Hopp til innhold
Ordbok · Økonomi

Hva er reallønn?

Reallønn er lønn justert for prisvekst og viser hvor mye varer og tjenester lønnen kan kjøpe. Reallønnen øker når lønnen stiger mer enn prisene, og faller når prisene stiger mer enn lønnen.

Forskjellen på reallønn og nominell lønn

Nominell lønn er lønnen målt i kroner, uten justering for prisendringer. Du kan derfor få høyere nominell lønn samtidig som reallønnen går ned: Lønnsøkningen er da ikke stor nok til å dekke prisveksten. I Norge brukes vanligvis konsumprisindeksen (KPI) til å justere lønnen for prisutviklingen. Indeksen måler prisene på varer og tjenester husholdningene kjøper. Les mer om inflasjon og hvordan prisveksten måles.

Eksempel: Høyere lønn, men hvor mye mer å kjøpe for?

Regneeksempel: Årslønnen øker fra 600 000 til 630 000 kroner, altså med 5 prosent. Samtidig stiger prisene med 3 prosent. Reallønnsveksten blir da omtrent 1,9 prosent. Lønnen har økt med 30 000 kroner, men kjøpekraften har økt langt mindre enn lønnsbeløpet. Å trekke prisveksten fra lønnsveksten gir et enkelt overslag på 2 prosent. Den nøyaktige beregningen er (1,05 / 1,03 − 1) × 100.

Hvordan brukes begrepet i nyhetene?

Reallønnsvekst er et sentralt begrep i dekningen av lønnsoppgjøret. Når nyhetene omtaler økt reallønn, gjelder det ofte gjennomsnittlig lønnsutvikling sammenlignet med gjennomsnittlig prisvekst. Det betyr ikke at alle arbeidstakere får samme forbedring. Lønnsvekst og prisvekst må dessuten sammenlignes for samme periode. Årsvekst i lønn kan ikke uten videre sammenlignes med prisendringen fra én måned til den neste.

Reallønn er ikke det samme som penger til overs

Reallønn beregnes vanligvis med lønn før skatt og sier ikke alene hvor mye du har igjen etter faste utgifter. Skatt, renteutgifter og andre inntekter påvirker også husholdningens økonomi. Dessuten kan prisene på det du kjøper, utvikle seg annerledes enn gjennomsnittet i KPI. Økt reallønn betyr derfor ikke nødvendigvis at din husholdning opplever å ha bedre råd.

Kilder

  1. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene: NOU 2024: 6 – Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024, kapittel 2.
  2. Statistisk sentralbyrå: Konsumprisindeksen.
  3. Finansdepartementet: Revidert nasjonalbudsjett 2026 – Utviklingen i husholdningenes kjøpekraft.

Brukt i disse forklaringene