Hva er kjøpekraft?

Hva øker eller svekker kjøpekraften?

Når prisene stiger, får du kjøpt mindre for samme beløp. Skal en inntekt beholde kjøpekraften, må den øke like mye som prisene. Øker inntekten mer enn prisene, styrkes kjøpekraften. Øker den mindre, svekkes den – selv om beløpet i kroner blir høyere. Dette er sammenhengen mellom kjøpekraft og inflasjon. Lavere inflasjonEn vedvarende økning i det generelle prisnivået på varer og tjenester, som reduserer pengenes kjøpekraft. betyr at prisene stiger saktere, ikke nødvendigvis at de faller.

Hvordan brukes begrepet i nyhetene?

Kjøpekraft brukes ofte i saker om lønnsoppgjøret, pensjoner og husholdningenes økonomi. Et krav om «økt kjøpekraft» betyr gjerne at lønnen skal stige mer enn konsumprisene. ReallønnLønn justert for prisvekst, som uttrykker hvor mye varer og tjenester lønnen kan kjøpe. er lønn justert for prisutviklingen, mens nominell lønn er selve kronebeløpet. Reallønn og kjøpekraft er likevel ikke helt det samme: Skatt påvirker hvor mye av lønnen du kan bruke. Når du leser at kjøpekraften har økt, bør du derfor se etter hvilket inntektsmål og hvilken periode som er brukt.

Et enkelt regneeksempel

Anta at du har 30 000 kroner til forbruk hver måned, og at en bestemt handlekurv koster 1 000 kroner. Beløpet rekker da til 30 slike kurver. Hvis kurven blir 5 prosent dyrere, koster den 1 050 kroner. Øker beløpet ditt samtidig med 3 prosent, til 30 900 kroner, rekker det bare til omtrent 29,4 kurver. Kjøpekraften har falt med rundt 1,9 prosent. Dette er et forenklet regneeksempel, ikke faktiske inntekts- eller pristall.

Gjennomsnittet gjelder ikke alle

Prisutviklingen måles vanligvis med konsumprisindeksen (KPI), som bygger på husholdningenes samlede forbruk. Din egen handlekurv kan være annerledes. Bruker du en stor del av inntekten på varer som stiger særlig mye i pris, kan kjøpekraften din utvikle seg svakere enn gjennomsnittet. Et gjennomsnittstall sier derfor ikke at alle har fått bedre råd.