Mediestøtte i Norge: hvem får penger og hvorfor

• Rammen for produksjonstilskudd i 2026 er 456,3 millioner kroner.
• I 2025 fikk 163 aviser til sammen 440,6 millioner kroner i produksjonstilskudd.
• Det er lyst ut 24 540 000 kroner i innovasjonsstøtte for 2026.
• Medietilsynet fordeler direkte tilskudd. Momsfritaket følger avgiftsregelverket.

Hvorfor gir staten mediestøtte?

Formålet er å sikre journalistikk og samfunnsdebatt også der markedet alene ikke gir et tilstrekkelig økonomisk grunnlag. Produksjonstilskuddet skal særlig støtte nyhetsmedier i markeder som er for små til å være bærekraftige, og medier som tilbyr et alternativ til de største aktørene.

Dette handler både om geografisk mangfold og om at publikum skal ha flere redaksjonelle stemmer å velge mellom. Ordningen omfatter derfor små lokalaviser, konkurrerende aviser i større markeder og nasjonale medier. Produksjonstilskudd ble første gang fordelt i 1969.

Mediestøtte er én del av finansieringen av norske medier. Begrepet er bredere enn produksjonstilskudd: Det omfatter flere direkte støtteordninger og indirekte støtte gjennom avgiftsreglene.

Hva er forskjellen på de viktigste ordningene?

Ordet pressestøtte brukes ofte om produksjonstilskuddet. Når et støttebeløp omtales, bør du undersøke hvilken ordning det gjelder. En budsjettramme er heller ikke det samme som et endelig beløp utbetalt til mottakerne.

Hvem kan få produksjonstilskudd?

Produksjonstilskuddet er den største direkte mediestøtteordningen. Papiraviser og nettaviser behandles etter samme ordning, mens kringkastere ikke omfattes. Et nettsted får ikke støtte bare fordi det publiserer nyheter.

Blant hovedvilkårene er at mediet skal:

• drive løpende journalistisk produksjon av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt rettet mot allmennheten
• være redaksjonelt selvstendig og ha en ansvarlig redaktør som har sluttet seg til allment aksepterte presseetiske standarder
• ta reell betaling etter en offentlig tilgjengelig prisliste
• publisere minst 480 egenproduserte redaksjonelle saker i året, og minst fem slike saker per uke i minst 48 uker
• ha minst 700 i beregnet abonnementstall.

Det finnes også vilkår om blant annet innholdets sammensetning, løssalg og selskapets økonomi. Nisjemedier kan omfattes dersom de har et bredt innhold om politikk, økonomi eller samfunnsliv, selv om innholdsprofilen er smalere enn i en allmenn nyhetsavis. Vilkårene for mediet må ha vært oppfylt i minst ett kalenderår før tilskudd kan gis.

Kravet om ansvarlig redaktør må ikke forveksles med at staten bestemmer avisens standpunkt. Redaktøransvaret og den redaksjonelle uavhengigheten gjelder også for medier som mottar støtte.

Hvor mye får avisene?

I 2026 er totalrammen for produksjonstilskudd 456,3 millioner kroner. Den kunngjorte planen er at de endelige vedtakene offentliggjøres i oktober. Her brukes derfor den endelige mottakerlisten for 2025 til å vise konkrete tildelinger, ikke antatte beløp for 2026.

I 2025 fikk 163 aviser til sammen 440,6 millioner kroner. Klassekampen fikk mest, med 45 millioner kroner. Beløpene varierer betydelig mellom ulike typer medier.

Listen er et utvalg, ikke en rangering av alle mottakerne. Den viser at ordningen omfatter både nasjonale publikasjoner og lokale aviser, og at støtten ikke er et likt beløp til hver redaksjon.

Hva kan innovasjonsstøtte brukes til?

Innovasjons- og utviklingstilskudd skal stimulere til redaksjonell, innholdsrettet fornyelse. Ordningen skal særlig hjelpe små, lokale nyhets- og aktualitetsmedier med digitalisering og utvikling. Den kan støtte prosjekter som fremmer samarbeid og deling mellom medier.

For 2026 er det lyst ut 24 540 000 kroner. Prioriteringene omfatter lokale samarbeidstiltak som kommer flere til nytte, og tiltak som gjør avisene mindre avhengige av papirutgivelse.

Søkeren må være et nyhets- og aktualitetsmedium som omfattes av medieansvarsloven, og ha en ansvarlig redaktør som følger allment aksepterte presseetiske standarder. Medier med overvekt av underholdnings-, livsstils- eller forbrukerstoff rettet mot publikum som privatpersoner får ikke støtte fra ordningen.

Offentlig støtte kan normalt dekke inntil 40 prosent av prosjektkostnadene. For små, lokale nyhetsmedier, og visse fellesprosjekter der flertallet av søkerne er slike medier, kan andelen være inntil 75 prosent. Dette er øvre grenser, ikke en garanti for at søkeren får denne andelen.

Hvordan fungerer momsfritaket for aviser?

Momsfritaket betyr at kvalifiserende avissalg ikke belastes med merverdiavgiftAvgift på forbruk av varer og tjenester som normalt kreves inn av selgeren og betales til staten, også kalt moms.. Det gjelder både trykte og elektroniske aviser. Fritaket krever ikke at avisen også får produksjonstilskudd.

Avgiftsreglene definerer aviser som redaktørstyrte publikasjoner rettet mot allmennheten, med publisering minst én gang i uken. De må ha enten bred journalistisk dekning av ulike samfunnsområder eller dyptgående dekning av et avgrenset samfunnsområde.

Elektroniske aviser kan inneholde lyd og levende bilder, men en overveiende andel må være tekst og stillbilder. Hovedformålet og det dominerende innholdet må fortsatt være tekst eller stillbilder. En generell strømmetjeneste blir derfor ikke omfattet bare fordi den også tilbyr nyheter.

Teknisk er dette et fritak med nullsats, ikke et unntak fra hele momssystemet. Registrerte virksomheter beholder som utgangspunkt retten til fradrag for inngående merverdiavgiftMerverdiavgift en virksomhet betaler ved kjøp av varer og tjenester. på kjøp til den fritatte virksomheten. Avisenes salg av annonser er derimot avgiftspliktig. Les mer om forskjellen mellom moms, fritak og unntak.

Hvem bestemmer hvem som får støtte?

Stortinget fastsetter bevilgningene gjennom statsbudsjettet, mens vilkårene følger lov og forskrifter. Medietilsynet behandler søknader, vedtar tildelinger, utbetaler tilskudd og kontrollerer bruken av midlene.

For innovasjonsstøtte vurderer et fagutvalg søknadene og gir en innstillingEn skriftlig anbefaling fra en stortingskomité med vurderinger og forslag til vedtak. før Medietilsynet fatter vedtak. Mottakerne må rapportere om bruken av prosjektstøtten.

Mediestøtteloven setter en grense mot politisk styring av enkelttildelinger: Regjeringen kan ikke instruere Medietilsynet eller Medieklagenemnda om avgjørelser i enkeltsaker. Medieklagenemnda er klageinstansOrganet som behandler en klage på et vedtak etter at organet som fattet vedtaket, har vurdert saken på nytt. for tilskuddsvedtakene. Politikerne bestemmer dermed de overordnede rammene, men skal ikke velge enkeltmottakere gjennom instruksjoner.