Hva er fullmakt?

Hvem gir fullmakt, og hvem bruker den?

Den som gir tillatelsen, kalles fullmaktsgiverPersonen som gir en annen tillatelse til å handle på sine vegne.. Den som får tillatelsen, kalles fullmektig. Fullmakt kan for eksempel brukes når noen skal sende en søknad eller klage til Nav for deg, få innsyn i opplysninger eller hente reseptbelagte medisiner. Når fullmektigen inngår en avtale i ditt navn og innenfor fullmaktens grenser, blir du som utgangspunkt bundet av avtalen. Fullmakt er derfor mer enn en tillatelse til å hjelpe: Den kan gi en annen adgang til å påta deg rettigheter og plikter.

Hva bør fullmakten avklare?

En tydelig fullmakt bør angi hvem som gir den, hvem som får den, hvilke oppgaver den gjelder, og hvor lenge den varer. Tillatelse til å hente medisiner er ikke det samme som tillatelse til å håndtere økonomien din eller representere deg overfor Nav. Kravene til dokumentasjon avhenger av hva fullmakten skal brukes til. Hos Nav må en fullmektig som hovedregel vise skriftlig fullmakt; advokater er normalt unntatt. Bruk gjerne skjemaet eller den digitale løsningen til tjenesten du skal benytte.

Eksempel: Hente medisiner for andre

Et tenkt eksempel: Du gir en venn fullmakt til å hente reseptbelagte medisiner mens du er syk. Fullmakten gjelder denne oppgaven, ikke andre forhold. Apoteket må kunne kontrollere både tillatelsen og identiteten. Det finnes også en egen digital fullmakt på Helsenorge for henting av reseptvarerLegemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler som utleveres på resept. hos apotek som støtter løsningen. Les mer om fullmakt, legitimasjon og regler når du henter medisiner for andre.

Ikke forveksle med samtykke

Samtykke betyr at du tillater noe, for eksempel at taushetsbelagte opplysninger deles med en behandler. Det gir ikke nødvendigvis mottakeren rett til å handle på dine vegne. En fullmakt kan derimot gi rett til å fremme krav, klage eller føre dialog for deg. Det avgjørende er hvilke handlinger tillatelsen faktisk omfatter.