Hva er en tariffavtale?

Hva bestemmer tariffavtalen?

Avtalen kan regulere lønnssatser, arbeidstid, overtidsbetaling, tillegg for kveld og helg, ferie, permisjoner og pensjon. Innholdet varierer mellom bransjer og yrkesgrupper. Noen avtaler fastsetter konkrete lønnssatser, mens andre gir rammer for lokale lønnsforhandlinger. Tariffavtaler er bindende for partene og medlemmene som omfattes. Når både arbeidsgiveren og arbeidstakeren er bundet, er bestemmelser i den individuelle arbeidsavtalen som strider mot tariffavtalen, ugyldige.

Hvordan brukes begrepet i nyhetene?

Når nyhetene omtaler tariffoppgjør, handler det om forhandlinger om nye eller endrede tariffavtaler. Avtalene varer vanligvis i to år. I et hovedoppgjør kan partene forhandle om både lønn og andre bestemmelser. Året mellom hovedoppgjørene kalles mellomoppgjør og gjelder normalt lønnsjusteringer. Dette er en sentral del av lønnsoppgjøret og frontfagsmodellen. Avtalene forhandles av partene i arbeidslivet, ikke fastsettes av regjeringen gjennom trepartssamarbeidet.

Tariffavtaler innebærer fredsplikt: Partene kan ikke bruke streik eller lockout for å endre forhold som avtalen regulerer mens den gjelder. Uenighet om hvordan avtalen skal forstås, skal heller ikke løses gjennom arbeidskamp. Ved forhandlinger om en ny avtale kan streik eller lockout bli aktuelt, men først når lovens krav til blant annet varsling og mekling er oppfylt.

Ikke forveksle med arbeidsavtale eller minstelønn

En arbeidsavtale inngås mellom den enkelte ansatte og arbeidsgiveren. En tariffavtale er kollektiv og erstatter ikke kravet om en skriftlig arbeidsavtale. Arbeidsavtalen skal opplyse om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet. Norge har heller ingen generell lovfestet minstelønn. I enkelte bransjer er deler av tariffavtaler gjort bindende gjennom forskrift, også for arbeidsgivere og ansatte som ikke er tariffbundet. Dette kalles allmenngjøring og kan gi rett til bestemte minstevilkår uten at hele tariffavtalen gjelder.