Oljefondet er statens sparefond for inntekter fra olje og gass, og heter formelt Statens pensjonsfond utland. Pengene investeres i utlandet og skal komme både dagens og fremtidige generasjoner til gode. Fondets nettoverdi var 22 683 milliarder kroner per 30. juni 2026, den seneste verifiserte rapportverdien per 1. oktober 2026. Bruken av pengene vedtas gjennom statsbudsjettet, med handlingsregelen som langsiktig rettesnor.
- Fondet ble opprettet i 1990 og fikk sin første kapitaloverføring i 1996.
- Norges Bank Investment Management, forkortet NBIM, står for den daglige forvaltningen.
- Pengene er hovedsakelig investert i aksjer og obligasjoner, ikke satt på en bankkonto.
- Handlingsregelens 3 prosent er ikke et absolutt årlig uttakstak.
Hva er Oljefondet?
Oljefondet omgjør inntekter fra en begrenset naturressurs til en finansformue som kan gi inntekter lenge etter at ressursene er utvunnet. Olje og gass kan bare selges én gang. En investert formue kan derimot gi avkastning gjennom mange generasjoner.
Fondet er også en buffer for statsfinansene. Det gjør det mulig å skille mellom når staten mottar oljeinntekter, og når pengene brukes i norsk økonomi. Dermed trenger ikke store svingninger i petroleumsinntektene å føre til tilsvarende svingninger i offentlige utgifter.
Navnet «pensjonsfond» betyr ikke at pengene er øremerket individuelle pensjoner. Sparingen skal støtte langsiktige statsfinansielle behov, blant annet pensjonsutgifter, men overføringene fra fondet inngår i statens samlede budsjett. Fondet er én del av sammenhengen mellom offentlige inntekter, sparing og aktivitet i norsk økonomi.
Hvor stort er Oljefondet?
Fondets nettoverdi var 22 683 milliarder kroner per 30. juni 2026. Halvårsrapporten ble offentliggjort 12. august 2026. Dette er en rapportert verdi ved halvårsskiftet, ikke en verifisert markedsverdi per 1. oktober.
Nettoverdi: 22 683 milliarder kroner, tilsvarende 22 683 000 000 000 kroner avrundet til milliarder.
Investeringsporteføljens markedsverdi: 22 695 milliarder kroner før fradrag for utsatt skatt og påløpt forvaltningsgodtgjøring.
Verdidato: 30. juni 2026.
De to verditallene beskriver altså ulike størrelser i samme rapport. Ved sammenligning av fondets verdi må både datoen og definisjonen være den samme.
Verdien endrer seg med markedspriser, valutakurser og kapitaloverføringer. Et løpende telleverk og et avsluttet perioderegnskap bør derfor ikke behandles som identiske opplysninger.
Hvor mye tilsvarer det per innbygger?
Norge hadde 5 636 904 innbyggere ved utgangen av andre kvartal 2026. Deler vi fondets avrundede nettoverdi på folketallet fra samme tidspunkt, blir resultatet omtrent 4,02 millioner kroner per innbygger.
22 683 000 000 000 kroner ÷ 5 636 904 innbyggere = omtrent 4 024 017 kroner per innbygger.
Beregningen bruker fondets verdi avrundet til milliarder og folketallet ved utgangen av andre kvartal 2026.
Dette er en sammenligning som viser størrelsesordenen. Ingen innbygger har en personlig konto eller en andel som kan kreves utbetalt. Fondet eies av staten og forvaltes som en felles formue.
Når ble fondet opprettet?
Oljefondet ble opprettet i 1990 som Statens petroleumsfond. Det gikk seks år før den første kapitaloverføringen. Fondets opprettelse og starten på den faktiske oppsparingen er derfor to forskjellige milepæler.
- 1990: Stortinget vedtok loven om Statens petroleumsfond.
- 1996: Fondet fikk sin første kapitaloverføring fra Finansdepartementet.
- 1998: NBIM ble etablert 1. januar, og fondet begynte å investere i aksjer.
- 2004: Fondet fikk etiske retningslinjer.
