Hva er pengepolitikk?

Hvem bestemmer, og hva er målet?

Regjeringen fastsetter målet for pengepolitikken, mens Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet bestemmer styringsrenten. Målet er en årlig vekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Banken skal samtidig bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting og motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Målet betyr ikke at prisveksten må være nøyaktig 2 prosent hver måned, eller at prisene skal tilbake til et tidligere nivå.

Hvordan virker pengepolitikken?

Styringsrenten påvirker rentene bankene tilbyr på lån og innskudd. Høyere rente gjør det vanligvis dyrere å låne og mer lønnsomt å spare. Det kan dempe forbruk og investeringer og etter hvert bremse prisveksten. Lavere rente kan virke motsatt. Renten påvirker også kronekursen og forventningene til fremtidig prisvekst. Virkningene kommer med forsinkelse, og styrken varierer. Norges Bank må derfor vurdere hvordan økonomien trolig vil utvikle seg, ikke bare dagens inflasjonEn vedvarende økning i det generelle prisnivået på varer og tjenester, som reduserer pengenes kjøpekraft..

Hva betyr «stram» og «ekspansiv» pengepolitikk?

I nyhetene brukes «stram» eller «innstrammende» pengepolitikk om en politikk som demper etterspørselen i økonomien, typisk gjennom et høyt rentenivå. «Ekspansiv» pengepolitikk skal stimulere aktiviteten, typisk gjennom lavere renter. Dette er ikke det samme som finanspolitikkPolitikk for offentlige inntekter og utgifter, blant annet skatter, overføringer, tjenester og investeringer.: Regjeringen og Stortinget påvirker økonomien gjennom skatter, avgifter og offentlige utgifter i statsbudsjettet. Et rentekutt er dermed et pengepolitisk tiltak, mens økte bevilgninger er et finanspolitisk tiltak. Sammenhengen mellom rente, prisvekst og statens pengebruk er forklart i Norsk økonomi forklart.