Pengespill i Norge: enerettsmodellen forklart

• Norsk Tipping tilbyr blant annet tallspill, sportsspill og kasinospill. Norsk Rikstoto har enerett til pengespill på hest.
• Enerett betyr ikke at alle andre lotterier og pengespill er forbudt.
• En utenlandsk spillisens gir ikke i seg selv rett til å tilby eller markedsføre pengespill i Norge.
• EØS-retten tillater begrensninger på pengespill dersom de oppfyller bestemte krav.

Hva regnes som pengespill?

Pengespilloven gjelder spill der deltakeren betaler en innsats, kan vinne en premie av økonomisk verdi, og resultatet er helt eller delvis tilfeldig. Alle tre vilkårene må være oppfylt. Premien trenger altså ikke være penger, og et spill kan omfattes selv om ferdigheter også påvirker resultatet.

Den gjeldende loven ble sanksjonert 18. mars 2022 og trådte i kraft 1. januar 2023. Den samlet den tidligere pengespilloven, lotteriloven og totalisatorloven i ett regelverk. Derfor omtales den ofte som den nye pengespilloven fra 2023, selv om vedtaksåret er 2022.

Hva betyr enerettsmodellen?

Enerettsmodellen reserverer bestemte pengespill for utpekte tilbydere. Begrunnelsen er behovet for særlig offentlig kontroll når spillene har høye premier, høy omsetning eller høy risiko for spilleproblemer.

Dette skiller seg fra en lisensmodell, der flere kommersielle selskaper kan få tillatelse til å konkurrere om de samme spillkundene. I Norge finnes det også tillatelser utenfor eneretten, men ikke en generell adgang for kommersielle selskaper til å etablere nettcasino eller sportsbetting rettet mot det norske markedet.

Norsk Rikstoto er dermed ikke et statlig aksjeselskap på samme måte som Norsk Tipping. Begge er likevel underlagt offentlig regulering og tilsynKontroll av om en virksomhet oppfyller krav i lov og forskrift..

Hvorfor har Norge valgt enerett?

Lovens hovedformål er å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser. Spillene skal også gjennomføres ansvarlig og trygt, og overskudd skal kunne gå til ikke-fortjenestebaserte formål. Inntekter til gode formål skal ikke veie tyngre enn hensynet til å begrense skade.

Modellen bygger på at myndighetene kan styre noen få tilbydere tettere enn et marked med mange konkurrerende selskaper. Staten kan påvirke spilltilbudet og stille krav til hvordan selskapene begrenser risiko, følger opp spillere og markedsfører virksomheten.

Et sentralt begrep er kanalisering: Mennesker som ønsker å spille, skal velge et regulert tilbud fremfor spill som tilbys uten norsk tillatelse. Det forklarer hvorfor enerettstilbyderne kan ha et attraktivt spilltilbud samtidig som de skal begrense skadevirkningene. Hvor langt tilbudet og markedsføringen bør gå, er en del av den politiske og rettslige diskusjonen.

Hvilke krav skal beskytte spillerne?

Regelverket bruker flere virkemidler, blant annet registrert spilling, tapsgrenser og mulighet til å ta pause eller stenge seg ute. Kravene varierer mellom spilltypene. Utgangspunktet er at tiltakene skal tilpasses risikoen for spilleproblemer.

Hovedregelen er 18-årsgrense. Det finnes avgrensede unntak, men ikke en generell adgang for mindreårige til å spille hos enerettstilbyderne. Lovlig pengespill betyr heller ikke risikofritt pengespill.

Hvem kontrollerer pengespillmarkedet?

LotteritilsynetStatlig tilsyn som kontrollerer pengespill og inngår i Lotteri- og stiftelsestilsynet. fører tilsyn med pengespill og inngår i Lotteri- og stiftelsestilsynet. Tilsynet kontrollerer både enerettstilbyderne og andre som omfattes av regelverket. Det kan gi pålegg og bruke reaksjoner som tvangsmulktEn økonomisk reaksjon som skal sikre at et pålegg blir etterlevd. eller overtredelsesgebyrEn administrativ økonomisk sanksjon som et forvaltningsorgan kan ilegge for regelbrudd når det har lovhjemmel. når vilkårene er oppfylt.

