Hva er legalitetsprinsippet?

Hva betyr «grunnlag i lov»?

Myndighetene må kunne vise til en lovbestemmelse som gir adgang til inngrepet. Dette kalles lovhjemmel. Et politisk ønske eller en vurdering av at tiltaket er nyttig, er ikke nok. Grunnlaget må være forankret i en lov vedtatt av Stortinget. Detaljene kan stå i en forskrift, men da må loven gi adgang til å fastsette slike regler. Forskriften og det konkrete inngrepet må holde seg innenfor fullmakten. Les mer om Grunnloven og grensene for myndighetenes makt.

Hvorfor finnes prinsippet?

Lovkravet skal gjøre myndighetenes maktbruk forutsigbar. Den enkelte skal kunne forstå hvilke inngrep det offentlige kan gjøre, og kontrollere om myndighetene går lenger enn de har adgang til. Prinsippet omfatter både beslutninger som pålegger plikter, og faktiske handlinger som griper inn i den enkeltes frihet. Jo mer belastende inngrepet er, desto strengere krav stilles det normalt til hvor tydelig lovgrunnlaget må være. Det knytter dermed offentlig maktbruk til reglene som folkevalgte har vedtatt gjennom lovgivningsprosessen.

Hvordan brukes begrepet i nyhetene?

Legalitetsprinsippet blir aktuelt når det diskuteres om myndighetene har adgang til å innføre et forbud, gi et pålegg eller bruke tvang. Spørsmålet er ikke bare om tiltaket er ønskelig, men om loven faktisk åpner for det. Et tenkt eksempel er et offentlig pålegg som begrenser hva en person kan gjøre: Da må myndigheten kunne vise til et tilstrekkelig lovgrunnlag som dekker nettopp denne begrensningen.

Et særlig strengt krav ved straff

I strafferetten gjelder et særskilt legalitetsprinsipp, forankret blant annet i GrunnlovenNorges øverste lov, som regulerer statsordningen og beskytter grunnleggende rettigheter. § 96. Straff krever klar lovhjemmel. Klarhetskravet gjelder både hvilken handling som er straffbar, og hvilken straff den kan medføre. Det generelle prinsippet i § 113 gjelder derimot myndighetsinngrep også utenfor strafferetten.