Hva er dissens?

Hva er dommerne uenige om?

Uenigheten kan gjelde hvordan en lov skal tolkes, eller hvilket resultat retten skal komme til. Dommerne kan også være enige om utfallet, men begrunne det forskjellig. Da gjelder uenigheten begrunnelsen, ikke resultatet. Å dissentere betyr å gi uttrykk for et avvikende standpunkt. I sivile saker skal avgjørelsen opplyse hvem som er uenig, og hvilke punkter uenigheten gjelder. Dermed kan leseren se både flertallets vurdering og det alternative synet.

Hva betyr «dissens 3–2»?

I Høyesterett behandles saker i avdeling normalt av fem dommere. Når en nyhet omtaler en dom med dissens 3–2 om resultatet, betyr det at tre dommere støtter utfallet, mens to ville kommet til et annet resultat. Flertallets standpunkt avgjør saken. Tenkt eksempel: Tre dommere mener at et erstatningskrav skal tas til følge, mens to mener at kravet skal avslås. Kravet tas da til følge, og mindretallets begrunnelse fremgår av dommen.

Hvorfor omtales dissens i nyhetene?

En dissens synliggjør at dommerne vurderer et spørsmål forskjellig. I Høyesterett er dette særlig relevant fordi retten avklarer rettsspørsmål som kan få betydning utover den enkelte saken. Mindretallets begrunnelse viser hvilke motargumenter flertallet ikke har sluttet seg til. Stemmetallet alene forteller likevel ikke hva uenigheten handler om. For å forstå en omtale av «dissens» må du derfor undersøke om dommerne var uenige om hele utfallet, ett delspørsmål eller bare begrunnelsen.

Ikke forveksle med anke

Dissens beskriver uenighet innad i retten. En anke er derimot en parts forsøk på å få en avgjørelse overprøvd. At en part er misfornøyd med dommen, er ikke dissens. En dom kan også ankes selv om dommerne var enstemmige. Begrepene sier altså noe om to forskjellige forhold: dommernes standpunkter og partenes bruk av rettsmidler.