnelser for avvisning
  4. Norsk Presseforbund: Vær Varsom-plakaten
  5. Norsk Presseforbund: Hva er PFU-basen?
  6. Norsk Presseforbund: Fire brudd og to kritikk
  7. Norsk Presseforbund: Kan man anke en avgjørelse i PFU?
  8. Journalisten: Derfor er det behov for endringer i PFU – innlegg av Norsk Presseforbunds generalsekretær, 22. mai 2026
  9. Journalisten: PFU og «det forbudte innlegget», 30. september 2026
  10. Norsk Presseforbund: Trenger jeg advokat for å klage?

Skrevet av Sindre Ole Hansen Kristoffersen, som driver Nyhetskontekst. Artikkelen bygger på kildene over og oppdateres når regler eller tall endres. Slik jobber vi.

Har du funnet en feil eller noe som er utdatert? Skriv til info@nyhetskontekst.net, så retter vi det.