Hopp til innhold
Ordbok · Lov og rett

Hva er henleggelse?

Henleggelse er en beslutning fra påtalemyndigheten om å avslutte strafforfølgningen av et forhold uten å føre det videre for retten. Saken kan henlegges både før etterforskning starter og etter at den er gjennomført.

Hvorfor blir saker henlagt?

En sak kan henlegges fordi bevisene ikke er tilstrekkelige, fordi handlingen ikke er straffbar, eller fordi et mulig straffansvar er foreldet. «Henlagt på grunn av bevisets stilling» betyr at bevisene ikke gir tilstrekkelig grunnlag for strafforfølgning. Begrunnelsen sier ikke hvor sterk mistanken er. «Intet straffbart forhold anses bevist» brukes når bevisene med særlig styrke taler mot at et straffbart forhold har skjedd. Enkelte saker kan også henlegges av kapasitetshensyn, men adgangen er begrenset. Henleggelse er dermed ikke én bestemt vurdering av hva som har skjedd; begrunnelsen må leses sammen med avgjørelsen.

Hva betyr henleggelse i nyhetene?

Når en sak omtales som henlagt, bør du se etter hvilke forhold og personer avgjørelsen gjelder. Henleggelse overfor én person betyr ikke nødvendigvis at hele etterforskningen er avsluttet. Andre personer eller forhold kan fortsatt undersøkes. En sak som bare ligger ubehandlet eller er stilt i bero, er heller ikke automatisk henlagt. Henleggelse er en formell avgjørelse. Se sammenhengen i Straffesak steg for steg: fra anmeldelse til dom.

Ikke det samme som frifinnelse

Henleggelse besluttes av påtalemyndighetenOffentlige jurister som leder strafforfølgningen, treffer påtalevedtak og fører straffesaker for retten., mens frifinnelse er en avgjørelse fra domstolen. En henleggelse fastslår ikke at den anmeldte er skyldig. Den betyr heller ikke i seg selv at anmeldelsen var falsk. En henlagt sak kan i visse tilfeller tas opp igjen, blant annet dersom nye bevis kommer frem, men loven setter grenser for dette. Les også om forskjellen mellom mistenkt, siktet og tiltalt.

Kan henleggelsen påklages?

Fornærmede og andre med rettslig klageinteresseEn tilknytning til saken som gir andre enn sakens parter rett til å klage på et forvaltningsvedtak. kan normalt klage. Fristen er vanligvis tre uker fra meldingen om henleggelsen kom frem. Klagen sendes til instansen som henla saken. Ved henleggelse i politiet er statsadvokaten normalt klageinstansOrganet som behandler en klage på et vedtak etter at organet som fattet vedtaket, har vurdert saken på nytt.. Dette er en klage over en påtaleavgjørelse, ikke en ankeEt rettsmiddel som brukes for å få en rettsavgjørelse overprøvd av en høyere domstol. over en dom. Riksadvokatens vedtak og klageinstansens avgjørelse i klagesaken kan ikke påklages.

Kilder

  1. Riksadvokaten: Rundskriv nr. 2/2025 – Henleggelse av straffesaker
  2. Lovdata: Straffeprosessloven, særlig §§ 59 a, 62 a og 74
  3. Politiet: Klage på, eller melde tilsette i politiet

Brukt i disse forklaringene