- 2006: Statens petroleumsfond skiftet navn til Statens pensjonsfond utland.
- 2011 og 2021: Fondet gjorde sine første investeringer i henholdsvis unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi.
Utviklingen viser hvordan fondet har gått fra investeringer i utenlandske statsobligasjoner til en bredere portefølje. Navneendringen i 2006 opprettet ikke et nytt fond med en ny kapitalbeholdning.
Hvem bestemmer over Oljefondet?
Det er forskjell på å eie fondet, fastsette investeringsrammene og velge investeringer i det daglige.
- Stortinget
- Fastsetter lovgrunnlaget og vedtar statsbudsjettet, inkludert overføringen fra fondet. Vesentlige endringer i investeringsstrategien forankres politisk.
- Finansdepartementet
- Har det overordnede forvaltningsansvaret og fastsetter mandatet, blant annet investeringsrammene og risikogrensene.
- Norges Banks hovedstyre
- Har ansvar for gjennomføringen av forvaltningsoppdraget innenfor mandatet.
- NBIM
- Er virksomhetsområdet i Norges Bank som står for den daglige forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.
NBIM er altså forvalteren, ikke et annet navn på selve formuen. Fondsforvalterne bestemmer heller ikke hvor mye staten skal bruke på sykehus, forsvar eller skattelettelser. Slike prioriteringer avgjøres gjennom Stortingets behandling av offentlige bevilgninger.
Hvordan kommer pengene inn og ut?
Fondet er integrert i statens budsjett og regnskap. Pengestrømmen følger en fast struktur:
- Petroleumsinntekter tilføres fondet. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til fondet. «Netto» betyr at tilhørende utgifter er trukket fra inntektene.
- Kapitalen investeres. Avkastningen fra investeringene legges til fondet. Formuen påvirkes også av tap, kostnader og valutaendringer.
- Stortinget vedtar en overføring tilbake. Fondsmidler overføres til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet.
Det oljekorrigerte underskuddet er underskuddet når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenfor. Overføringen fra fondet fyller dette finansieringsbehovet.
At staten bruker fondsmidler, betyr derfor ikke nødvendigvis at det er et netto uttak av kapital fra fondet. Hvis petroleumsinntektene som tilføres, er større enn overføringen tilbake, går det netto penger inn. Omvendt kan det bli et netto uttak.
Fondsmidlene er ikke øremerket bestemte utgifter. De inngår i statsbudsjettets samlede finansiering, og er ikke et ekstra budsjett utenfor den ordinære prioriteringen.
Hva investerer Oljefondet i?
Fondet investerer hovedsakelig i aksjer og renteinvesteringer, i tillegg til mindre andeler unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi.
| Investeringstype | Andel | Milliarder kroner |
|---|---|---|
| Aksjer | 72,1 prosent | 16 358 |
| Renteinvesteringer | 25,8 prosent | 5 860 |
| Unotert eiendom | 1,6 prosent | 373 |
| Unotert infrastruktur for fornybar energi | 0,5 prosent | 104 |
Beløpene gjelder investeringsporteføljen før fradragene som gir fondets nettoverdi.
Aksjer: eierandeler i selskaper
Aksjer gjør fondet til medeier i selskaper. Avkastningen kommer fra utbytte og endringer i aksjenes verdi. Fondet er spredt over mange selskaper, markeder og bransjer, men kan likevel rammes hardt av brede børsfall.
Renteinvesteringer: utlån gjennom verdipapirer
Obligasjoner er lån til blant annet stater og selskaper. Fondet mottar renter, men verdien av obligasjonene kan også stige eller falle. Renteinvesteringer er derfor ikke det samme som risikofrie bankinnskudd.
Eiendom og fornybar infrastruktur
Unotert eiendom omfatter eiendom som ikke handles som aksjer på en børs, blant annet kontor- og logistikkeiendommer. Fondet har dessuten investeringer i børsnoterte eiendomsselskaper; disse inngår i aksjedelen av tabellen.