Enerett innebærer derfor ikke fritak fra kontroll. Også Norsk Tipping og Norsk Rikstoto må følge kravene til ansvarlighet og gjennomføring av spill.

Hva gjelder for utenlandske spillselskaper?

Det er forbudt å tilby pengespill rettet mot Norge uten nødvendig norsk tillatelse. Markedsføring av slike spill er også forbudt, og banker og andre betalingstjenesteytere skal ikke formidle innsats eller gevinster til og fra pengespill som mangler norsk tillatelse.

At et selskap har lisens i et annet land, betyr ikke at tilbudet er godkjent her. Det avgjørende er hvilke rettigheter selskapet har etter norske regler, ikke bare hvor det er registrert. Hva som er lov, er også temaet for nettsteder som sammenligner lovlige bettingsider i Norge.

Forbudene retter seg mot tilbudet, markedsføringen og formidlingen. En privatperson bryter ikke pengespilloven bare ved å spille på en utenlandsk nettside. Betalinger kan likevel bli stoppet, og tilgang til nettstedet kan være blokkert.

DNS-blokkering er et eget håndhevingstiltak

Pengespilloven § 32 a gir Lotteritilsynet hjemmel til å pålegge internettilbydere å DNS-blokkere nettsteder som tilbyr ulovlige pengespill rettet mot Norge. Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2025. Dette er datoen for hjemmelens ikrafttredelseTidspunktet da en lov eller en annen regel begynner å gjelde., ikke datoen da alle berørte nettsteder ble blokkert.

Ved DNS-blokkering av pengespillsider blir brukeren sendt til en informasjonsside i stedet for spillnettstedet. Et nettsted blir ikke lovlig bare fordi det ennå ikke er blokkert.

Er enerettsmodellen lovlig etter EØS-retten?

EØS-avtalen beskytter blant annet etableringsretten og fri bevegelighet for tjenester. En enerett begrenser disse frihetene, men begrensninger på pengespill kan likevel forsvares med hensyn som å forebygge spilleavhengighet.

EFTA-domstolen behandlet norske pengespillregler i to sentrale saker i 2007. I spilleautomatsaken, E-1/06, avsa den dom 14. mars. I Ladbrokes-saken, E-3/06, kom avgjørelsen 30. mai.

Rettspraksisen åpner for enerett, men stiller krav: Tiltakene må være egnet og nødvendige for formålet, og politikken må være sammenhengende og systematisk. Finansiering av gode formål er ikke alene nok til å begrunne begrensningene.

Avgjørelsene er derfor ikke et ubetinget frikort for enhver regulering eller praksis. Hvordan modellen faktisk fungerer, har også betydning for den rettslige vurderingen.

Hva handler debatten om en lisensmodell om?

En lisensmodell ville åpne for at flere selskaper kunne få norsk tillatelse til bestemte spill, under krav til blant annet ansvarlighet, markedsføring og kontroll. Det betyr ikke nødvendigvis fri adgang eller at eneretten på alle spilltyper forsvinner.

Argumentene for å beholde eneretten

Tilhengerne legger vekt på tett offentlig styring og muligheten til å prioritere skadeforebygging fremfor konkurranse om spillkundene. De frykter at flere kommersielle tilbydere vil øke markedsføringen og spillepresset. De peker også på at strenge lisensvilkår kan gjøre at enkelte selskaper velger å fortsette uten norsk tillatelse.

Argumentene for lisensiering

Tilhengerne mener en lisensordning kan få flere av selskapene som allerede når norske spillere, inn under norsk kontroll. Da kan myndighetene stille krav og føre tilsyn med en større del av det faktiske spilltilbudet. Felles ansvarlighetstiltak på tvers av selskaper er et sentralt spørsmål.

Striden gjelder dermed både hvor mange som kan flyttes til et regulert tilbud, hvor strenge kravene kan være, og hvordan konkurranse påvirker spilleproblemene. En lisensordning ville heller ikke fjerne behovet for tiltak mot selskaper uten tillatelse.

Overskuddet til idrett, kultur og andre formål er også en del av debatten. Dagens fordeling av spillemidler må skilles fra hvordan en eventuell lisensmodell skulle finansieres. En slik modellendring krever politiske beslutninger og endringer i regelverket gjennom den norske lovgivningsprosessen.