Skattelistene: når de kommer og hvordan du søker

• Per 1. oktober 2026 er skattelistene for 2025 ennå ikke publisert.
• Du må være minst 16 år for å søke.
• Du kan åpne opplysninger om inntil 500 personer per kalendermåned.
• Du kan ikke reservere deg, men loven unntar enkelte grupper.

Når kommer skattelistene for 2025?

Publiseringsdatoen er 2. desember 2026. Et publiseringsklokkeslett er ikke verifisert per 1. oktober 2026.

Årstallet viser til inntektsåret, ikke året listene blir tilgjengelige. Skattelistene for 2025 gjelder altså inntekt, formue og skatt for 2025, selv om de publiseres i 2026.

Skattelistene er noe annet enn ditt eget skatteoppgjør med restskatt eller penger til gode. Skatteoppgjøret kommer når skattemeldingen er ferdig behandlet. De fleste får det mellom april og juni, mens noen må vente til høsten. Du trenger derfor ikke vente på skattelistene for å få vite resultatet av din egen skatteberegning.

Hvordan søker du i skattelistene?

1. Åpne søketjenesten. Gå til Skatteetatens søk i skattelistene.
2. Logg inn med ID-porten. Bruk din egen elektroniske ID, for eksempel BankID. Innloggingen identifiserer deg som søker.
3. Finn riktig person. Søk etter navnet og kontroller opplysningene i trefflisten, særlig hvis flere har samme navn.
4. Åpne skatteopplysningene. Når du klikker på personen for å lese tallene, teller det som en visning. Personen kan se oppslaget i søkehistorikken.

Grensen er 500 personvisninger per kalendermåned, ikke 500 søk etter navn. En treffliste teller ikke som en visning før du åpner en persons skatteopplysninger. Kvoten nullstilles den første i neste måned.

Du kan også søke etter bedrifter. Bedriftsoppslag har ingen tilsvarende visningsgrense, og søket blir ikke synlig for bedriften.

Hva viser tallene?

I tillegg til de økonomiske tallene inneholder listene navn, fødselsår, postnummer, poststed og skattekommune. For bedrifter vises organisasjonsnummer i stedet for fødselsår. Full fødselsdato og gateadresse står ikke i listene.

Inntekt er ikke det samme som lønn

Alminnelig inntektNettoinntekten som beregnes av skattepliktige inntekter etter fradrag, og som danner grunnlag for skatt på alminnelig inntekt. bygger på skattepliktige inntekter minus fradrag. Tallet kan derfor omfatte mer enn lønn, samtidig som fradrag gjør det lavere enn de samlede inntektene. Det er heller ikke et mål på hva personen sitter igjen med etter skatt. Skillet mellom skattepliktige og skattefrie inntekter gjelder også spillgevinster – et tema som blant annet tas opp på sider om skattefrie casinogevinster.

Skattelisten tar ikke med enkelte skattemessige tillegg og oppjusteringer knyttet til blant annet aksjeinntekter. Inntektstallet kan dermed ikke uten videre brukes til å regne ut skatten eller sammenligne lønnen til to personer.

Formue er en skattemessig verdi

Nettoformuen bygger på skattereglenes verdsetting av eiendelene og fradrag for gjeld. Verdsettingsrabatter kan gjøre verdien lavere enn markedsverdien. En bolig og en bankkonto behandles derfor ikke nødvendigvis likt når formuen beregnes.

Listene viser ikke hver eiendel eller hvert lån separat. En lav nettoformue betyr derfor ikke nødvendigvis at personen eier lite. Se forklaringen av formuesskatt og skattemessig verdsetting for hvordan dette fungerer.

Skatt er ikke restskatt

Fastsatt skatt er skatten som er beregnet for året. RestskattSkatt du må betale fordi innbetalingene for inntektsåret var lavere enn den beregnede skatten. og penger til gode avhenger også av hvor mye som allerede er betalt gjennom skattetrekk eller forskuddsskatt. Disse beløpene fremgår av skatteoppgjøret, ikke skattelisten.

Hvem har søkt på meg?

Logg inn i søketjenesten og velg søkehistorikk. Der ser du navn, fødselsår, postnummer og poststed på den som har lest opplysningene dine, samt tidspunktet for oppslaget. Historikken oppdateres én gang i timen.

Hva slags tilgang har pressen?

Presseorganer som omfattes av medieansvarsloven, kan søke om å få fullstendige elektroniske skattelister til journalistisk arbeid. Ansvarlig redaktør må stå bak søknaden eller signere avtalen som følger den.

Oppslag i medienes utleverte datasett vises ikke i din personlige søkehistorikk hos Skatteetaten. Historikken gir derfor ikke en fullstendig oversikt over hvem som kan ha undersøkt tallene dine.

Presseavtalen gir ikke adgang til å gjøre de mottatte personlistene tilgjengelige som en åpen søketjeneste eller dele dem videre. Mediene kan bruke opplysningene som grunnlag for journalistikk, men må følge avtalevilkårene. Ved publisering gjelder også pressens etiske regler i Vær Varsom-plakaten.

Kan du reservere deg eller få opplysningene fjernet?

Du kan ikke reservere deg mot skattelistene, verken i den offentlige søketjenesten eller i listene pressen får utlevert. Loven unntar likevel blant annet personer med sperret adresse, avdøde, personer uten fast bopel og personer som var 17 år eller yngre ved inntektsårets slutt. Opplysninger som kan røpe et klientforhold, skal heller ikke stå der.

Unntakene er ikke en valgfri reservasjonsordning. Aldersgrensene gjelder dessuten forskjellige ting: Du kan søke fra du er 16 år, men personer som var under 18 ved inntektsårets slutt, skal ikke stå i personlisten.

Hvorfor er skattelistene offentlige?

Formålet er å gi samfunnet mulighet til å kontrollere skattefastsettingen, både generelt og for enkeltpersoner og grupper. Offentligheten gjelder bestemte opplysninger, ikke hele skattemeldingen.

Personlistene ligger tilgjengelige på Skatteetatens nettsted i ett år og oppdateres vanligvis fire ganger i løpet av perioden. Tall kan endres etter rettelser, klager eller kontroll. En eldre nyhetsartikkel kan derfor gjengi andre tall enn dem som senere står i søketjenesten. Å sjekke inntektsår og tidspunkt er en del av god kildekritikk når du leser økonomiske opplysninger.