Revidert nasjonalbudsjett: hva det er og hvorfor det kommer i mai

• Revidert budsjett gjelder inneværende år, ikke neste års statsbudsjettStatens budsjett for ett kalenderår, med inntekter, bevilgninger og fullmakter vedtatt av Stortinget..
• Det inneholder både nye økonomiske anslag og forslag til budsjettendringer.
• Budsjettforslagene skal etter den ordinære regelen foreligge senest 15. mai.
• Et forslag fra regjeringen eller et budsjettforlik er ikke det samme som et stortingsvedtak.

Hva er revidert nasjonalbudsjett?

Statsbudsjettet bygger på anslag. Når regjeringen legger frem budsjettforslaget om høsten, vet den ikke nøyaktig hvor mye staten vil få inn i skatt neste år, hva offentlige tjenester vil koste, eller hvordan arbeidsmarkedet vil utvikle seg.

Om våren finnes det mer informasjon. Regjeringen bruker denne til å oppdatere bildet av økonomien og vurdere om budsjettet bør endres. Revidert nasjonalbudsjett er derfor både en økonomisk gjennomgang og en anledning til å foreslå nye prioriteringer.

Utgangspunktet er statsbudsjettet som Stortinget allerede har vedtatt. Revidert budsjett erstatter ikke dette med et helt nytt budsjett fra grunnen av. Endringene bygger videre på vedtakene som gjelder.

Navnet brukes om flere dokumenter

Formelt er revidert nasjonalbudsjett en stortingsmelding om økonomien og den økonomiske politikken. De konkrete forslagene til endringer i statens inntekter og utgifter legges frem i en egen proposisjon om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer. Forslag til skatte- og avgiftsendringer kan også komme i en egen proposisjon.

I nyhetene brukes «revidert nasjonalbudsjett», «RNB» og «revidert budsjett» gjerne om hele denne pakken. Skillet forklarer hvorfor en omtalt satsing eller skatteendring ikke nødvendigvis står i selve stortingsmeldingen.

Hvorfor kommer det i mai?

Mai ligger mellom to behov: Regjeringen trenger oppdatert informasjon etter høstens budsjettarbeid, og Stortinget trenger tid til å behandle endringene før sommeren. Vårens gjennomgang gjør det mulig å justere kursen mens en betydelig del av budsjettåret fortsatt gjenstår.

Stortingets forretningsorden fastsetter at samleproposisjonen om budsjettendringer skal foreligge senest 15. mai, sammen med stortingsmeldingen om revidert nasjonalbudsjett. Fristen gjelder behandlingen i statsråd; dokumentene trenger ikke å være formelt overbrakt i et stortingsmøte innen denne datoen. Finanskomiteen skal etter den ordinære regelen avgi innstillingEn skriftlig anbefaling fra en stortingskomité med vurderinger og forslag til vedtak. senest andre fredag i juni.

Det betyr ikke at fremleggelsen alltid skjer 15. mai. Den kan skje tidligere. Datoen for fremleggelse må også skilles fra datoen da Stortinget vedtar endringene.

Hvordan henger det sammen med statsbudsjettet?

Statsbudsjettet fastsetter statens inntekter og utgifter. Nasjonalbudsjettet beskriver den økonomiske utviklingen og regjeringens økonomiske politikk. De legges frem samtidig om høsten, men er forskjellige dokumenter.

Revidert nasjonalbudsjett oppdaterer det økonomiske bildet om våren. Samtidig foreslår regjeringen endringer i statsbudsjettet for året som allerede er i gang.

Revidert nasjonalbudsjett for 2026 gjelder altså budsjettåret 2026, selv om det opprinnelige budsjettet ble vedtatt i 2025. Det er ikke regjeringens ordinære budsjettforslag for 2027.

Hva kan endres i revidert budsjett?

Endringene kan skyldes at tidligere anslag ikke lenger treffer, at nye behov har oppstått, eller at regjeringen ønsker andre prioriteringer. Det er nyttig å skille mellom disse årsakene.

• Nye inntektsanslag: Skatteinntekter eller utbytte fra statens selskaper kan bli høyere eller lavere enn ventet.
• Nye utgiftsanslag: Utbetalinger gjennom eksisterende ordninger kan koste mer eller mindre enn budsjettert.
• Tilleggsbevilgninger: Regjeringen kan foreslå mer penger til bestemte oppgaver.
• Omprioriteringer: Penger kan foreslås flyttet mellom formål, eller bevilgninger kan reduseres.
• Skatter og avgifter: Regjeringen kan foreslå endringer i regler og vedtak.

Et høyere utgiftsanslag er ikke nødvendigvis en ny politisk satsing. Utgiftene kan øke fordi flere omfattes av en eksisterende ordning, eller fordi kostnadsforutsetningene har endret seg.

Det samme skillet gjelder økonomiske prognoser. Et nytt anslag for prisveksten eller veksten i bruttonasjonalprodukt er en vurdering av utviklingen, ikke et vedtak om at økonomien skal utvikle seg slik.

Hvem bestemmer endringene?

Regjeringen utarbeider og legger frem forslagene. Deretter behandler Stortinget budsjettendringene. Finanskomiteen har en sentral rolle og avgir en innstilling med anbefalinger, merknader og forslag.

1. Regjeringen legger frem pakken. Oppdaterte økonomiske anslag og forslag til endringer blir offentliggjort.
2. Stortinget behandler forslagene. Finanskomiteen mottar innspill, vurderer forslagene og utarbeider innstillingen.
3. Partiene søker flertall. Forhandlinger kan føre til et budsjettforlik som endrer regjeringens opprinnelige forslag.
4. Stortinget stemmer. Vedtakene avgjør hvilke budsjettendringer som blir gjennomført. Eventuelle lovendringer behandles som lovsaker.

En mindretallsregjering trenger støtte fra andre partier for å få forslagene vedtatt. Et budsjettforlik er en politisk avtale om denne støtten, men erstatter ikke den formelle avstemningen.

Hvorfor handler debatten ofte om oljepenger?

Revidert budsjett viser også et oppdatert anslag for bruken av fondsmidler. Både endrede skatteinntekter og endrede utgifter kan påvirke dette anslaget.

Handlingsregelen for oljepengebruk innebærer at bruken av fondsinntekter over tid skal følge forventet realavkastningAvkastning etter at prisstigningen er trukket fra., anslått til 3 prosent. Den er ikke et absolutt årlig uttakstak. Budsjettpolitikken skal også ta hensyn til situasjonen i økonomien.

Når en nyhet melder om økt oljepengebruk, bør sammenligningsgrunnlaget være tydelig: Er økningen målt mot budsjettet som ble vedtatt før jul, mot regjeringens forslag i mai eller mot året før? Det er ulike sammenligninger og kan gi forskjellige utslag.