Unotert infrastruktur for fornybar energi omfatter investeringer i blant annet vind- og solkraft. Inntektene fra slike investeringer er knyttet til drift og energiproduksjon, i tillegg til endringer i verdien av anleggene.
Hvorfor er aksjeandelen ikke nøyaktig 70 prosent?
Den strategiske referanseindeksen består av 70 prosent aksjer og 30 prosent obligasjoner. Den uttrykker den langsiktige investeringsstrategien og gir et sammenligningsgrunnlag for resultatene.
Den faktiske porteføljen kan avvike innenfor fastsatte rammer. Ulik kursutvikling påvirker også fordelingen. En rapportert aksjeandel på 72,1 prosent betyr derfor ikke i seg selv at den langsiktige strategien er endret.
Hvorfor investeres pengene i utlandet?
Fondets midler investeres utenfor Norge. Det sprer risikoen og skjermer norsk økonomi fra at store, varierende petroleumsinntekter umiddelbart brukes hjemme.
Hvis svært store beløp skulle investeres eller brukes direkte i Norge, kunne de påvirke kronekursen, prisene og konkurransevilkårene for norske virksomheter. Utenlandsinvesteringene skiller sparingen fra den løpende aktiviteten i fastlandsøkonomien.
Det er derfor to ulike spørsmål om fondet bør kjøpe en norsk investering, og om staten bør finansiere et norsk prosjekt. Veier, forskning og andre offentlige tiltak vurderes gjennom budsjettet, ikke som direkte investeringer fra Oljefondet.
Hvorfor svinger fondets verdi?
Tre hovedforhold påvirker verdien: avkastningen på investeringene, tilførsel eller uttak av kapital og endringer i valutakurser.
Fondet eier utenlandske verdier, mens størrelsen ofte omtales i norske kroner. Når kronen svekkes, blir utenlandske investeringer normalt mer verdt målt i kroner. Når kronen styrkes, skjer det motsatte. Endringen betyr ikke nødvendigvis at investeringene har blitt mer eller mindre verdt i valutaene de er gjort i.
Derfor bør nyheter om at fondet har vokst eller falt, leses sammen med utviklingen i kronekursen. Verdiendring og investeringsavkastning er ikke samme størrelse.
En kursgevinst trenger heller ikke være realisert gjennom salg. Det samme gjelder et kurstap. Likevel er endrede markedsverdier reelle opplysninger om hva investeringene er verdt på rapporteringstidspunktet.
Hvordan henger fondet sammen med handlingsregelen?
Oljefondet er formuen. Handlingsregelen styrer den langsiktige bruken av fondsinntekter. Regelen ble innført i 2001 og innebærer at bruken over tid skal følge forventet realavkastningAvkastning etter at prisstigningen er trukket fra., anslått til 3 prosent. Anslaget ble redusert fra 4 til 3 prosent i 2017.
Realavkastning er avkastning etter at prisveksten er tatt hensyn til. Siktemålet er å bevare formuens kjøpekraftMengden varer og tjenester en inntekt eller et pengebeløp kan kjøpe. over tid, samtidig som deler av inntektene brukes.
3 prosent av fondets rapporterte nettoverdi på 22 683 milliarder kroner er 680,49 milliarder kroner.
Dette er bare et regneeksempel. Det er verken vedtatt oljepengebruk eller en beregning av handlingsregelens budsjettrom for et bestemt år.
HandlingsregelenPolitisk retningslinje om at bruken av fondsmidler over tid skal følge forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland og tilpasses økonomien. er ikke et absolutt årlig uttakstak. Bruken skal også tilpasses situasjonen i økonomien, og store endringer i fondsverdien skal ikke automatisk gi brå endringer i offentlige utgifter.
I budsjettpolitikken måles oljepengebruken med det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det er korrigert for blant annet konjunkturenes virkning på skatter og dagpenger. Dette målet er derfor forskjellig fra den faktiske overføringen fra fondet.
Et stort fond fjerner heller ikke begrensninger i arbeidskraft og produksjonskapasitet. Mer pengebruk kan øke etterspørselen uten at det finnes flere ansatte eller varer å kjøpe. Da kan virkningen bli høyere inflasjon, ikke tilsvarende flere tjenester.
