DNS-blokkering av pengespill: slik fungerer den

• Blokkeringen gjelder nettsteder som uten norsk tillatelse tilbyr pengespill rettet mot Norge.
• Du har ikke gjort noe ulovlig ved å søke opp en blokkert spillside.
• Betalingsformidlingsforbudet gjelder både innskudd og utbetalinger fra pengespill uten nødvendig tillatelse.
• En spillside kan være ulovlig selv om den ennå ikke er blokkert.

Hva er DNS-blokkering?

DNS står for Domain Name System, eller domenenavnsystemet. Systemet oversetter et domenenavn til en IP-adresse som datamaskinen eller telefonen kan bruke for å finne riktig server. Det fungerer som et adresseoppslag før forbindelsen til nettstedet opprettes.

Ved DNS-blokkering endrer internettilbyderen svaret på oppslaget for et bestemt domenenavn. I stedet for å bli ledet til spillsiden, kan brukeren bli sendt til en informasjonsside hos internettilbyderen. Denne kalles også en landingsside eller blokkeringsside.

Det er altså ikke spillselskapets server som stenges. Sperringen ligger i internettilbyderens behandling av domenenavnet. Nettstedet kan fortsatt være tilgjengelig i andre land eller gjennom andre tekniske løsninger.

Ikke alle får opp informasjonssiden. Av tekniske grunner kan nettleseren i stedet vise at siden ikke finnes, eller advare om at tilkoblingen ikke er privat. En slik feilmelding alene er derfor ikke nok til å fastslå at en side er blokkert av myndighetene.

Når trådte reglene i kraft?

Ikrafttredelsen 1. januar 2025 ga tilsynet myndighet til å pålegge blokkering. Den betyr ikke at alle ulovlige spillsider ble sperret denne dagen. Det må skilles mellom datoen lovbestemmelsen begynte å gjelde, datoen for et blokkeringsvedtak og fristen internettilbyderen får for å gjennomføre vedtaket.

Vedtaket 19. februar 2026 gjelder en senere blokkeringsrunde, med gjennomføringsfrist 26. februar 2026. Det er ikke dokumentasjonen for vedtakene fra mars 2025.

Hvem bestemmer hvilke spillsider som blokkeres?

Stortinget har vedtatt lovhjemmelen. Lotteritilsynet avgjør hvilke nettsteder som omfattes, mens internettilbyderne utfører blokkeringen. Tilsynet er en del av Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Dette er skillet mellom å vedta en lov og å bruke loven i en konkret sak. Det kreves ikke en domstolsavgjørelse før Lotteritilsynet kan gi pålegget.

1. Nettstedet undersøkes. Tilsynet vurderer om det tilbyr pengespill uten nødvendig tillatelse, og om tilbudet er rettet mot det norske markedet.
2. Berørte får varsel. Før vedtaket får berørte anledning til å uttale seg. Et nettsted kan også endres slik at grunnlaget for blokkering faller bort.
3. Tilsynet fatter vedtak. Vedtaket angir hvilke domenenavn internettilbyderne skal blokkere, og en frist for gjennomføring.
4. Internettilbyderne sperrer tilgangen. De gjennomfører DNS-blokkeringen i sine systemer.

Hvilke nettsteder kan blokkeres?

To sentrale vilkår må være oppfylt: Nettstedet må tilby pengespill uten nødvendig norsk tillatelse, og tilbudet må være rettet mot det norske markedet. At en utenlandsk nettside kan åpnes fra Norge, er ikke i seg selv tilstrekkelig.

Vurderingen av om tilbudet er rettet mot Norge, er konkret. Momenter kan være norsk språk, norske kroner som valuta, norsk kundestøtte og markedsføring i norske kanaler. Flere forhold vurderes samlet.

En utenlandsk lisens erstatter ikke nødvendig norsk tillatelse. Norge viderefører enerettsmodellen for pengespill, ikke et åpent lisensmarked for kommersielle nettspill.

Hjemmelen gjelder nettsteder som tilbyr selve pengespillet. Nettsteder som utelukkende markedsfører pengespill, kan ikke blokkeres med denne bestemmelsen. Ulovlig markedsføring må håndteres gjennom andre regler. Nye aktører kommer stadig til – egne nettsteder omtaler nye nettcasinoer fortløpende – og det er en grunn til at blokkeringslistene må oppdateres.

Hva er betalingsformidlingsforbudet?

DNS-blokkering og betalingsformidlingsforbudet rammer ulike deler av spilltilbudet. Blokkeringen hindrer vanlig tilgang til nettstedet. Betalingsformidlingsforbudet skal hindre at penger overføres til og fra pengespill uten nødvendig tillatelse.

Pengespilloven § 5 forbyr formidling av betalingstransaksjoner ved innskudd til og utbetaling fra slike pengespill. Banker og andre foretak som yter betalingstjenester i Norge, skal stanse transaksjoner de vet er knyttet til pengespill uten tillatelse.

Plikten omfatter også overføringer gjennom foretak som formidler betalinger på vegne av spillselskapet. Et mellomledd gjør derfor ikke betalingen lovlig.

Banken trenger ikke alltid et særskilt vedtak fra Lotteritilsynet før den stanser en betaling. Plikten kan også følge av opplysninger fra kunden, bankens undersøkelser eller informasjon knyttet til transaksjonen.

For spilleren betyr dette at en gevinst kan bli stanset på vei til bankkontoen, selv om det tidligere var mulig å sette inn penger. At nettsiden er tilgjengelig eller har godtatt innskuddet, er ingen garanti for at utbetalingen kan gjennomføres.

Blir brukerne registrert?

Presiseringene som ble kunngjort 21. september 2026, slår fast at personopplysninger om brukere som oppsøker de blokkerte nettstedene, ikke skal lagres. Blokkeringssiden skal også vise kontaktinformasjon til Hjelpelinjen for spilleavhengige.

Blokkeringen skal dermed møte brukeren med informasjon, ikke brukes som en ordning for å registrere hvem som forsøker å besøke spillsiden. Dette gjelder DNS-blokkeringen og må ikke forveksles med bankenes behandling av opplysninger når de undersøker betalinger.

Hvilke begrensninger og rettssikkerhetskrav finnes?

DNS-blokkering er en terskel, ikke en ugjennomtrengelig sperre. Andre DNS-tjenester eller VPN-løsninger kan gjøre at blokkeringen ikke virker. Spillselskaper kan også opprette nye domenenavn. Nye adresser må følges opp av tilsynet; de blir ikke nødvendigvis sperret samtidig med den opprinnelige siden.

Argumentet for ordningen er at vanskeligere tilgang og tydelig informasjon kan hindre at nye brukere begynner å spille hos ulovlige tilbydere. Motargumentene er blant annet at sperringen kan omgås, at den griper inn i tilgangen til informasjon, og at et helt nettsted kan inneholde både lovlig og ulovlig innhold.

Loven krever derfor en avveining: Hensynene som taler for blokkering, må veie tyngre enn ulempene. Tilsynet skal blant annet vurdere interessene til internettilbyderen og nettstedets innehaver, samt informasjons- og ytringsfriheten.

Parter og andre med rettslig klageinteresse kan klage. Klagen sendes til Lotteritilsynet og behandles av Lotterinemnda dersom tilsynet ikke omgjør vedtaket. Vedtaket kan også prøves av domstolene. Hvis grunnlaget for blokkeringen faller bort, skal tilsynet oppheve pålegget når nettstedets innehaver krever det.