Hopp til innhold
Ordbok · Økonomi

Hva er nåverdi?

Nåverdi er verdien av en fremtidig betaling regnet om til dagens verdi ved hjelp av en rente. Beregningen gjør det mulig å sammenligne beløp som betales eller mottas på ulike tidspunkter.

Hvorfor regner vi om til nåverdi?

Penger du har i dag, kan plasseres og gi avkastning før en fremtidig betaling forfaller. Derfor er ikke 10 000 kroner i dag og 10 000 kroner om fem år økonomisk likeverdige. Omregningen kalles diskontering, og renten som brukes, kalles diskonteringsrente eller kalkulasjonsrente. Med positiv rente blir nåverdien lavere jo lenger frem i tid betalingen kommer. En høyere rente gir også lavere nåverdi. Vanligvis regner man tilbake til i dag, men et annet felles sammenligningstidspunkt kan også brukes.

Et enkelt regneeksempel

Anta at du skal motta 10 500 kroner om ett år, og at diskonteringsrenten er 5 prosent per år. Nåverdien blir 10 500 / 1,05 = 10 000 kroner. Forklaringen er at 10 000 kroner plassert til 5 prosent rente ville vokst til 10 500 kroner på ett år. Eksemplet ser bort fra skatt, gebyrer og usikkerhet. For en betaling om flere år deler du beløpet på (1 + rente) opphøyd i antall år, med renten skrevet som desimaltall. Har du flere betalinger, beregnes nåverdien av hver betaling før verdiene summeres.

Hvordan brukes begrepet i nyhetene?

Nåverdi brukes når investeringer og offentlige prosjekter vurderes. Kostnader kan komme tidlig, mens inntekter eller nytte kommer mange år senere. Diskontering gjør disse størrelsene sammenlignbare. Renten som velges, kan få stor betydning for resultatet. Nåverdi bygger på forutsetninger om fremtidige beløp og er ikke en garanti for hva man faktisk vil motta. Les også om nominell og effektiv rente for å forstå ulike måter å oppgi renter på.

Ikke forveksle med netto nåverdi

Netto nåverdi er nåverdien av inntekter eller nytte minus nåverdien av kostnadene. Positiv netto nåverdi betyr at de beregnede inntektene eller nyttevirkningene overstiger kostnadene. I offentlige analyser må også virkninger som ikke er verdsatt i kroner, vurderes.

Kilder

  1. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring: Veileder i samfunnsøkonomiske analyser – Vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
  2. Finansdepartementet: NOU 2012: 16 – Samfunnsøkonomiske analyser, kapittel 5.

Brukt i disse forklaringene