Hva gjør Etikkrådet?
Etikkrådet er et faglig uavhengig råd som undersøker selskaper i fondets portefølje opp mot fastsatte etiske kriterier. Kriteriene gjelder både produkter, som visse våpen og tobakk, og handlinger, som grove menneskerettighetsbrudd, alvorlig miljøskade og grov korrupsjon.
I ordningen som gjaldt før de midlertidige endringene, ga rådet anbefalinger om observasjon eller utelukkelse. Norges Banks hovedstyre tok beslutningene. Rådet solgte ikke aksjer selv.
Midlertidige regler gjelder mens rammeverket gjennomgås
Finansdepartementet fastsatte midlertidige etiske retningslinjer 7. november 2025. Per 1. oktober 2026 er Etikkrådets arbeid med nye tilrådinger om observasjon og utelukkelse, og Norges Banks beslutninger etter disse retningslinjene, satt i bero mens det etiske rammeverket gjennomgås.
Etikkrådet fortsetter å overvåke investeringene og informerer Norges Bank om selskaper som kan følges opp gjennom eierskapsarbeidet. Rådet kan fortsatt anbefale at tidligere observasjoner eller utelukkelser oppheves.
Ansvarlig forvaltning omfatter mer enn etisk utelukkelse. Norges Bank kan blant annet bruke selskapsdialog, stemmegivning og risikobaserte nedsalg innenfor mandatet. Et risikobasert nedsalg er en investeringsbeslutning begrunnet i finansiell risiko, og er ikke det samme som en formell etisk utelukkelse.
Kontekst Etikkdebatten handler om to forpliktelser: å forvalte formuen for varig verdiskaping og å unngå investeringer fondet av etiske grunner ikke bør ha. Uenigheten gjelder blant annet hvordan disse hensynene skal gjennomføres, og hvilke virkemidler som virker best.
Spørsmål og svar
Kan jeg kjøpe andeler i Oljefondet?
Nei. Oljefondet er statens fond, ikke et fond privatpersoner kan tegne andeler i. Verdien per innbygger er en statistisk sammenligning, ikke en personlig sparebeholdning.
Betaler Oljefondet pensjonen min?
Fondet bidrar til finansieringen av statsbudsjettet, som også omfatter pensjonsutgifter. Men det finnes ingen direkte kobling mellom din pensjonsrett og en individuell andel av fondet.
Er fondet blitt mindre når staten bruker oljepenger?
Ikke nødvendigvis. Nye petroleumsinntekter kan være større enn overføringen til budsjettet. Avkastning og valutaendringer påvirker dessuten den samlede verdien.
Kan staten bruke mer enn 3 prosent i et enkelt år?
Ja. Handlingsregelen gjelder over tid og åpner for tilpasning til situasjonen i økonomien. Det betyr ikke at all pengebruk over 3 prosent er bærekraftig.
Er en svak krone alltid bra for fondet?
En svakere krone øker normalt verdien målt i kroner. Den gir ikke i seg selv fondet større internasjonal kjøpekraft og er ikke det samme som bedre investeringsresultater.
Kilder
- Norges Bank Investment Management: Halvårsrapport 2026.
- Norges Bank Investment Management: Fondets verdi.
- Statistisk sentralbyrå: Befolkning.
- Norges Bank Investment Management: Oljefondets historie.
- Finansdepartementet: Statens pensjonsfond 2026 – rammeverk, strategi og resultater.
- Norges Bank Investment Management: Oljefondets investeringsstrategi.
- Finansdepartementet: Oljeinntektene og bruken av dem.
- Finansdepartementet: Nasjonalbudsjettet 2026 – beregning av strukturell oljekorrigert budsjettbalanse.
- Finansdepartementet: Midlertidige etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond utland.
- Finansdepartementet: Etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond utland.
Har du funnet en feil eller noe som er utdatert? Skriv til info@nyhetskontekst.net, så retter vi det.