Vold i nære relasjoner: hva loven sier og hvor du får hjelp

• Psykisk mishandling kan være straffbar uten slag eller synlige skader.
• Du kan be om hjelp selv om du er usikker på hva du har opplevd.
• Krisesentre hjelper kvinner, menn og barn, også uten at du bor der.
• Besøksforbud og kontaktforbud er forskjellige rettslige tiltak.

Hvor får du hjelp nå?

Du trenger ikke finne riktig lovparagraf før du tar kontakt. Beskriv hva som har skjedd, om du er redd, og om barn er berørt.

Krisesenter: beskyttelse, samtaler og et trygt sted å bo

Krisesentertilbudet er for kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Det er gratis, og du trenger ikke henvisning fra lege eller andre. Sentrene tilbyr et trygt, midlertidig botilbud, men har også et dagtilbud for dem som ikke trenger eller ønsker å bo der.

Du kan kontakte et krisesenter også ved psykisk vold, når du er usikker på situasjonen, eller når du trenger råd uten å være i akutt fare. Be om hjelp til å vurdere sikkerheten din og hvilke tiltak som passer.

Helsehjelp og seksuelle overgrep

Fastlegen kan være en samtalepartner og hjelpe deg videre. Ved seksuelle overgrep kan du oppsøke et overgrepsmottak. Tilbudet er gratis, døgnåpent og krever ikke henvisning. Du får hjelp uavhengig av om du ønsker å anmelde.

Hva regnes som vold i nære relasjoner?

Begrepet brukes om vold og overgrep fra personer som står den utsatte nær, for eksempel en partner, tidligere partner, forelder eller et voksent barn. Vold kan ta flere former samtidig:

• Fysisk vold: slag, spark, dytting, fastholding eller kvelertak.
• Psykisk vold: trusler, ydmykelser, skremming og handlinger som kontrollerer eller isolerer.
• Seksuell vold: seksuelle handlinger eller overgrep uten frivillig deltakelse.
• Økonomisk vold: kontroll som hindrer deg i å disponere egne penger eller gjør deg økonomisk avhengig.
• Materiell vold: ødeleggelse av ting, for eksempel brukt til å skremme eller true.

Det brede begrepet «vold i nære relasjoner» er ikke helt det samme som lovbruddet «mishandling i nære relasjoner». Straff etter § 282 krever både en relasjon som omfattes av bestemmelsen, og handlinger som oppfyller terskelen for mishandling.

Hva er tegn på psykisk vold?

Psykisk vold handler ofte om et mønster av kontroll, nedvurdering og frykt. Det kan være vanskelig å gjenkjenne når krenkelsene kommer gradvis eller veksler med gode perioder.

Tegn som gir grunn til å søke råd, kan være at:

• du stadig tilpasser deg for å unngå den andres reaksjon
• du føler deg overvåket eller må gjøre rede for hvor du er
• den andre prøver å begrense kontakten din med venner og familie
• du jevnlig blir ydmyket, latterliggjort eller nedvurdert
• du blir truet eller presset til å gjøre noe mot din vilje.

Dette er ikke en sjekkliste som avgjør om et lovbrudd har skjedd. Ett eller flere tegn kan likevel være nok til å ta kontakt med et hjelpetilbud. Du trenger ikke vente på fysisk vold.

Hvor går grensen mellom konflikt og straffbar mishandling?

Uenighet, en sårende kommentar eller kritikk er ikke automatisk straffbar mishandling. Samtidig kan handlinger som virker mindre alvorlige hver for seg, inngå i et alvorlig mønster når de ses samlet.

Ved psykisk mishandling er det sentralt om krenkelsene skaper vedvarende utrygghet og frykt for nye krenkelser. Ikke enhver kritikkverdig eller gjentakende atferd når lovens terskel. Den konkrete vurderingen må ta hensyn til handlingenes innhold, sammenheng og alvor.

Hva sier straffeloven §§ 282–283?

§ 282 omfatter alvorlig eller gjentatt mishandling gjennom blant annet vold, trusler, tvang og frihetsberøvelse. Relasjonene som omfattes, er:

• nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer
• egne etterkommere og etterkommere av nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer
• egne foreldre, besteforeldre og andre slektninger i rett oppstigende linje
• personer i samme husstand
• personer gjerningspersonen har omsorg for.

Ikke alle familie- eller kjæresteforhold faller automatisk innenfor denne listen. Handlinger utenfor § 282 kan likevel være straffbare etter andre bestemmelser.

Ved vurderingen av grov mishandling veier blant annet betydelig skade eller død, varighet, særlig smertefull behandling og om den utsatte var forsvarsløs.

Strafferammen er ikke en normalstraff. Den konkrete reaksjonen fastsettes i den enkelte saken. Les mer om straffereaksjonene i Norge.

Hva er forskjellen på besøksforbud og kontaktforbud?

Begge tiltakene kan beskytte mot at en person oppsøker, forfølger eller kontakter deg. Den konkrete ordlyden i forbudet bestemmer hva personen ikke har lov til å gjøre.

• Besøksforbud kan ilegges av påtalemyndighetenOffentlige jurister som leder strafforfølgningen, treffer påtalevedtak og fører straffesaker for retten. i politiet som et forebyggende beskyttelsestiltak.
• Kontaktforbud ilegges av domstolen som en strafferettslig reaksjon.

Spør politiet om beskyttelse hvis du er redd for nye handlinger. En mobil voldsalarm kan være aktuelt etter en politifaglig vurdering; du trenger ikke anmelde for at politiet skal kunne vurdere dette tiltaket.

Omvendt voldsalarm er elektronisk kontrollKontroll med teknisk utstyr, blant annet fotlenke, som kan brukes når fengselsstraff gjennomføres utenfor fengsel. av personen som har fått besøks- eller kontaktforbud. En fotlenke varsler politiet ved blant annet brudd på en geografisk forbudssone. Det er altså ikke den utsatte som bærer denne alarmen.

Hva skjer hvis du anmelder?

Kontakt politiet for å få veiledning om anmeldelse. Fortell om både enkelthendelser og mønsteret over tid, og si fra om trusler og behov for beskyttelse. Du kan lese om gangen fra anmeldelse til eventuell dom.

Du kan ha rett til bistandsadvokat og juridisk rådgivning. Spør politiet om hvilke rettigheter som gjelder i saken din. Bistandsadvokatordningen må skilles fra de generelle ordningene for fri rettshjelp.

Hva hvis barn opplever vold hjemme?

Barn trenger hjelp også når volden er rettet mot en annen i familien. Bekymring for barn som blir utsatt for vold eller er vitne til vold, kan tas opp med barnevernet eller politiet.

Barn og unge kan selv ringe Alarmtelefonen på 116 111. Voksne kan også ringe for råd ved bekymring. Tjenesten er gratis og døgnåpen, og du kan henvende deg anonymt. Ved akutt fare skal du ringe 112.