FNs sikkerhetsråd: vetorett, medlemmer og Norges perioder

• De faste medlemmene er USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike.
• Vedtak i realitetsspørsmål krever minst ni ja-stemmer og at ingen faste medlemmer stemmer nei.
• Å avstå fra å stemme er ikke det samme som å legge ned veto.
• Norge har én stemme når landet sitter i rådet, men ingen vetorett.

Hva er FNs sikkerhetsråd?

Sikkerhetsrådet er et av hovedorganene i FN. Oppgaven er å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Det innebærer både å arbeide for fredelige løsninger på konflikter og å beslutte tiltak når freden er truet.

Rådet skiller seg fra Generalforsamlingen, der alle FNs medlemsland er representert. Sikkerhetsrådet har bare 15 medlemmer, men kan fatte beslutninger som medlemsstatene er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre. Generalforsamlingens resolusjoner om fred og sikkerhet er som hovedregel anbefalinger.

Sikkerhetsrådet er heller ikke en forsvarsallianse som NATO. Det er et beslutningsorgan innenfor FN, med myndighet og begrensninger fastsatt i FN-paktenFN-pakten er traktaten som fastsetter FNs formål, organisering og medlemslandenes rettigheter og plikter..

Hvem er de faste og valgte medlemmene?

De fem faste medlemmene er:

• USA
• Russland
• Kina
• Storbritannia
• Frankrike

Disse landene beholder plassene sine uten å bli valgt på nytt. Særstillingen bygger på maktforholdene og kompromissene ved opprettelsen av FN etter andre verdenskrig.

De ti øvrige medlemmene velges av Generalforsamlingen for toårsperioder. Fem nye medlemmer velges hvert år, slik at halvparten av de valgte plassene skifter innehaver ved årsskiftet. Plassene er fordelt mellom geografiske grupper.

Et land må få to tredjedeler av stemmene fra de tilstedeværende og stemmegivende medlemmene i Generalforsamlingen for å bli valgt. Et valgt rådsmedlem kan ikke gjenvelges direkte til den neste perioden, men kan komme tilbake senere.

Hvordan virker vetoretten?

Hvert rådsmedlem har én stemme. I realitetsspørsmål, som sanksjoner eller mandat til en operasjon, må et forslag få minst ni ja-stemmer. I tillegg må ingen av de fem faste medlemmene stemme nei.

Et nei fra ett fast medlem er et veto. Det stanser forslaget selv om alle de andre 14 medlemmene stemmer ja. Et valgt medlem kan også stemme nei, men den stemmen har ikke samme blokkerende virkning.

Et fast medlem trenger derimot ikke stemme ja for at et forslag skal bli vedtatt. Landet kan avstå fra å stemme. Forslaget kan da vedtas hvis det får minst ni ja-stemmer og ingen andre faste medlemmer legger ned veto.

Gjelder veto i alle avstemninger?

Nei. Vedtak om prosedyre krever ni ja-stemmer, men de faste medlemmene har ikke vetorett i slike saker. Skillet mellom prosedyre og realitet er derfor viktig når man leser om en avstemning.

FN-paktens artikkel 27 har også en særregel: En part i en tvist skal avstå fra å stemme ved beslutninger etter kapittel VI om fredelig løsning av tvister og etter artikkel 52 nr. 3. Dette er ikke et generelt forbud mot at et land stemmer i alle saker som berører det.

Hva kan Sikkerhetsrådet bestemme?

FN-pakten gir rådet flere virkemidler. Det kan anbefale forhandlinger og andre fredelige løsninger. Når rådet fastslår at det foreligger en trussel mot freden, et fredsbrudd eller en angrepshandling, kan det beslutte tiltak etter kapittel VII.

• Sanksjoner: Tiltak uten militær maktbruk, som økonomiske restriksjoner, våpenembargoer eller begrensninger rettet mot bestemte personer og virksomheter.
• Fredsbevarende operasjoner: Opprettelse av operasjoner og fastsettelse av mandatet, altså oppgavene og rammene for arbeidet.
• Militær maktbruk: FullmaktTillatelse til at en annen person kan handle på dine vegne innenfor et bestemt område. til å bruke makt når rådet vurderer at tiltak uten militær maktbruk ikke er tilstrekkelige.

FN har ikke en egen stående hær. Militært personell og politi til fredsbevarende operasjoner stilles til rådighet av medlemslandene. Et vedtak må derfor følges opp med personell, finansiering og praktisk gjennomføring.

Ikke alle formuleringer i en sikkerhetsrådsresolusjon er bindende på samme måte. Rådet kan både gi anbefalinger og fatte bindende beslutninger. Ordlyden, sammenhengen og grunnlaget i FN-pakten er avgjørende for hva medlemsstatene er forpliktet til å gjøre.

Når har Norge sittet i Sikkerhetsrådet?

Norge har hatt fem perioder som valgt medlem. Den siste begynte 1. januar 2021 og sluttet 31. desember 2022.

I den siste perioden arbeidet Norge blant annet med fredsdiplomatiDiplomatisk arbeid for å forebygge, begrense eller avslutte væpnet konflikt gjennom kontakt, dialog og forhandlinger., beskyttelse av sivile, kvinner, fred og sikkerhet samt klima og sikkerhet. Respekt for folkeretten var et gjennomgående mål.

Et konkret eksempel er resolusjon 2601 om beskyttelse av utdanning i væpnet konflikt. Norge og Niger tok initiativ til teksten og ledet forhandlingene. Den ble vedtatt enstemmig 29. oktober 2021.

Det er regjeringen som fører Norges utenrikspolitikkStatens mål, beslutninger og virkemidler i forholdet til andre land og internasjonale organisasjoner., og arbeidet i rådet skjer gjennom norske diplomater og politiske representanter. Plassen tilhører staten Norge, ikke et bestemt parti eller en enkelt politiker.

Hvor mye innflytelse har et land uten veto?

De valgte medlemmene kan ikke overstyre et veto. Men de deltar i forhandlingene, foreslår tekster og stemmer over vedtak. Siden et forslag trenger ni ja-stemmer, er de fem faste medlemmene aldri nok til å vedta det alene.

Innflytelsen handler derfor også om å finne formuleringer som flere land kan støtte, samarbeide på tvers av grupper og lede arbeidet med bestemte saker. Norges arbeid med utdanningsresolusjonen viser en slik rolle. Det betyr ikke at et lite land kan få gjennomslag uavhengig av stormaktenes interesser.

Norges plass i rådet er én del av Norges internasjonale samarbeid. Utenfor rådet fortsetter Norge å delta i FN, men har ikke stemmerettRetten til å avgi stemme ved et valg når vilkårene om blant annet alder, statsborgerskap og registrert bosted er oppfylt. i Sikkerhetsrådet.

Hvorfor er det vanskelig å endre vetoretten?

Vetoretten er innebygd i FN-pakten. En formell endring krever at to tredjedeler av Generalforsamlingens medlemmer vedtar den, og at to tredjedeler av FNs medlemsstater ratifiserer den. Alle de fem faste medlemmene må være blant landene som ratifiserer.

Det betyr at vetoretten ikke kan fjernes gjennom et vanlig flertallsvedtak. De landene som har særretten, må selv godta en paktendring som begrenser eller fjerner den.