Forvaring: tidsramme, minstetid og forlengelse forklart

• Forvaring krever både et kvalifiserende lovbrudd og fare for ny, alvorlig kriminalitet.
• Tidsrammen er ikke en garanti for løslatelse ved utløpet.
• Minstetiden angir når prøveløslatelse tidligst kan skje, ikke når den dømte skal løslates.
• Forlengelse avgjøres av retten, ikke av fengselet.

Hva er forskjellen mellom forvaring og fengselsstraff?

Ved ordinær fengselsstraff fastsetter retten en bestemt straffetid. Den kan ikke forlenges bare fordi den dømte fortsatt vurderes som farlig. Forvaring har derimot en tidsramme som retten kan forlenge når lovens vilkår fortsatt er oppfylt.

Formålet med forvaring er særlig å beskytte samfunnet mot ny, alvorlig kriminalitet. Samtidig skal gjennomføringen gi den dømte mulighet til å endre atferd og vende tilbake til samfunnet. Forvaring er altså straff, men med et særskilt krav om samfunnsvern og individuell tilrettelegging.

Du finner de andre reaksjonene i oversikten over straffereaksjoner i Norge.

Hvem kan dømmes til forvaring?

Vilkårene står i straffeloven § 40. Forvaring kan ikke brukes bare fordi et lovbrudd er grovt eller har skapt sterke reaksjoner. Vanlig fengselsstraff må være utilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet.

Den tiltalte må dessuten finnes skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå et voldslovbrudd, seksuallovbrudd, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller et annet lovbrudd som krenker eller setter disse rettsgodene i fare.

Ved et alvorlig lovbrudd må det foreligge en nærliggende fare for at personen på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd av denne typen. Tidligere alvorlige handlinger er relevante, men det er ikke et absolutt krav at personen har begått slike handlinger før.

Ved et mindre alvorlig lovbrudd er vilkårene strengere: Personen må tidligere ha begått eller forsøkt et alvorlig lovbrudd av den aktuelle typen, det må antas å være en nær sammenheng mellom handlingene, og faren for et nytt alvorlig lovbrudd må være særlig nærliggende.

Hvordan vurderes gjentakelsesfaren?

Retten skal se lovbruddet i sammenheng med blant annet personens atferd og sosiale og personlige funksjonsevne. Før en forvaringsdom skal det foretas en personundersøkelse. Retten kan bestemme at en rettspsykiatrisk undersøkelse skal gjennomføres i stedet for eller i tillegg til denne.

Det er retten som avgjør om vilkårene er oppfylt. Undersøkelser og sakkyndige vurderinger er del av beslutningsgrunnlaget, ikke selve avgjørelsen. Se hvordan dette inngår i en straffesak fra etterforskning til dom.

Hva betyr tidsrammen?

Tidsrammen er varigheten retten fastsetter i forvaringsdommen, før en eventuell senere forlengelse. Etter straffeloven § 43 bør den vanligvis ikke overstige 15 år. Den ordinære øvre grensen er 21 år.

For lovbrudd med en strafferammeLovens grenser for hvilken straff som kan ilegges for et bestemt lovbrudd. på fengsel inntil 30 år kan retten fastsette en tidsramme på inntil 30 år. Dette er et særskilt unntak, ikke den alminnelige grensen for alle forvaringsdommer.

Hvis tidsrammen utløper uten at forvaringen blir forlenget, opphører reaksjonen. Fengselet kan ikke på egen hånd legge nye år til dommen.

Hva betyr minstetid?

Minstetiden er perioden som må være gjennomført før den dømte kan løslates på prøve. Retten bør fastsette en minstetid, men loven krever ikke at alle forvaringsdommer har det.

• Minstetiden kan som hovedregel ikke overstige 10 år.
• Ved en tidsramme over 15 år kan minstetiden være inntil 14 år.
• Ved en tidsramme over 21 år kan minstetiden være inntil 20 år.

Tid i varetektsfengsling skal trekkes fra både tidsrammen og en eventuell minstetid. Tidspunktene må derfor beregnes ut fra dommen og varetektsfradraget, ikke bare datoen dommen ble avsagt.

Hvordan kan forvaringen forlenges?

Forlengelse krever en ny rettslig behandling. Det må fortsatt foreligge en kvalifisert fare for gjentakelse som gir grunnlag for videre forvaring.

1. Påtalemyndigheten reiser sak. Saken må reises ved tingretten senest tre måneder før forvaringstiden utløper.
2. Retten vurderer fortsatt forvaring. Spørsmålet er om vilkårene fortsatt er oppfylt, med utgangspunkt i situasjonen ved den nye behandlingen.
3. Retten avsier dom. Tidsrammen kan forlenges med inntil fem år om gangen.

Det er ingen øvre grense for antall forlengelser. Men hver forlengelse må ha et rettslig grunnlag; den skjer ikke automatisk. Mer om rettens rolle finner du i forklaringen av tingretten og de øvrige domstolene.

Hvordan skjer prøveløslatelse?

Prøveløslatelse kan skje før tidsrammen utløper, men ikke før en fastsatt minstetid er gjennomført. Vurderingen gjelder blant annet gjentakelsesfaren og om et konkret opplegg med kontroll og oppfølging gjør løslatelse forsvarlig.

Når den dømte eller kriminalomsorgen begjærer prøveløslatelse, fremmer påtalemyndigheten saken for tingretten, som avgjør den ved dom. Dersom påtalemyndigheten samtykker, kan kriminalomsorgen beslutte prøveløslatelse.

Prøvetiden skal være fra ett til fem år. Det kan settes vilkår om oppfølging fra kriminalomsorgen. Under særlige vilkår kan retten også kreve opphold i institusjon eller kommunal boenhet. Prøveløslatelse betyr derfor ikke nødvendigvis et liv uten kontroll eller begrensninger.

Hva skal skje under soningen?

Forvaringen skal tilpasses den enkeltes behov og gi mulighet for endring. Arbeidstrening, undervisning og programmer rettet mot atferd og lovbrudd kan inngå. Innenfor forsvarlige sikkerhetsrammer skal gjennomføringen legge til rette for gradvis tilbakeføring til samfunnet.

Hensynet til samfunnsvernet står samtidig sentralt. At en person har deltatt i tiltak, avgjør ikke alene om prøveløslatelse er forsvarlig.