Redaktørplakaten og redaktøransvaret forklart

• Redaktørplakaten er en bransjeavtale, ikke en lov.
• Eieren kan fastsette overordnede rammer, men ikke bestemme utfallet av enkeltsaker.
• Redaktøransvar betyr ikke at journalister og andre er fritatt for ansvar.
• Presseetisk ansvar og juridisk ansvar vurderes etter forskjellige regler.

Hva er Redaktørplakaten?

Redaktørplakaten ble vedtatt 22. oktober 1953 av Norsk Redaktørforening og Norske Avisers Landsforbund, som i dag heter Mediebedriftenes Landsforening. Den regulerer særlig forholdet mellom redaktøren og den som eier eller utgir mediet.

Plakaten knytter redaktørrollen til ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet. Redaktøren skal arbeide for åpen og sannhetssøkende journalistikk, beskytte kilder og sørge for at publikum kan skille mellom fakta og meninger, og mellom journalistikk og kommersielt materiale.

Hva kan eieren bestemme?

Redaksjonell uavhengighet betyr ikke at redaktøren styrer hele mediebedriften. Eieren kan blant annet fastsette mediets grunnsyn, overordnede strategi og økonomiske rammer, og ansette redaktøren. Redaktøren må arbeide innenfor utgivergrunnlaget.

Grensen går mellom å bestemme hva slags medium virksomheten skal være, og å bestemme hva en bestemt artikkel skal inneholde. Eieren kan sette et budsjett, men kan ikke bruke eierskapet som en rett til å diktere redaksjonens daglige prioriteringer.

At en avis har et uttalt grunnsyn, betyr derfor ikke at eieren skal godkjenne hver lederartikkel. Redaktøren kan uttrykke standpunkter som eieren er uenig i. Les mer om eierskapet i norske medier.

Hva beskytter medieansvarsloven?

Medieansvarsloven gjelder medier som regelmessig produserer og publiserer journalistikk om nyheter, aktualiteter, samfunnsdebatt eller annet av allmenn interesse. Medier med markedsføring som hovedformål faller utenfor. Det avgjørende er virksomheten, ikke om innholdet kommer på papir, nett, radio eller TV.

Et medium som omfattes av loven, skal ha en redaktør. Det skal fremgå hvem redaktøren er, og publikum skal ha tilgang til kontaktopplysninger til mediet.

Etter § 7 kan utgiver, eier og øvrig selskapsledelse verken instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål. De kan heller ikke kreve å se eller høre materialet før det blir offentlig tilgjengelig. Dette vernet kan ikke avtales bort til skade for redaktørens uavhengighet.

Hva innebærer redaktøransvaret?

Redaktøren leder redaksjonen og har det overordnede ansvaret for innholdet. Beslutningsmyndighet kan delegeres til andre redaksjonelle ledere, men det opphever ikke den ansvarlige redaktørens overordnede ansvar.

Det er likevel nødvendig å skille mellom ansvar for journalistiske vurderinger og vilkårene for straff eller erstatning.

Presseetisk ansvar

Vær Varsom-plakaten gir etiske regler for journalistikken, fra innsamling av opplysninger til publisering. Den slår fast redaktørens endelige beslutningsmyndighet og ansvar for innholdet.

Reglene omfatter blant annet kildekritikkVurdering av en kildes troverdighet, dokumentasjon og relevans for opplysningen som undersøkes., hensynet til privatliv, rettelse av feil og muligheten til å svare på sterke beskyldninger. Redaktøren skal også verne redaksjonen mot påvirkning fra annonsører og andre interesser. Kildevernet er en egen del av redaktørens plikter.

Juridisk ansvar

Utgangspunktet er at den som ytrer seg eller medvirker til publisering, kan holdes ansvarlig etter vanlige straffe- og erstatningsregler. Journalisten er altså ikke automatisk fritatt fordi mediet har en redaktør.

Medieansvarsloven har i tillegg særlige regler om redaktørens ansvar for redaksjonelt innhold og markedsføring. Redaktøren kan på nærmere vilkår bli ansvarlig selv uten å ha kjent innholdet før publisering. Loven har unntak når redaktøren godtgjør at vedkommende ikke kan lastes for manglende kontroll eller ledelse.

Hva med kommentarfelt?

Loven skiller mellom redaksjonelt innhold og innhold brukerne publiserer utenfor redaktørens ledelse og kontroll. Et uredigert brukerinnlegg vurderes derfor ikke nødvendigvis etter de samme ansvarsreglene som en journalistisk artikkel.

Brukergenerert innhold skal være tydelig adskilt fra redaksjonelt innhold. Mediet skal legge til rette for varsling om ulovlige innlegg og opplyse om eventuelle regler for kommentarfeltet og hvordan de håndheves.

Hvordan tar du opp feil eller overtramp?

Kontakt redaksjonen eller ansvarlig redaktør. Vis til den konkrete publiseringen, forklar hva du mener er feil, og oppgi hva du ønsker rettet. Dokumentasjon gjør henvendelsen lettere å vurdere.

Ved spørsmål om presseetikkEtiske normer for journalistisk arbeid og publisering, i Norge særlig uttrykt gjennom Vær Varsom-plakaten. kan du undersøke om mediet omfattes av klageordningen til Pressens Faglige Utvalg (PFU). PFUPressens Faglige Utvalg er pressens klageorgan som vurderer om medier har brutt god presseskikk. vurderer klager opp mot Vær Varsom-plakatenPressens etiske regelverk for journalistisk arbeid, som ligger til grunn for PFUs vurderinger av god presseskikk.. Juridiske spørsmål om straff eller erstatning må vurderes etter lovverket, ikke bare etter pressens etiske regler.

At et medium er redaktørstyrt, er heller ingen garanti for at hver opplysning er riktig. Du bør fortsatt vurdere kildene og dokumentasjonen bak nyheten.