Grunnbeløpet (G): hva det er og hvor mye det er i 2026

• G er en beregningsfaktor, ikke en egen stønad.
• 6 G er 819 294 kroner med grunnbeløpet som gjelder fra mai 2026.
• Grunnbeløpet reguleres årlig med virkning fra 1. mai og skal følge lønnsveksten.
• Gjeldende G og gjennomsnittlig G for kalenderåret er forskjellige størrelser.

Hva er grunnbeløpet?

Grunnbeløpet er en felles målestokk i folketrygden. Reglene kan angi en grense som et antall G i stedet for et fast kronebeløp. Når G endres, endres også kroneverdien av denne grensen.

Det gjør det mulig å justere mange grenser gjennom én årlig regulering. En regel om «inntekt opp til 6 G» kan dermed stå uendret, selv om beløpet i kroner øker.

G kan ha betydning både for om du har rett til en ytelse og hvor mye ytelsen blir. Men grunnbeløpet alene sier ikke hva du får utbetalt. Det avhenger også av inntekten din og reglene for den aktuelle ordningen.

Hvor mye er G i 2026 og 2025?

Tabellen viser årsbeløpene som gjelder fra de oppgitte datoene, ikke månedlige utbetalinger. Multiplene er beregnet ved å gange grunnbeløpet med henholdsvis to, tre og seks.

Gjeldende G er ikke gjennomsnittlig G

Et kalenderår har normalt to grunnbeløp: det foregående beløpet fra januar til april og det nye fra mai til desember. Gjennomsnittlig G tar hensyn til hvor lenge hvert beløp gjelder.

Dette skillet har praktisk betydning. Dersom en regel bruker gjennomsnittlig G for kalenderåret, blir det feil å bruke mai-beløpet for hele året. Pensjonsopptjening etter de nye reglene er et eksempel på en beregning som bruker gjennomsnittlig G.

Hva brukes grunnbeløpet til?

Sykepenger: 6 G er et tak på inntektsgrunnlaget

Sykepenger skal erstatte inntekt når du ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller skade. Folketrygden dekker inntekt opp til 6 G, som nå tilsvarer 819 294 kroner i året.

For arbeidstakere beregnes sykepengene normalt med utgangspunkt i lønnen de siste tre månedene før sykmeldingen. Inntekt over taket inngår ikke i beregningsgrunnlaget. Arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende har ulike regler for dekning og når sykepengene begynner å løpe.

En avtale med arbeidsgiveren kan gi bedre dekning enn folketrygden. I mange tariffavtaler kompenserer arbeidsgiveren også for lønn over 6 G. Du må derfor skille mellom hva folketrygden dekker, og hva arbeidsforholdet ditt gir rett til.

Dagpenger: både minsteinntekt og øvre grense

For dagpenger brukes G på flere måter. Hovedregelen om minsteinntekt krever minst 1,5 G de siste 12 månedene eller minst 3 G til sammen de siste 36 månedene. Det er også andre vilkår, blant annet om tap av arbeidstid og inntekt.

Ved beregningen kan du få 62,4 prosent av tidligere inntekt, men inntekt over 6 G regnes ikke med. 6 G er altså ikke dagpengebeløpet: Det er grensen for inntekten beregningen bygger på. For å forstå hva dette betyr for utbetalingen, kan du se gjennomgangen av hvordan dagpenger beregnes.

Dagpengereglene gjelder den enkeltes rettigheter ved ledighet. Statistikken over arbeidsledighet i Norge svarer på et annet spørsmål: hvor mange som er uten arbeid.

Pensjon: opptjening og regulering

Grunnbeløpet inngår også i pensjonssystemet. For personer født i 1963 eller senere legges 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten, opp til 7,1 ganger gjennomsnittlig G, inn i pensjonsbeholdningen hvert år. Eldre årskull har andre regler eller overgangsregler.

Pensjonsopptjening som ennå ikke er tatt ut, reguleres med lønnsveksten. Alderspensjon som allerede utbetales, reguleres derimot med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten.

Hvordan reguleres grunnbeløpet?

G-regulering er den årlige justeringen av grunnbeløpet. Folketrygdloven sier at reguleringen skal ha virkning fra 1. mai og være i samsvar med lønnsveksten.

1. Årets lønnsvekst anslås. Utgangspunktet er forventet lønnsutvikling i reguleringsåret. Regjeringens anslag i revidert nasjonalbudsjett brukes i beregningen.
2. Tidligere anslag korrigeres. Beregningen justeres for eventuelle forskjeller mellom forventet og faktisk lønnsutvikling de siste to årene.
3. Nytt grunnbeløp fastsettes. Den formelle fastsettelsen skjer ved forskrift. Etter folketrygdloven er myndigheten lagt til Kongen.
4. Reglene for hver ytelse avgjør virkningen. Forskrifter kan angi fra hvilket tidspunkt det nye grunnbeløpet får betydning for den enkelte ytelsen.

Reguleringen er knyttet til lønnsutviklingen, men er ikke det samme som rammen i årets lønnsoppgjør. Korreksjonene for tidligere år gjør at prosentene kan være forskjellige.

G følger heller ikke direkte prisveksten. Det er derfor nødvendig å skille mellom lønnsvekst, prisvekst og reguleringen av en bestemt pensjon eller trygdeytelse.

Hva bør du sjekke i et vedtak?

Når du leser et vedtak som bruker G, bør du kontrollere tre ting:

• Datoen: Hvilket grunnbeløp gjelder for beregningen?
• Begrepet: Brukes gjeldende G eller gjennomsnittlig G?
• Funksjonen: Er G en minstegrense, et tak på inntektsgrunnlaget eller en del av selve ytelsesberegningen?

En formulering som «opp til 6 G» er ikke nok til å finne utbetalingen. Du må også vite hvilken andel av inntekten ordningen dekker, og om andre vilkår eller reduksjoner gjelder.