Hopp til innhold
Ordbok · Økonomi

Hva er arbeidsstyrken?

Arbeidsstyrken er summen av sysselsatte og arbeidsledige i den befolkningsgruppen og perioden statistikken gjelder. Den omfatter altså både personer som har jobb, og personer uten jobb som oppfyller statistikkens krav til å regnes som arbeidsledige.

Hvem regnes med?

I Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) regnes du normalt som sysselsatt hvis du utførte minst én time inntektsgivende arbeid i uken som undersøkes. Personer som har jobb, men er midlertidig borte på grunn av for eksempel ferie eller sykdom, kan også regnes med. For å regnes som arbeidsledig må du som hovedregel være uten inntektsgivende arbeid, ha søkt arbeid de siste fire ukene og kunne begynne å jobbe innen to uker. De vanligste ledighetstallene gjelder aldersgruppen 15–74 år.

Ikke det samme som alle i arbeidsfør alder

Personer som verken er sysselsatte eller oppfyller kravene til å være arbeidsledige, står utenfor arbeidsstyrken. Det kan for eksempel gjelde studenter uten jobb som ikke søker arbeid, eller pensjonister som ikke arbeider. En student med deltidsjobb regnes derimot som sysselsatt og er dermed med i arbeidsstyrken. Det er tilknytningen til arbeidsmarkedet, ikke merkelappen «student» eller «pensjonist», som avgjør. Arbeidsstyrken teller personer, ikke antall jobber eller årsverk.

Hvorfor brukes begrepet i ledighetstallene?

Arbeidsledighetsprosenten beregnes som antall arbeidsledige delt på arbeidsstyrken, ganger 100. Regneeksempel: Hvis en befolkningsgruppe har 950 sysselsatte og 50 arbeidsledige, er arbeidsstyrken 1 000 personer og ledigheten 5 prosent. Personer utenfor arbeidsstyrken inngår ikke i denne beregningen. Arbeidsstyrkeprosenten måler noe annet: hvor stor andel av hele den aktuelle befolkningsgruppen som er med i arbeidsstyrken. Derfor må du se både på hvilken gruppe statistikken gjelder, og hva prosentandelen er beregnet av.

Arbeidsstyrken kan vokse når flere begynner å søke jobb, selv om antallet sysselsatte ikke endrer seg. Ledigheten kan dermed stige uten at flere har mistet jobben. Omvendt kan personer som slutter å søke arbeid, falle ut av arbeidsstyrken uten å ha fått jobb. Dette er en grunn til å lese ledighetstall sammen med sysselsettingstall. Se Arbeidsledighet i Norge: hvorfor NAV og SSB viser ulike tall for forskjellene mellom målingene.

Kilder

  1. Finansdepartementet: Arbeidsstyrke
  2. Statistisk sentralbyrå: Arbeidskraftundersøkelsen
  3. Statistisk sentralbyrå: Hvilke indikatorer har vi for arbeidsmarkedet?

Brukt i disse forklaringene